Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

8. januar 2018

Helsepersonelloven endret – Også søsken skal behandles som pårørende

Barn på en stein i skogen.
Mindreårige søsken likestilles med mindreårige barn av pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Helsepersonell har nå plikt til å ivareta mindreårige søsken til pasienter. Mindreårige som etterlatte er også omfattet av loven.

Stortinget vedtok i fjor at søsken som pårørende og barn som etterlatte skal sidestilles med barn som pårørende i Helsepersonelloven. Endringene i Helsepersonelloven trådte i kraft 1. januar 2018.

Helsepersonell har nå plikt til å forsøke å avklare om pasienter har mindreårige barn eller søsken, og hvilket informasjons- eller oppfølgingsbehov disse har. Dette gjelder helsepersonell som har pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade.

Mange har nok ivaretatt søsken og barn som etterlatte allerede, men nå kreves dette også formelt i lovverket. Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende har blitt utvidet til også å omfatte søsken. I tillegg er det en ny paragraf 10 b som omfatter etterlatte barn.

Aktuelle lenker:

Helsepersonellovens paragraf 10 a om barn som pårørende (endret)

Helsepersonellovens paragraf 10 b om barn som etterlatte (ny)

Last ned hele lovendringen

Aktuelle søkeord: barn, foreldre, søsken, rus, rusomsorg, psykisk sykdom, helsepersonell, helsepersonelloven, lovverk

Les om nye behandlinger i psykiatri i Helsebibliotekets oppslagsverk

ungdom som ser gjennom avisa
Flere nye behandlinger er lovende men ikke innført enda. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge kapitler for nye metoder og behandlinger – tilbud som kan bli praksis i årene som kommer. 

I Best Practice finner du disse nye behandlingene under hver enkelt diagnose. Under panikklidelse finnes for eksempel et kapittel kalt Emerging. Dette er behandlinger som kan komme i bruk i løpet av noen år. «Emerging» er behandlinger som har blitt testet på mennesker, men som ikke ennå anses for å være grundig nok dokumentert til å bli anbefalt som behandling. Alt etter hva fremtidig forskning viser så kan disse behandlingene bli vanlige, eller forkastet i fremtiden.

  • Bulimi: «Stepped care» (trinnvis behandling): Stepped care er vist å være mer effektivt enn kognitiv atferdsbehandling alene.
  • Depresjon hos barn: Transkraniell magnetisk stimulering (rTMS) ser ut til å kunne være en sikker og effektiv behandling mot depresjon hos ungdom.

I UpToDate finner du inngangen til nye behandlinger på toppnivå. På www.uptodate.com ser du i menyen oppe til høyre What’s new og under det igjen What’s new in psychiatry. I desember 2017 skriver tjenesten om metylfenidat:

  • Metylfenidat for apati hos pasienter med Alzheimer: Metylfenidat er vist å gi bedre apati-skår

UpToDate har også en tjeneste for de aller viktigste nyhetene, de som endrer praksis. Under Practice Changing Updates, psykiatri finner du (desember 2017):

  • For pasienter med mild til moderat behandlingsresistent alvorlig depresjon, foreslår vi å forsterke det opprinnelige antidepressivumet med et legemiddel til, eventuelt psykoterapi, istedenfor å bytte antidepressivum eller gå over fra farmakoterapi til psykoterapi.

Aktuelle lenker:

Emerging treatments for panic disorders (Best Practice)

What’s new in psychiatry (UpToDate)

 

 

 

Må tørre å gi borderlinediagnose til unge (rop.no)

ungdom som sitter alene
En diagnose vil gjøre det lettere å hjelpe, ifølge Carla Sharp. Ill.foto: Colourbox.

– Vi svikter våre unge pasienter hvis vi ikke tør gi dem borderlinediagnosen når de oppfyller kriteriene. Med riktig diagnose kan de få riktig behandling, fastslår professor Carla Sharp.

Er borderline personlighetsforstyrrelse (BPD) hos ungdom lidelsen «som ikke våger si sitt navn», undret Carla Sharp, psykologiprofessor ved Universitetet i Texas, da hun deltok på Schizofrenidagene i Stavanger i november.

Mye kan tyde på det. Flere studier har vist at borderline underdiagnostiseres hos tenåringer. En nederlandsk undersøkelse blant nesten 600 psykologer viste at rundt 60 prosent av psykologene mente at personlighetsforstyrrelser kan opptre hos unge. Likevel var det kun 8,7 prosent som hadde diagnostisert personlighetsforstyrrelser hos sine unge pasienter. En amerikansk studie har vist at blant ungdom i psykiatrisk behandling hadde kun 28 prosent av ungdommen fått diagnosen BPD, mens hele 75 prosent møtte diagnosekriteriene.

Da professor Sharp tok en (svært) uhøytidelig kartlegging av villigheten blant de mange hundre deltakerne på Schizofrenidagene til å gi BPD-diagnosen til ungdom, viste håndsopprekkingen tydelig at dét er noe man kvier seg for. Hvorfor?

Les hele artikkelen her: Må tørre å gi borderlinediagnose til unge (rop.no)

Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Marihuanarøyking
Det er uklart om sentralstimulerende midler bør gis for ADHD hos rusavhengige, ifølge RELIS. Ill.foto: Cabezonication, istockphoto.

Relis har nylig fått spørsmål om bruk av sentralstimulerende legemidler til rusavhengige pasienter med ADHD. Kan denne pasientgruppen behandles med sentralstimulerende legemidler eller ikke?

Det er mye som ikke er avklart når det gjelder behandling av pasienter med ADHD som også bruker rusmidler («persons with substance use disorder»). I utgangspunktet bør disse pasientene ikke behandles med sentralstimulerende legemidler, blant annet fordi flere av dem har et misbrukspotensiale og er uheldige å bruke i kombinasjon med annet misbruk. Selv om atomoksetin er foretrukket førstevalg til denne pasientgruppen, behandles likevel flere av pasientene med sentralstimulerende medikamenter. Ofte er dette fordi andre gode alternativer ikke foreligger. Ved bruk av sentralstimulerende midler bør hjertefunksjonen monitoreres jevnlig, dette er spesielt viktig der det i tillegg foreligger sidemisbruk med andre stoffer som kan påvirke hjertet.

Les hele artikkelen her: Bruk av sentralstimulerende medikamenter til rusavhengige med ADHD (relis.no)

Kronisk suicidal? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Det er bare selvmordstanker som kan være kroniske. Selvmordsplaner, forberedelse og forsøk finner bare sted noen få ganger. Ill.foto: KateLeigh, iStockphoto

«Kronisk suicidal» og «kronisk suicidalitet» er uklare begreper som etter vår mening ikke bør brukes.

Av Øivind Ekeberg og Erlend Hem

Disse to uttrykkene er nokså nye. Nils Retterstøl ga en definisjon i boken Selvmord fra 1995: «De ‘kronisk suicidale’ er en gruppe mennesker som over lengre tid tar livet av seg ved sitt levesett: våghalsene som stadig tar risikoer og opplever den ene ulykken etter den andre («accident proneness»), alkohol- og medikamentmisbrukere som i det lange løp forkorter sitt liv med mange år, og også mennesker som forsømmer å la seg behandle for sine legemlige lidelser. Til de «kronisk suicidale» regnes også de mennesker som løser sine konflikter og kriser ved selvmordsforsøk og legges inn i sykehusavdelinger og til dels setter behandlernes tålmodighet på prøve». Denne definisjonen er vid, omfatter mange grupper og blir dermed lite presis.

Også i de nasjonale retningslinjene for forebygging av selvmord i psykisk helsevern er «kronisk suicidalitet» beskrevet: «Hos noen få pasienter kan selvmordstanker og planer være mer eller mindre konstante. Disse kan i tillegg ha et repeterende selvdestruktivt handlingsmønster, gjerne med selvskading og/eller selvmordsforsøk». Her omtales en annen gruppe enn hos Retterstøl.

Ifølge retningslinjene forekommer «kronisk suicidalitet» oftest ved ustabil personlighetsforstyrrelse. Samtidig er selvmordsatferd ett av kriteriene for denne diagnosen. Uttrykket «kronisk suicidalitet» kan bli del av en sirkeldefinisjon.

Det er nok mange med alvorlig depresjon som har minst like vedvarende selvmordstanker som pasienter med emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse, men vårt inntrykk er at «kronisk suicidal» sjelden brukes om de som er deprimerte.

Les hele kronikken her: Kronisk suicidal ? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fortsatt mager kunnskap om TUD (rop.no)

Porten på Gaustad sykehus
Effekten av økt bruk av tvungent psykisk helsevern er usikker. Ill.foto: Runar Eggen

Mange land bruker tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold (TUD) for personer med alvorlig psykisk sykdom hvor behandlingssamarbeidet ikke har lykkes.

Tilhengerne av tiltaket mener TUD innebærer mindre tvang enn sykehusopphold, og at tiltaket gir stabilitet i livene til alvorlig psykisk syke.

Motstanderne av TUD, derimot, frykter at tiltaket erstatter behandling og støtte med kontroll, tvang og trusler. De mener også at TUD undergraver forholdet mellom pasient og helsepersonell og driver personer med alvorlig psykisk lidelse vekk fra behandlingstjenester.

Forfatterne bak den systematiske oversikten Compulsory community and involuntary outpatient treatment for people with severe mental disorders har samlet og analysert studier som undersøker effekten av TUD.

Les hele artikkelen her: Fortsatt mager kunnskap om TUD (rop.no)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: