Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

5. mars 2018

Vurdering av søvnforstyrrelser hos barn

liten jente som sovner ved pulten
Sover man ikke om natten, går det utover prestasjonene om dagen. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Også Veileder i barne- og ungdomspsykiatri har et eget kapittel om søvnproblemer.

Søvnforstyrrelser hos barn er svært vanlig, og forekommer hos hvert fjerde til hvert tredje barn, ifølge BMJ Best Practice. Vansker med å falle i søvn eller fortsette å sove på grunn av atferd, dårlig søvnhygiene eller døgnrytmeproblemer er blant de vanligste, ifølge BMJ Best Practice. Obstruktiv søvnapné antas å forekomme hos 1-4 prosent av barn. Hypersomni, narkolepsi og bevegelsesforstyrrelser er også viktige årsaker til at søvnproblemer blir tatt opp ved legebesøk. Søvnproblemer hos barn arter seg gjerne annerledes enn hos voksne.

Identifisering av søvnproblemer hos barn er viktig fordi søvnforstyrrelser kan virke inn på fysisk, kognitiv, emosjonell og sosial utvikling, ifølge UpToDate. Omvendt, vil barn med problemer med nevrologisk utvikling, læringsproblemer eller atferdsproblemer ha økt risiko for søvnproblemer, sammenliknet med andre barn.

Det finnes et eget spørreskjema (skåringsverktøy) for søvnforstyrrelser hos barn.

Du finner kapitlene om søvnforstyrrelser hos barn her:

Dyssomnias in children (BMJ Best Practice)

Narcolepsy (BMJ Best Practice)

Assessment of sleep disorders in children (UpToDate)

Narcolepsy in children (UpToDate)

Søvnproblemer, søvnforstyrrelser og barne- og ungdomspsykiatri (Veileder i barne- og ungdomspsykiatri)

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, insomni, dyssomni, søvnhygiene, barn, narkolepsi, døgnrytme

Her finner du skåringsverktøy for voldsrisiko

middelaldrende kvinne som sitter på seng med truende mann foran seg
En del av volden i psykisk helsevern kunne antakelig vært unngått. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige, norskspråklige tester for vold og voldsforebygging, og for registrering av voldelig atferd. Du finner lenkene til dem nedenfor.

Ansatte i psykisk helsevern er mer utsatt for vold fra pasienter enn andre helsearbeidere. En del av volden kunne antakelig vært unngått.

Blant testene er REFA (Registrering av Farlig Atferd), SOFA (Skjema for Oversikt over Forvarsel om farlig Atferd) og VAFA (Vurdering Av Farlig Atferd). Disse skjemaene er utviklet av dr. psychol. Stål Bjørkly. Bjørkly arbeider som professor i psykologi ved Høgskolen i Molde og skrev sin doktorgrad i psykologi om vold hos mennesker med psykiske lidelser.

Brøset Violence Checklist (BVC) er utviklet på avdeling Brøset ved St Olavs Hospital. Bruken av sjekklisten er beskrevet i en egen artikkel på PsykNytt: Slik bruker du Brøset Violence Checklist. Det er laget et eget e-læringskurs som viser bruk av BVC i praksis.

I vår samling finner du også V-RISK-10 (Voldsrisiko sjekkliste), som er utviklet av Kompetansesenter for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk og som vi mangler, så send oss gjerne en e-post.

Aktuelle lenker:

Tester for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Alle skåringsverktøy hos Helsebiblioteket

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 11. november 2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: vold, partnervold, tester, skåringsverktøy, voldsrisiko

Cannabisbruk forverrer bipolar lidelse (ROP)

mann som røyker marihuana
Deltakerne som fortsatte med cannabis etter første behandling, hadde flere symptomer og generelt dårligere fungering etter ett år. Ill.foto: Colourbox.

En ny, norsk studie viser at cannabisbruk er forbundet med tidligere sykdomsdebut og dårligere fungering hos pasienter som nylig har fått diagnosen bipolar lidelse.

Av Sissel Drag

I studien “Cannabis use in the early phase of bipolar disorder. A naturalistic longitudinal study of a first treatment sample” har psykolog Levi Røstad Kvitland og forskergruppa hans undersøkt betydningen av cannabisbruk hos personer som nylig har fått diagnosen bipolar lidelse.

Artikkelen er publisert i tidsskriftet Psychiatry Research, og inngår i Røstad Kvitlands doktorgradsavhandling. Han disputerte like før jul 2017.

Lang ventetid uten betydning

62 personer i alderen 17-65 år deltok i studien. Alle deltakerne var pasienter som kom inn til første behandling for bipolar lidelse. Rekrutteringen til undersøkelsen pågikk fra 2003 til 2013. Deltakerne fikk oppfølging etter ett år. Forskerne fant at over halvparten av deltakerne hadde prøvd cannabis før de kom til sin første behandling for bipolar lidelse.

De av deltakerne som hadde måttet vente lenge fra de hadde sin første maniske episode til de fikk behandling, hadde ikke tegn på et mer alvorlig sykdomsforløp. Denne gruppa hadde imidlertid større sannsynlighet for å bruke cannabis.

Cannabis gir flere symptomer

Deltakerne som hadde brukt cannabis i tiden rett før de kom til første behandling, var yngre og hadde oftere gjort selvmordsforsøk, sammenlignet med de som ikke hadde brukt cannabis i tiden rett før de fikk sin første behandling. Deltakerne som fortsatte med cannabis etter første behandling, hadde flere symptomer og generelt dårligere fungering etter ett år, sammenlignet med de som hadde sluttet å bruke cannabis.

Les mer: Cannabisbruk forverrer bipolar lidelse (ROP)

Psykisk helse og rus: Stadig flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

heroinbruker liggende på gulvet
Rusmisbrukere har blant annet fått et bedre boligtilbud, ifølge rapporten. Ill.foto: Colourbox

Kommunene bruker stadig flere årsverk til arbeid med psykisk helse og rus. Fra 2016 til 2017 er veksten fem prosent.

​Dette går frem av rapporten «Kommunalt psykisk helse- og rusarbeid 2017: Årsverk, kompetanse og innhold i tjenestene», som SINTEF har utarbeidet på oppdrag fra Helsedirektoratet.

– Kommunene bruker stadig flere årsverk og ansetter flere med høy kompetanse for å gi innbyggerne gode tjenester innen psykisk helse og rus. Det er gledelig, sier helsedirektør Bjørn Guldvog.

Trenden fra i fjor fortsetter: Størst prosentvis økning ser vi innenfor tjenester rettet mot barn og unge (7,9 prosent), men det er også betydelig vekst i årsverk i tjenester rettet mot voksne (4,3 prosent).  Resultatene viser at opptrappingsplanen for rusfeltet har hatt direkte innvirkning på kommunene og bydelenes opprustning av tjenestetilbudet: Over halvparten (54 prosent) av kommunene og bydelene oppgir at planen har hatt innvirkning på deres tjenestetilbud. Av disse oppgir tre av fire at det har ført til flere årsverk, og noe over halvparten at det har ført til økte ressurser til oppfølgingstilbud og at brukermedvirkning i tjenestene har blitt styrket.  Kommunene rekrutterer høyt kvalifisert personell. Den psykologfaglige kompetansen i tjenestene har blitt ytterligere styrket fra 2016 til 2017: 29 prosent økning i tjenester rettet mot voksne, og 7 prosent i tjenester rettet mot barn og unge.

Les mer: Psykisk helse og rus: Stadig flere årsverk i kommunene (Helsedirektoratet)

Betydningen av å være trygg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

et barns hånd holder fast i en voksen hånd
Manglende trygghet kan gi problemer med barnets utvikling. Ill.foto: Colourbox

Utviklingstraumatiserte barns affektreguleringsvansker forstått i lys av Stephen Porges polyvagale teori. Den polyvagale teorien blir regnet som en banebrytende forklaring på hvordan det autonome nervesystemet påvirkes av vår omgang med andre mennesker.

Av Nils Eide-Midtsand

Traumatiske belastninger i barndom og oppvekst kan medføre at barn får problemer med å regulere følelser, oppmerksomhet, atferd og kroppslige tilstander (Nordanger et al., 2011; Schore, 2003; van der Kolk, 2005). «Toleransevinduet» er en pedagogisk modell som gjør problemene til utviklingstraumatiserte barn mer forståelige for behandlere og øvrige hjelpere (Braarud & Nordanger, 2014; Nordanger & Braarud, 2017; Ogden, Minton, & Pain, 2006).

Modellen egner seg godt for psykoedukasjon, og vi har inntrykk av at den er i ferd med å bli allment kjent på poliklinikker og i barnevernet. Flere har påpekt at toleransevindu-modellen overlapper med begreper i Stephen Porges’ polyvagale teori (Ogden, Minton & Pain, 2006; Schore, 2012). I tillegg til å forankre modellen fysiologisk har Porges’ teori, slik vi ser det, et stort potensial når det gjelder å utvide forståelsen av de mange og ofte forvirrende reaksjonene og symptomene som utviklingstraumatiserte barn utviser.

I denne artikkelen vil vi først presentere toleransevindu-modellen og den polyvagale teorien, og vise hvordan Porges’ teori kan belyses ved hjelp av toleransevindu-modellen. Deretter skal vi gi noen kliniske eksempler på hvordan den polyvagale teorien kan hjelpe behandlere og omsorgspersoner til å forstå hvorfor utviklingstraumatiserte barn reagerer som de gjør i ulike situasjoner.

Les mer: Betydningen av å være trygg (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Unge med psykiske plager drikker oftere og mer (ROP)

Tenåringer som drikker alkohol
Undersøkelsen fant sterkere sammenheng mellom angstproblemer og alkohol blant jenter enn blant gutter.  Ill.foto: Colourbox.

En ny, norsk undersøkelse viser at elever på videregående skole med depresjon og angst har større alkoholforbruk enn jevnaldrende uten slike plager. Jenter med angstproblematikk er særlig utsatt.

Av Sissel Drag

Studien Anxiety and depression symptoms and alcohol use among adolescents – a cross sectional study of Norwegian secondary school students er basert på data innhentet med Ungdata, et kvalitetssikret system for gjennomføring av lokale spørreskjemaundersøkelser blant elever på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Forfatterne fant at en økning i depressive symptomer var assosiert med tidligere alkoholdebut og hyppigere alkoholinntak og beruselse, også blant de elevene som hadde milde til moderate symptomer på depresjon.

De fant også en sammenheng mellom en økning i symptomer på angst og alkohol hos jenter midt i tenårene. Assosiasjonen mellom angst- og depresjonssymptomer og alkoholbruk var større for jentene enn for guttene.

Les mer: Unge med psykiske plager drikker oftere og mer (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: