Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mars 2018

Psykisk helse og førerkort

eldre par som kjører bil
Trafikksikkerhetsrisiko er et overordnet prinsipp for om man får lov til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Førerkortveilederen har en egen seksjon om psykiske lidelser. Der er det ett krav som er overordnet.

Helsekrav er ikke oppfylt ved psykisk lidelse eller svekkelse dersom liten sykdomsinnsikt, avvikende atferd, svikt i impulskontroll eller sviktende vurderings- og tilpasningsevne medfører trafikksikkerhetsrisiko.

Dette hovedkravet må være oppfylt for at man skal kunne få rett til å kjøre bil ved psykiske lidelser og svekkelser. I tillegg kommer egne helsekrav for noen spesifikke tilstander. Dette gjelder for eksempel psykoser, schizofreni, maniske episoder, personlighetsforstyrrelser, hyperkinetiske forstyrrelser (ADHD), autismespekterlidelser, utviklingsforstyrrelser og personer som er dømt til tvunget psykisk helsevern.

Det må utvises spesiell vaktsomhet hvis sjåføren blir vurdert som suicidal.

Dersom den utløsende faktoren for psykoser har vært alkohol, legemidler eller andre rusmidler, må det dokumenteres ved prøver at vedkommende er avholdende fra den utløsende årsak i observasjonsperioden.

Når det gjelder bilkjøring og demens, har Nasjonalforeningen for folkehelsen en grei oversikt.

Les mer: Førerkortveilederen (Helsedirektoratet)

Relevante søkeord: psykiske lidelser, sertifikat, førerkort, bilkjøring, psykisk helse, demens, legemidler, medisiner

Les gratis: Journal of Eating Disorders

 jente med anoreksi som ser seg i speilet
Pålitelig informasjon om spiseforstyrrelser kan være vanskelig å finne. Ill.foto: Colourbox.

Hvor kan man finne gode artikler om spiseforstyrrelser? Det er ikke så mange spesialtidsskrifter om temaet, så hvilke tidsskrifter bør man følge med i for å være oppdatert?

Journal of Eating Disorders er ett av Biomed Centrals (BMC) mange fagfellevurderte tidsskrifter innen medisin. BMCs tidsskrifter er open access, det vil si fritt tilgjengelige for alle. BMC startet i 1999 med å gjøre forskning tilgjengelig for alle. Deres bidrag til å gjøre open access-modellen bærekraftig har vært betydelig.

Journal of Eating Disorders er det første fagfellevurderte open access-tidsskriftet innenfor spiseforstyrrelser, og det finnes i dag få spesialtidsskrifter om temaet. Helsebiblioteket gir delvis tilgang til Eating Disorders fra Taylor and Francis, men det kan også være aktuelt å se på generelle tidsskrifter for å finne stoff om spiseforstyrrelser.

Andre BMC-tidsskrifter som dekker spiseforstyrrelser, er

BMCs flaggskip innen medisin er BMC Medicine. Der vil du også kunne finne en del artikler om spiseforstyrrelser.

Abonnement-tidsskrifter

De store generelle psykiatri-tidsskriftene som JAMA Psychiatry (åpent tilgjengelig for alle i Norge) og The Journal of Nervous and Mental Disease (krever innlogging på Helsebiblioteket) har mange og gode artikler om spiseforstyrrelser.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, tidsskrifter, anoreksi, bulimi

Medikamentfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern (Erfaringskompetanse.no)

Bilde: Hund på strand
Fysisk aktivitet er en av behandlingsformene som tilbys. Ill.foto: Runar Eggen

I den siste tiden har vi presentert ulike tilbud under betegnelsen «Medisinfrie behandlingstilbud».

Av Eskil Skjeldal

Det har blitt vist et spekter av ulike terapeutiske tilnærminger, og vi har presentert noen av medikamentfrie tilbudene som er opprettet med bakgrunn i oppdragsbrev til de regionale helseforetakene fra Helse- og omsorgsdepartementet 2015.

Målet med denne serien har vært å vise frem noe av det mangfoldet av tilbud som finnes for behandling av psykiske helseplager for både pasienter, pårørende, behandlere og andre interesserte.

Les mer: Medikamentfrie behandlingstilbud i psykisk helsevern – en oppsummering (Erfaringskompetanse.no)

Bedre omsorg, færre selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hender fulle av piller
Overdose med legemidler er en vanlig metode blant kvinner. Ill.foto: Colourbox.

Arbeidet med å forebygge selvmord i psykisk helsevern i dag handler mer om å implementere formelle og instrumentelle prosedyrer enn å legge til rette for best mulig omsorg for pasientene.

Av Julia Hagen, Heidi Hjelmeland, Kristin Espeland og Birthe Loa Knizek

Mange tar sitt eget liv eller gjør selvmordsforsøk mens de er innlagt i psykiatriske døgnavdelinger. Legger vi for liten vekt på å gi god omsorg til selvmordsutsatte pasienter?

I november 2017 publiserte Helsedirektoratet et læringsnotat fra direktoratets meldeordning hvor det fremkom at de i 2015 og 2016 mottok 283 meldinger om selvmord fra spesialisthelsetjenesten. 58 av selvmordene skjedde under innleggelse i psykiatrisk døgnenhet. Læringsnotatet peker på svikt i beskyttelsestiltak (f.eks. at pasienten hadde tilgang på legemidler og farlige gjenstander), mangler i forbindelse med selvmordsrisikovurdering (f.eks. manglende utført og dokumentert selvmordsrisikovurdering eller manglende oppfølging i etterkant av vurderingen) samt ressursproblemer (f.eks. mangel på lege/psykolog og personell med helsefaglig utdanning som kjenner pasienten).

Vi savner mer oppmerksomhet omkring kvaliteten ved den omsorgen som ytes til selvmordstruede pasienter.

Les mer: Bedre omsorg, færre selvmord? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Alinemodellen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Barn på en stein i skogen.
Barn som har opplevd traumer har ekstra sensitiv og utviklingsstøttende omsorg. Ill.foto: Colourbox.

Å legge til rette for en trygg barndom er en av de viktigste investeringene en nasjon kan gjøre, ifølge nobelprisvinner i økonomi James J. Heckman (2000).

Av Kristin G. Furuholmen og Mette Sund Sjøvold

Å forebygge, stoppe og behandle effektene av omsorgssvikt og vold sparer barn for lidelse og sikrer at de kan vokse opp til sunne og friske individer. Alinemodellen vektlegger utredning og hjelp i tidlig levealder, slik at barnet får en utviklingsmessig «stødig» plattform å bygge det videre livet på. Modellen er en relasjonsbasert tilnærming til små barn som har opplevd vold og omsorgssvikt, og av den grunn har behov for ekstra sensitiv og utviklingsstøttende omsorg. Vi ønsker i denne artikkelen å formidle hvordan sped- og småbarn som utsettes for belastninger i familien, i kombinasjon med manglende reguleringsstøtte, viser hvordan de har det – og hvordan det vi kaller behandlingsomsorg, kan være til hjelp.

Les mer: Alinemodellen (Tidsskrift for Norsk psykiologforening)

Lav forekomst av PTSS (PTSD) og alkoholmisbruk blant 22. juli-redningsfolk (ROP)

Det ble funnet liten forskjell mellom de ulike personellgruppene. Ill.foto: Kai Myhre.

Ett år etter 22. juli-angrepene hadde profesjonelle og frivillige redningsarbeidere ved Utøya lav forekomst av PTSS og lite misbruk av alkohol og reseptbelagte medisiner, viser en norsk studie. Gledelige funn, mener førsteforfatter.

Av Sissel Drag

Forskerne Stig Tore Bogstrand og Laila Skogstad står bak studien The association between alcohol, medicinal drug use and posttraumatic stress symptoms among Norwegian rescue workers after the 22 July twin terror attacks. Hensikten med studien var å undersøke om bruken av alkohol og reseptbelagte medisiner blant hjelpemannskapene fra 22. juli var knyttet til symptomer på posttraumatisk stressyndrom, PTSS. Forskerne ville også undersøke om det var noen forskjell mellom profesjonelle og ikke-profesjonelle redningsarbeidere. Hovedfunnene er at det var få som brukte alkohol og reseptbelagte medisiner for å håndtere opplevelsene. Forskerne fant heller ikke noen ulikheter forekomst av PTSS eller rusmiddelbruk mellom sivile og profesjonelle redningsarbeidere.

Mange ulike redningsfolk

Deltakerne i studien var politifolk, brannmenn, redningsarbeidere fra sivilforsvaret og frivillige organisasjoner, leger, sykepleiere og andre sykehusansatte, psykiatere, psykologer, kirke- og moskéansatte, sosialarbeidere og sivile som tilfeldigvis befant seg ved Utøya da angrepet fant sted. I alt 1790 personer var inkludert i studien. Undersøkelsen ble gjennomført ved hjelp av spørreskjema ti måneder etter 22. juli-hendelsene. Av alle personene som ble kontaktet og tilsendt spørreskjema, var det 61 prosent som svarte.

Les mer: Lav forekomst av PTSS og alkoholmisbruk blant 22. juli-redningsfolk (ROP)

Her finner du lovkommentarer og fortolkninger av helselovgivningen

Dommer med juridiske dokumenter
Lovkommentarer og fortolkninger er spredt på flere nettsteder. Ill.foto: Colourbox.

Alle lover og forskrifter finnes oppdatert til enhver tid på Lovdatas åpne nettsted. Men lovkommentarer og fortolkninger vil du finne flere steder.

Spesielt viktige er nettstedene til Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Hos Helsedirektoratet vil du finne lovfortolkninger, brev og uttalelser for lovene som Helsedirektoratet forvalter.

Hos Helsetilsynet finner du et utvalg av relevant regelverk om sosiale tjenester, barnevern-, helse- og omsorgstjenester er samlet i denne regelverksmenyen.

Men Helsedirektoratet og Helsetilsynet er ikke alene om lovkommentarer. På Regjeringen.no ligger departementenes lovkommentarer og fortolkninger ordnet etter tema. Ett av temaene er helse- og sosialrett.

Her er de viktigste lovkommentarsidene for deg som arbeider i helsevesenet:

Arbeider du innen psykisk helsefeltet, finner du det viktigste her:

Hos Lovdata finner du lover, forskrifter og høyesterettsavgjørelser, men også Statens Personalhåndbok. Det finnes også flere nettsteder der du kan finne fortolkninger og lovkommentarer, men denne oversikten bør kunne gi deg et fornuftig sted å starte letingen.

Egen ressurssamling for deg som arbeider med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus inneholder spørsmål om søvnforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om søvnforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter. Generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter vil også ha artikler om søvnforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 31.10.2016.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: