Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

12. mars 2018

Her finner du lovkommentarer og fortolkninger av helselovgivningen

Dommer med juridiske dokumenter
Lovkommentarer og fortolkninger er spredt på flere nettsteder. Ill.foto: Colourbox.

Alle lover og forskrifter finnes oppdatert til enhver tid på Lovdatas åpne nettsted. Men lovkommentarer og fortolkninger vil du finne flere steder.

Spesielt viktige er nettstedene til Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Hos Helsedirektoratet vil du finne lovfortolkninger, brev og uttalelser for lovene som Helsedirektoratet forvalter.

Hos Helsetilsynet finner du et utvalg av relevant regelverk om sosiale tjenester, barnevern-, helse- og omsorgstjenester er samlet i denne regelverksmenyen.

Men Helsedirektoratet og Helsetilsynet er ikke alene om lovkommentarer. På Regjeringen.no ligger departementenes lovkommentarer og fortolkninger ordnet etter tema. Ett av temaene er helse- og sosialrett.

Her er de viktigste lovkommentarsidene for deg som arbeider i helsevesenet:

Arbeider du innen psykisk helsefeltet, finner du det viktigste her:

Hos Lovdata finner du lover, forskrifter og høyesterettsavgjørelser, men også Statens Personalhåndbok. Det finnes også flere nettsteder der du kan finne fortolkninger og lovkommentarer, men denne oversikten bør kunne gi deg et fornuftig sted å starte letingen.

Egen ressurssamling for deg som arbeider med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus inneholder spørsmål om søvnforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om søvnforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter. Generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter vil også ha artikler om søvnforstyrrelser.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 31.10.2016.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter (Relis.no)

Skoleelev som snur seg.
Mange barn medisineres for ADHD, og RELIS får mange spørsmål om dette. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har den siste tiden fått flere spørsmål angående bruk av metylfenidat og lisdeksamfetamin mot ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse hos både barn og voksne, der effekten av medikamentene har vært god, men har avtatt flere timer før forventet.

Spørsmålene har omhandlet forslag til laboratorieprøver og/eller aktuelle medikamentelle tiltak i slike situasjoner. Teksten under er ment som en oppsummering av de råd RELIS har gitt rundt denne problemstillingen.

Behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse

I den nasjonale faglige retningslinjen for behandling av ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse er det oppgitt at dersom det er indikasjon for utprøving av legemiddelbehandling ved ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, bør sentralstimulerende legemidler være førstevalget, med mindre ulike forhold tilsier utprøving med annet legemiddel. Ved en klar bedring av symptomer og funksjoner i hverdagen anbefales fortsatt behandling med sentralstimulerende legemidler etter utprøvingsperioden. Ved bivirkninger og/eller manglende nytte seponeres behandlingen og andre behandlingsalternativer vurderes. Av sentralstimulerende medikamenter finnes legemidler inneholdende virkestoffet metylfenidat og ulike amfetamin-preparater.

Teksten under baserer seg på spørsmål RELIS har mottatt som gjelder lisdeksamfetamin og metylfenidat, og det er derfor hovedsakelig disse medikamentene som omtales. Det finnes imidlertid også annen aktuell medikamentell behandling mot ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse, som ikke nevnes her. Det er kun Ritalin (metylfenidat) kapsler som er forhåndsgodkjent til bruk hos voksne med ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse i Norge, men i praksis brukes de fleste av de nevnte sentralstimulerende medikamentene i ulik grad hos både voksne og barn.

Metylfenidat

Metylfenidat finnes både som vanlige tabletter, kapsler med modifisert frisetting og depottabletter. Ved bruk av korttidsvirkende metylfenidat (Ritalin tabletter) oppnås maksimal plasmakonsentrasjon etter ca. 1-2 timer, og virketiden er på 3-4 timer. Ritalin kapsler med modifisert frisetting er bygget opp slik at det hurtigvirkende granulatet oppløses raskt og gir en initial maksimal plasmakonsentrasjon innen 1-2 timer. Det modifiserte granulatet løses opp etter noen timer og gir en ny topp i plasmakonsentrasjon 5-7 timer etter administrering. Virketiden for disse kapslene er 6-8 timer. Et annet depotpreparat av metylfenidat (Concerta) har antatt effekt som varer i inntil 12 timer. Det finnes også flere andre varianter av de ulike formuleringene av metylfenidat fra forskjellige produsenter. For å få den forventede virketiden av depotpreparatene, må medikamentene tas som anbefalt. En eventuell knusing eller tygging av depottablettene kan teoretisk føre til at en større andel av legemiddelet absorberes på kortere tid.

Les mer: Tiltak ved kortvarig effekt av sentralstimulerende medikamenter

Epigenetiske endringer ved alvorlige psykiske lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Skremt kvinne
Psykososialt stress kan ligge til grunn for endringer i hjernen, mener forskere. Ill.foto: Colourbox.

Epigenetiske mekanismer bidrar til å regulere genuttrykket og hjernens utvikling og funksjon. En aktuell hypotese er at stressinduserte epigenetiske endringer spiller en viktig rolle ved alvorlige psykiske lidelser.

Av Roar Fosse

Psykososiale påvirkninger som oppleves å true ens velvære, helse eller liv (psykososialt stress) aktiverer en rekke systemer i hjernen og kroppen (Koolhaas et al., 2011). Sentralt er den nevroendokrine hypothalamus-hypofyse-binyre (HPA)-aksen som skiller ut stresshormoner som kortiotrofinutløsende hormon (CRH), adrenokortikotrofisk hormon (ACH) og kortisol; det autonome nervesystemet som skiller ut adrenalin og noradrenalin; samt dopaminsystemet og immunsystemet. Påvirkninger som kun er moderat stressende og knyttet til mestringsfølelse, kan være positive for ens utvikling (eustress) (Selye, 1974).

Nevrobiologisk kjennetegnes slik mestring ved at reguleringsområder i forhjernen som hippocampus og prefrontal cortex spiller tilbake på og bremser aktiviteten i stressresponssystemene. Psykososialt stress kan imidlertid bli toksisk når reguleringsområdene ikke får bremset aktiviteten i stressresponssystemene, slik som ved gjentatt eksponering for alvorlige seksuelle og fysiske overgrep, emosjonelle overgrep, emosjonell neglisjering og mobbing i oppveksten. Dette er en av mekanismene bak det Nordanger og Braarud (2017) refererer til som et svekket «reguleringssystem» hos barn og unge som er utsatt for utviklingstraumer.

Når aktiveringen av stressresponssystemene vedvarer over tid i oppveksten, ses gjerne både funksjonelle og strukturelle endringer i hjernen. HPA-stressaksen kan bli mer sensitiv for nye, potensielt truende erfaringer, men samtidig mindre reaktiv på kjente stressorer (Herman et al., 2016). Hippocampus og midtre deler av prefrontal cortex kan krympe og bli mindre, mens amygdala typisk vokser i størrelse for senere å krympe (Caspi et al., 2003; Herman et al., 2016; Pruessner, Cullen, Aas, & Walker, 2017; Read, Fosse, Moskowitz, & Perry, 2014; Teicher & Samson, 2016; Walker & Diforio, 1997). I tillegg har eksperimentell forskning på dyr avdekket en rekke detaljerte endringer etter toksisk psykososialt stress tidlig i livet.

Dette inkluderer tap av dendritter (fangarmer) på nervecellene og endrede synapseforbindelser i hippocampus og prefrontal cortex, vekst i dendrittene i amygdala og hemmet nevrogenese i hippocampus (McEwen et al., 2015). Når aktiveringen av stressresponssystemene vedvarer over tid ses gjerne både funksjonelle og strukturelle endringer i hjernen Endringene som typisk ses i hjernen etter toksisk psykososialt stress eller utviklingstraumer, sammenfaller med de som ses ved alvorlige psykiske lidelser, som (alvorlig) depresjon, bipolar lidelse og schizofreni. Dette inkluderer endret størrelse på prefrontal cortex, hippocampus og amygdala, en mer sensitiv og/eller mindre reaktiv HPA-akse og detaljerte endringer i nervecellene, som vekst eller reduksjon av dendrittrær (Read et al., 2014; Teicher & Samson, 2016). Alvorlige psykiske lidelser er også assosiert med høye forekomster av alvorlig psykososialt stress i oppveksten. Samlet støtter disse funnene hypotesen om at psykososialt stress ligger til grunn for endringene i hjernen ved disse lidelsene (Read et al., 2014; Teicher & Samson, 2016). En utfordring med denne hypotesen er imidlertid at det er uklart hvilke molekylære mekanismer som ligger til grunn for nevrobiologiske endringer etter utviklingstraumer.

De siste årene har epigenetiske mekanismer blitt lansert som en mulig forklaring, ettersom slike mekanismer både påvirkes av våre erfaringer og kan modifisere genenes aktivitetsnivå (McGowan & Szyf, 2010; Nestler, Pena, Kundakovic, Mitchell, & Akbarian, 2015). I denne artikkelen vil jeg vurdere om forskningen støtter en hypotese om at epigenetiske mekanismer er endret på samme måte ved alvorlige psykiske lidelser som etter alvorlig psykososialt stress tidlig i livet.

Les mer: Epigenetiske endringer ved alvorlige psykiske lidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Samhandling undersøkt i ny studie – hva er viktig for recovery? (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

sammen er vi sterke
Etablering av relasjoner er bra for recovery. Ill.foto: Colourbox..

Kontinuitet, fleksibilitet og medbestemmelse fremheves som viktig i en ny norsk studie. Personer med brukererfaring har delt sine erfaringer, og gir råd om samhandling som støtter bedringsprosessen.

Turid Møller Olsø

Ti personer i alderen 18-54 år har deltatt i den kvalitative utforskende studien, som er presentert i den vitenskapelige artikkelen Continuity of care as experienced by mental health service users – a qualitative study (av Eva Biringer, Miriam Hartveit, Bengt Sundfør, Torleif Ruud og Marit Borg, publisert i BMC Health Service Research i 2017).

Deltagerne i studien hadde erfaringer med bruk av ulike helse- og sosialtjenester på grunn av ulike former for psykisk helse- og/eller rusproblemer.  Til sammen peker fem områder seg ut som viktige i recoveryorientert samhandling: Relasjoner, timing, gjensidighet, valgmuligheter og informasjon.

Positivt med samme kontaktperson over tid

Kontakten med hjelperne ble fremhevet som særlig positiv når kontaktpersonen var den samme over tid. Derimot, når mulighetene for å kontakte noen man tidligere har fått god hjelp av, men som arbeidet i en annen del av systemet er små, ble dette til hinder for bedringsprosessen. For noen medførte dette tilleggsbelastninger, som økt angst, frustrasjon og en følelse av å bli avvist. Det å måtte fortelle sin historie gjentatte ganger til stadig nye behandlere/kontaktpersoner, samt gjennomgå de samme testene mange ganger kunne også oppleves som en tilleggsbelastning.

Hjelp til riktig tid

Det er viktig at man får hjelp når man trenger det, for å unngå å bli verre. Blant deltagerne i studien var det kun en som ikke hadde erfart å måtte vente på behandling. I ventetiden opplevdes det strevsomt å håndtere hverdagen og det var stor spenning knyttet til den behandlingen man ventet på. Mange mente de kunne unngått «stopp» i bedringsprosessen, hvis tjenestene hadde vært mer tilgjengelige når de trengte det. De ville også følt seg tryggere på hva de selv kunne gjøre for å bli bedre, hvis de hadde blitt bedre informert om planlagt behandling.

Gjensidig kontakt

Deltagerne opplevde det slitsomt og krevende når det kun var opp til dem selv å ta kontakt med tjenestene. Mange manglet energi, og følte seg utslitt på grunn av problemene de hadde. De mistet tillit til fagpersoner som ikke holdt avtaler, og ble skuffet når dette skjedde. Når derimot behandlere på eget initiativ tok kontakt utenom avtaletidene, opplevde de dette veldig positivt.

Mulighet til å velge

Der de selv hadde fått mulighet til å delta i beslutninger om behandling og behandlingssted, var dette recoverystøttende. Det bidro til behandling nært der de bodde, nært familie og andre støttepersoner, og dette fikk stor betydning for bedringsprosessen. De aller fleste hadde gode erfaringer med å få ta del i beslutningen om når behandlingen skulle avsluttes. Det satte de veldig pris på.

Recoverystøttende tjenester

Å ikke få tilgang til tjenestene når de trengte det, opplevdes som en risiko for å bli verre. Hyppige «brudd» i kontakten med hjelpere ble til hinder for bedring. I studien etterlyses organisatoriske endringer som i større grad enn i dag setter et likeverdig forhold mellom den som trenger hjelp og den som skal hjelpe i sentrum.

Mer informasjon

Noen opplevde også å ha for lite kunnskap om planlagt behandling, og var på grunn av dette veldig utrygge i rollen som bruker/pasient. De etterlyste kommunikasjonsverktøy som kunne gjøre det lettere for brukerne og tjenesteutøverne å kommunisere med hverandre.

Råd til tjenestene

På bakgrunn av sine erfaringer gir studiedeltagerne følgende konkrete råd til tjenester som ønsker å støtte recovery bedre:

  • Snakk mer sammen på tvers av ulike tjenestetilbud Involver brukere og pårørende mer
  • La kontinuitet og personlige relasjoner få større betydning, også på tvers av tjenestetilbud
  • Gjør tjenestetilbudene mer fleksible

Les mer: Samhandling undersøkt i ny studie – hva er viktig for recovery? (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Ambulant akutteam i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

kvinne som trøster mann
Ambulante team skal redusere tvang. Ill.foto: Colourbox

Ambulante akutteam kan senke terskelen for å oppsøke hjelp og forkorte responstiden innen psykisk helsevern. Her presenteres erfaringer fra Jæren DPS og noen forslag til grunnleggende krav til akutteam.

Av Stig Heskestad

I Norge ble de første akutteamene i psykisk helsevern etablert rundt år 2000 etter inspirasjon fra de engelske «crisis resolution team». I 2012 var det etablert i alt 61 slike team.

I Helsedirektoratets veileder er målsettingen med akutteam å redusere bruk av tvang, unngå unødvendige innleggelser og bidra til økt tilgjengelighet og brukermedvirkning. I veilederen oppfordres det til videre evaluering av akutteamenes virksomhet for å skaffe et mer solid kunnskapsgrunnlag til forbedring av driften. Her presenteres erfaringer etter ti års drift av ambulant akutteam ved Jæren distriktspsykiatriske senter (Jæren DPS). En vesentlig faglig uenighet mellom akutteamene i vårt land er spørsmålet om man skal ta imot uselekterte, direkte henvendelser fra befolkningen. I en avstemning om dette spørsmålet i en ekspertgruppe delte gruppen seg på midten.

Andre områder hvor det er betydelig sprik mellom akutteamene i Norge gjelder bruk av spesialistressurser (psykiater, psykolog) og åpningstider, noe som også berører spørsmålet om turnusarbeid.

Les mer: Ambulant akutteam i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Veileder: Organisering og praksis i ambulante akutteam ved distriktspsykiatriske sentre (DPS) (Helsedirektoratet)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: