Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

februar 2018

Her finner du Helsebibliotekets tidsskrifter om psykoterapi

ung mann som leser på kafé
Skal du lese tidsskriftene på kafé, må du være logget inn på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter. Blant annet får du gratis tilgang til de fleste av den amerikanske psykologforeningens (APA) tidsskrifter gjennom Helsebiblioteket. 

Flere av tidsskriftene er spesialtidsskrifter innen psykoterapi:

Dette er bare noen eksempler på titler som Helsebiblioteket tilbyr innenfor psykoterapi.

Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene hjemmefra. Er du på jobben, blir du sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse. Hvis du ikke allerede har registrert deg som personlig bruker av Helsebiblioteket gjør du det her: http://www.helsebiblioteket.no/autentisering/registrer-ny-bruker

Det er helt gratis og uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykoterapi

APAs tidsskrifter

Her kan kommuner søke om tilskudd til arbeid med psykisk utviklingshemming

gutt med Downs syndrom
Kommunene kan få ganske store tilskudd. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet gir tilskudd til kommuners arbeid med psykisk utviklingshemmede. Tilskuddet er blant annet avhengig av hvor mange personer med utviklingshemming (utviklingsforstyrrelser) som kommunen er ansvarlig for.

Antall personer med psykisk utviklingshemming danner grunnlag for utregning av rammetilskudd i kommunen. Kommunene kan søke om tilskudd til særlig krevende tjenester.

Fristen for å søke om tilskudd er 04.04.2018.

Aktuelle lenker:

Helsedirektoratets side om psykisk utviklingshemming

Helsebibliotekets sider om psykisk utviklingshemming

Lesevansker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

skolebarn som leser lekser
Kunnskapen om hvem som vil få lese- og skriveproblemer, forplikter. Ill.foto: Colourbox.

Vi kan med rimelig sikkerhet predikere hvem som er i risiko for å utvikle lese- og skrivevansker før og ved skolestart.

Av Jan Erik Klinkenberg

Det finnes også evidensbaserte, virksomme tiltak som er både tids- og kostnadseffektive. Skoler og fagfolk må ta dette på alvor.

Formålet med denne artikkelen er å gi en kortfattet oppsummering av nyere forskning om lese- og skrivevansker. Internasjonalt domineres dette forskningsfeltet av psykologer, og resultatene publiseres i psykologiske tidsskrifter. Med noen få unntak er norske psykologer fraværende i disse tidsskriftene.

Psykologforeningen arrangerer ikke spesialistkurs, og Psykologtidsskriftet omtaler ikke forskning på området. Fraværet er uheldig fordi denne forskningen har økt vår kunnskap om kommunikasjon, språk, kognisjon, læring, hukommelse, nevropsykologi og informasjonsprosessering i et informasjonssamfunn. Psykologer bør også kjenne denne forskningen fordi lese- og skrivevansker ofte er komorbid (sameksisterer) med mange av de andre vanskene som psykologer befatter seg med. Det gjelder spesifikke språkvansker, matematikkvansker, og andre nevroutviklingsforstyrrelser som ADHD, motoriske koordinasjonsforstyrrelser og autisme spektrumforstyrrelser. Også disruptive atferdsforstyrrelser, depresjon og angstforstyrrelser er overrepresentert hos mennesker med lesevansker (Ricketts, 2011).

Lese- og skrivevansker svekker tilpasningsevnen og kan medvirke til skolevansker, skolevegring, mistrivsel, drop-out, begrensninger i selvrealisering, innskrenkede karrierevalg og mangelfull omstillingsevne i arbeidslivet (DSM-5, 2013; Snowling, 2013). Jeg mener derfor at lese- og skrivefeltet har behov for bistand fra informerte norske psykologer. Psykologer bør kunne forstå og evaluere virkningen av lese- og skrivevansker på klienters tilpasning. De bør også kunne bistå ved kartlegging av de kognitive og lingvistiske vanskene som ligger til grunn for lesevanskene. Videre bør de kunne tolke profiler på lese- og stavetester. Endelig bør de kunne evaluere om andre faggruppers forslag til tiltak er evidensbaserte og psykologisk hensiktsmessige.

Les mer: Lesevansker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Musikk kan lindre depresjon (Dagens Medisin)

musikkelever
Musikkterapi kombinert med standard behandling var mer effektivt enn standard behandling alene. Ill.foto: Colourbox.

Musikkterapi i kombinasjon med standard behandling for depresjon gir en klinisk relevant forskjell i effekt, mener forskerne bak en ny Cochrane-rapport.

Av Lisbeth Nilsen

Forsker Christian Gold ved, Griegakademiets senter for musikkterapiforsking, Uni Research Helse er sisteforfatter av en oppdatert Cochrane-oversikt på musikkterapi som behandling ved depresjon. Konklusjonen er at musikkterapi kan lette symptomer på depresjon og angst og bidra til at deprimerte fungerer bedre i hverdagen. Det skriver Uni Research Helse.

Klinisk relevant

Studiene har sammenlignet effekten av musikkterapi med vanlig behandling, som kan være en kombinasjon av for eksempel terapi og medisiner, samt med kun psykologisk behandling og kun medisiner. Mens det var signifikant bedre effekt av musikkterapi i kombinasjon med standard behandling, var det ingen forskjell på musikkterapi sammenlignet med kun psykologisk behandling eller bare legemiddelbehandling.

For legerapportert depresjon tilsvarte forskjellen i effekt 9,8 poeng på Hamilton Rating Scale for Depression (HAM-D). Også for selvrapportert depresjon var det en klar forskjell, målt som 8,5 poeng på Beck Depression Inventory (BDI). Forskerne mener forskjellene er klinisk relevante.

Les mer: Musikk kan lindre depresjon (Dagens Medisin)

Fortsatt store forskjeller i tilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene (Dagens Medisin)

rapportforside
Antall døgnplasser har blitt kraftig redusert, viser statistikken i denne rapporten.

En ny rapport fra helsedirektoratet viser at det gjenstår mye før de distriktspsykiatriske sentrene (DPS) er ferdig utbygd.

Av Vilde Sundstedt

Rapporten «Distriktspsykiatriske tjenester 2016» viser også at det er store geografiske forskjeller i behandlingstilbudet. Noe av det som kommer frem i rapporten er: I mange områder dekker DPS-ene det meste av tjenestebehovet. I andre områder ligger hovedtyngden av virksomheten fortsatt på sykehusene. Det er en målsetting å styrke akutt-funksjonene ved DPS-ene. I noen foretak går likevel mer enn 90 prosent av øyeblikkelig hjelp-innleggelsene til sykehus. I andre områder står DPS-ene for over 50 prosent av disse innleggelsene. Det har også vært en målsetting å bygge ut alders-relaterte tjenester ved DPS-ene. Likevel er fortsatt alderspsykiatri i all hovedsak lokalisert ved sykehusene.

Les mer: Fortsatt store forskjeller i tilbudet ved de distriktspsykiatriske sentrene (Dagens Medisin)

Bokanmeldelse: Lettlest tungvekter om personlighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Godt språk og gjennomarbeidet bok.

I forordet definerer forfatteren sitt prosjekt på følgende måte: «Formålet med denne boken er å utlegge en moderne og overordnet personlighetsteori som kan reorganisere mye av den kunnskapen vi allerede har og formulere dette i et språk som er forståelig og anvendelig for den opplyste allmennhet.»

Anmeldt av Hans Ole Korsgaard

Det er således ingen liten oppgave han tar på seg. Forfatteren presenterer en aktuell og relevant personlighetsteori som bygger på de tre hovedkomponentene temperament (primære emosjoner), tilknytning og mentalisering (selvbevissthet). Dette er en forståelse av personlighetsbegrepet som ligger i tiden, og som er godt forskningsmessig dokumentert.

Les mer: Lettlest tungvekter om personlighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Sigmund Karterud. Personlighet 239 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 399. ISBN 978-82-05-50099-0

Psykose etter hjerneslag

Ordsky av hjerne
Hjerneslag kan gi psykiske ettervirkninger. Ill.: Colourbox.

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry har nylig publisert en systematisk oversikt om psykose etter hjerneslag.

Nevropsykiatriske utfall etter hjerneslag er vanlige og har alvorlig innvirkning på livskvaliteten. Til tross for at dette er et viktig klinisk problem, har det ikke tidligere vært publisert systematiske oversikter om temaet.

Forskerne søkte i CINAHL, MEDLINE og PsychINFO etter studier om psykose etter slag, publisert i årene 1975-2016. De fant 76 studier som tilfredsstilte utvalgskriteriene. Det var vanlig at psykose debuterte en stund etter hjerneslaget.

Den vanligste formen for psykose var vrangforestillinger, fulgt av schizofreni-liknende psykose og stemningslidelse med psykotiske trekk. Estimert prevalens av vrangforestillinger og hallusinasjoner var cirka 5 prosent.

Psykose etter hjerneslag var assosiert med dårlige funksjonelle utfall og høyere dødelighet. Forsinket debut antyder at det finnes et mulig vindu for tidlig behandling.

Det er et sterkt behov for studier av sikkerhet og effekt av antipsykotika hos denne befolkningsgruppen.

Les mer: Poststroke psychosis: a systematic review (Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry)

Journal of Neurology, Neurosurgery and Psychiatry er en del av tidsskriftpakken som Helsebiblioteket kjøper fra BMJ. Alle tidsskriftene vi kjøper fra BMJ er tilgjengelige uten innlogging for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykofarmakologi

Bruken av avhengighetsskapende tabletter varierer. Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto
Hold deg oppdatert om psykofarmakologi med Helsebibliotekets tidsskrifter! Ill.foto: Deklofenak, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall psykofarmakologi-tidsskrifter. Tidsskriftene utgis av forskjellige forlag, og abonnementene kan ha noe forskjellig grad av fullstendighet. 

Enkelte tidsskriftabonnementer har en innebygd forsinkelse (embargo). Her er noen eksempler på tidsskrifter som Helsebiblioteket tilbyr løpende og uten forsinkelser:

Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir pcen din sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse.

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykofarmakologi

Dette er en oppdatert artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 09.02.2015.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: