Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

5. februar 2018

Lippincott-tidsskrifter om psykisk helse tilgjengelige på Helsebiblioteket igjen

par som leser i parken
Avtalen gjør mange sentrale tidsskrifter tilgjengelige for Helsebibliotekets lesere. Ill.foto: Colourbox.

Da oljeprisen og kronekursen falt, måtte Helsebiblioteket kutte i tidsskrifttilbudet for å spare penger. Det førte til at mange av våre beste tidsskrifter forsvant.

Nå har vi fått til et spleiselag med helseforetak og undervisningsinstitusjoner for å finansiere abonnement på disse tidsskriftene igjen. De aller fleste institusjonene ble med på spleiselaget, og det betyr at disse tidsskriftene er tilgjengelige fra 01.01.2018. For psykisk helse-feltet gjelder dette følgende tidsskrifter:

Du må være innlogget eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Tilgang gjelder kun for de institusjoner som er med på å betale for avtalen.

Aktuell lenke:

Flere tidsskrifter fra Lippincott

Relevante søkeord: tidsskrifter, Helsebiblioteket, tidsskriftavtaler, avtaler, psykisk helse, psykiatri, psykologi

Her finner du viktig informasjon om pasient- og brukerrettigheter

Pasientrettigheter er viktig i psykisk helse. Ill.foto: aluxum, iStockphoto
Pasientrettigheter er viktig i psykisk helse. Ill.foto: aluxum, iStockphoto

Pasientrettighetsloven er sentral for alle som jobber med psykisk helsevern. Her er en oversikt over nyttige ressurser om emnene i loven.

Flere offentlige nettsteder har relevant stoff, men det er bare Helsebiblioteket som har samlet alt på ett sted.

Lovdata har selve Pasient- og brukerrettighetsloven og de sentrale forskriftene. Hos Helse- og omsorgsdepartementet kan du finne forarbeider, NOUer, diverse brev og høringsdokumenter. Helsedirektoratet har samlet sine uttalelser, rundskriv, brev og veiledere. Der finner du også opplysninger om pårørendes rett til innsyn i pasientjournal, når barnevernet har rett til taushetsbelagte opplysninger, og om når helsepersonell kan gi helsehjelp mot pasientens vilje. Helsedirektoratet har laget et fint undervisningsopplegg om samtykkekompetanse.

Helsetilsynet har retningslinjer og tolkningsuttalelser om pasientrettighetsloven. De har også en generell side om pasientrettigheter. Pasientportalen Helsenorge har egne sider om rettigheter. For å finne pasientrettigheter innen psykisk helse, kan du gå til Helsedirektoratets side om Psykisk helsevernloven.  Der vil du finne brosjyrer og informasjonsmateriell om rettigheter.

Pasient- og brukerrettighetsloven utgjør sammen med Helse- og omsorgstjenesteloven og Spesialisthelsetjenesteloven en vesentlig del av Samhandlingsreformen. Alt dette og mere til finner du på Helsebibliotekets samleside for pasient- og brukerrettigheter.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets samleside for pasientrettigheter

Helsebibliotekets side om lover og regler

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 26.01.2015.

Selvmordsrisikoen redusert med en firedel på én generasjon (FHI)

renneløkke, galge
Hengning er en vanlig selvmordsmetode blant menn. Ill.foto: Colourbox.

I 2016 tok 614 nordmenn sitt eget liv, viser nye tall fra Folkehelseinstituttet. Antall selvmord er nå 12,0 per 100 000 innbyggere, mot 16,4 i 1990, det vil si at antallet er redusert med en firedel.

– Mesteparten av nedgangen siden 1990 skyldes en reduksjon i antall selvmord hos menn. Forskjellen mellom kjønnene er dermed blitt mindre, sier overlege Christian Lycke Ellingsen ved Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet. Se alle de nye 2016-tallene i Dødsårsaksregjsterets statistikkbank.

Over dobbelt så mange menn som kvinner

De nye tallene viser at det i 2016 ble registrert 614 selvmord i Norge: 418 hos menn og 196 hos kvinner. Over halvparten (57 prosent) av dem som tok sitt eget liv var i aldersgruppen 30–59 år. Det var like mange selvmord blant dem som var over som under 47 år (median alder). I aldersgruppa under 20 år var det 35 selvmord; 5,7 prosent eller ett av 17 selvmord skjedde blant tenåringer. For å kunne sammenligne selvmordshyppigheten over tid eller mellom ulike befolkninger tar man hensyn til folketallet og beregner en selvmordsrate: antall selvmord per 100 000 mennesker. I 2016 var den 12,0 for begge kjønn samlet, 16,5 hos menn og 7,7 hos kvinner (aldersjustert).

– Selv om antallet selvmord var noe høyere i 2015 og 2016 enn foregående år, så kan vi ikke si at dette innebærer en signifikant økning i selvmordsraten. Det vil alltid være noe variasjon fra år til år, og det vi ser er fremdeles innenfor de svingningene vi kan forvente, sier Lycke Ellingsen. Artikkelen fortsetter nedenfor grafen. Prikkene viser selvmordsraten hvert år. Den blå streken er en utjevnet trendlinje med usikkerhetsintervall. Det var en stor økning i selvmordsratene fra slutten av 1960-tallet, da ratene var lavere enn i dag.  Denne økningen varte frem til slutten av 1980-årene. Fra 1990 har det vært en nedgang i selvmordsraten for menn fra 25 til 16 per 100 000, hos kvinner fra 9 til rundt 7. For kvinner skjedde reduksjonen frem til omtrent 1995, mens raten etter det har vært ganske konstant. Hos menn fortsatte nedgangen omtrent ti år til, for så å flate ut de siste årene.

– Selvmord har mange og sammensatte årsaker, og det er vanskelig å peke på en enkelt grunn til nedgangen, understreker overlegen.

– I 1990 var det nesten tre ganger så mange selvmord hos menn som hos kvinner, mens forholdet nå er nær to til én, sier Christian Lycke Ellingsen. Det er mindre kjønnsforskjeller i Norge enn i mange andre land i Europa. I EU er selvmordsraten lavere for kvinner (5,1) og høyere for menn (17,8) enn i Norge. Gjennomsnittet for de siste ti årene i Norge var 11,5 selvmord per 100 000 mennesker for begge kjønn samlet. Ifølge EUs statistikkontor (Eurostat) var den gjennomsnittlige selvmordsraten i EU for årene 2006–2014 svært nær det vi har sett i Norge: 11,7 per 100 000.

Les mer: Selvmordsrisikoen redusert med en firedel på én generasjon (FHI)

Ubehaget i skilsmissekulturen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Minst 20 000 barn opplevde i 2015 at foreldrene ble skilt eller separert. Ill.foto: Deklofenak, istockphoto

Det er den samtalen vi ikke orker å ta. Om den helt greie skilsmissen og de helt greie barna som ikke tør si hva foreldrenes samlivsbrudd kostet dem.

Av Nina Strand

«Silje» sitter mellom mamma og pappa ved den ene enden av det pyntede langbordet. Aller nederst, langt unna henne, sitter pappas samboer og mammas kjæreste. Heldigvis, tenker hun. For de kunstferdige blomsteroppsatsene og stolrekkene med besteforeldre, tanter, onkler og familievenner føles som levende buffere mellom henne og steforeldrene nederst ved bordet.

Det er konfirmasjonen hennes. En dag hun har sett fram mot med blandede følelser, for etter at foreldrene skilte seg, er ikke familiefeiringer like hyggelige som før. Og den dårlige stemningen hadde begynt allerede i forberedelsene til feiringen. Foreldrene ønsket å inkludere sine nye partnere, og arrangerte «familiemøte» der oppgaver skulle fordeles. Men den velmente ideen om samarbeidsånd fikk raskt hard medfart. Det var en eksplosiv atmosfære mellom de voksne, med munnhuggeri og krangling om detaljer. Silje ønsket seg bare vekk.

Men nå hadde både pappa og mamma reist seg etter tur og holdt tale for konfirmanten. Silje lyttet glad og stolt på foreldrenes ord til henne, og merket kjærligheten som lå i deres beskrivelser av fine minner fra oppveksten hennes. Pappa kalte henne sin lille prinsesse, slik han alltid hadde gjort. Det gjorde godt. Akkurat da følte hun seg unik og elsket. Men etter at taler og allsang er unnagjort, får foreldrene tilbake det litt plagede ansiktsuttrykket. Hun ser godt at de begge unngår å møte blikket til den andre. Samtalen mellom gjestene går litt tregt, det er en trykket stemning, føler hun. Silje kikker på pappa ved siden av seg. Før hadde det vært pappa og Silje. Alltid.

Pappa var hennes aller nærmeste støtte og venn, hennes fortrolige samtalepartner. Nå er hun ikke lenger pappas prinsesse. Pappa har laget seg en ny familie. Giftet seg og fått baby. Når hun er hos ham, føler hun seg stort sett i veien. Det virker ikke som kona til pappa liker henne, men heller ser henne mest som et nødvendig onde. I pappas nye flokk har ikke hun noen plass. Hun har ingen trygg havn lenger. Verden har rast sammen.

Les mer: Ubehaget i skilsmissekulturen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Behandling av barn og unge med konversjonslidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Pasientgruppen har høy grad av sensitivitet for omgivelsene. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Konversjonslidelser hos barn har få klare retningslinjer for behandling. Denne litteraturgjennomgangen gir en praktisk oversikt over behandlingsstudier og faktorer som kan påvirke bedring.

Av Birgitte Kristin Rusten, Solveig S. Gjems og Krister W. Fjermestad

Konversjonslidelser er forstyrrelser i kroppslige funksjoner med nevrologiske, sensoriske eller motoriske symptomer som ikke (fullt ut) kan forklares av kjente medisinske årsaker (American Psychiatric Association, 2000). I ICD-10 kodes konversjonslidelser med kodene F44.0 til F44.9, som inkluderer dissosiativ amnesi, stupor, motoriske forstyrrelser, krampetilstander, følelsesløshet og sanseutfall, samt transe- og besettelsestilstander (World Health Organization, 1992). I DSM-IV-TR og DSM-V brukes samlebegrepet konversjonslidelser, som kodes i kategori 300.11 (American Psychiatric Association, 2000; 2013).

Konversjonssymptomer oppleves av pasienten som ufrivillige og kan variere fra milde og forbigående somatiske plager til kroniske funksjonsnedsettelser (Kozlowska, Nunn & Rose, 2007). I tillegg til konversjonslidelse brukes også enkelte smalere og videre begreper i klinisk sammenheng. De vanligste er medisinsk uforklarlige symptomer (MUS), psykogene ikke-epileptiske anfall (PNES) og psykogen bevegelseslidelse. Forekomsten av konversjonslidelser varierer mellom 1 til 4:100 000 (Ani, Reading, Lynn, Forlee & Garralda, 2013; Kozlowska et al., 2007) og 1:1000 (Lieb, Pfister, Mastaler & Wittchen, 2000). Konversjonslidelse forekommer hyppigere blant ungdom enn blant yngre barn (Nandi, Banerjee, Nandi & Nandi, 1992) og ses oftere blant jenter (Lieb et al., 2000). Ved konversjonslidelser hos barn er det rapportert om høy grad av komorbiditet for psykiske vansker, spesielt angst og depresjon (Bhatia & Sapra, 2005; Kozlowska et al., 2007; Sawchuk & Buchhalter, 2015). Mange har også fysiske symptomer i tillegg til konversjonssymptomet. Hyppigst forekommende er somatoforme smerter og utmattelse (Kozlowska et al., 2007). Lavere psykososial funksjon, inkludert søvn- og skolevansker og færre fritidsaktiviteter, er beskrevet for barn med PNES (Akdemir, Uzun, Pehlivanturk-Ozsungur & Topcu, 2013; Salpekar et al., 2010).

Les mer: Behandling av barn og unge med konversjonslidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Når alt blir «psykisk» (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Debattbok for allmennheten som gjerne kan leses av fagfolk.

«Norges Fotballforbund avsatte tidenes mest framgangsrike landslagssjef, Egil Drillo Olsen, og erstattet ham med Per-Mathias Høgmo som, i motsetning til systemteoretikeren ”Drillo”, viet spillernes ”indre liv” atskillig interesse og introduserte dem for mindfulness.»

Elisabeth Swensen

Sitatet er fra baksideteksten på Ole Jacob Madsens bok og gir et signal om hans kritiske innfallsvinkel til utviklingen av psykologien fra fag til overordnet, fagoverskridende paradigme.

Den terapeutiske kultur retter seg mot den opplyste allmennhet og kan leses først og fremst som en politisk debattbok. Likevel er den særlig interessant for alle som har sitt virke innenfor eller setter premisser for det fagfeltet som upresist går under fellesbetegnelsen «psykisk helse». De fleste leger som snakker med pasienter, faller i denne kategorien, selv om forfatterens eget faglige omdreiningspunkt og kritiske innfallsvinkel handler om psykologi.

Les mer: Når alt blir «psykisk» (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ole Jacob Madsen. Den terapeutiske kultur 2. utg. 222 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02861-3

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: