Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

april 2018

Hva sier oppslagsverkene om søvnforstyrrelser?

eldre mann som ikke får sove
Søvnløshet kan være forbundet med annen sykdom, men regnes også som sykdom alene. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som beskriver hvordan psykiske lidelser bør behandles. Les hva de skriver om søvnforstyrrelser.

De omfattende kunnskapskildene BMJ Best Practice og UpToDate kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende.

Selv om de alle bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan kildene av og til gi forskjellige svar.

BMJ Best Practice

Søvnløshet (insomni) er ifølge Best Practice en søvnforstyrrelse som må ha pågått i minst en måned. Pasienten kan ha problemer med innsovning eller med å forbli sovende. Insomni kan også preges av dårlig søvn, søvn som ikke gjør en uthvilt. Søvnløshet kan forekomme alene, eller den kan opptre sammen med andre sykdommer. Primær insomni skyldes ikke andre medisinske eller psykiatriske tilstander eller rusmidler. I BMJ Best Practice er det oversiktlige kapitler for diagnostikk, behandling og oppfølging. BMJ Best Practice har dessuten egne kapitler for søvnproblemer hos barn.

Differensialdiagnostikk-kapitlet om søvnløshet er ganske detaljert. Insomni må skilles fra andre tilstander som «restless legs», periodisk bevegelse av armer og bein, obstruktiv søvnapné og døgnrytmeforstyrrelser. Det finnes en rekke tester som kan brukes for å analysere søvnproblemer. Disse finner du hos Sovno.no.

Best Practice gir samme behandlingsanbefalinger for akutt insomni og vedvarende insomni. Kognitiv atferdsterapi, søvnhygiene og sovemidler angis som likeverdige førstevalg. For pasienter med komorbid angst anbefales anxiolytika som tilleggsbehandling, og for pasienter med komorbid depresjon anbefales antidepressiver som tilleggsbehandling.

Helsebiblioteket har oversatt en pasientbrosjyre om søvnløshet fra Best Practice.

UpToDate

UpToDate har et oversiktskapittel for insomni, samt egne kapitler for diagnostikk og behandling. Det finnes et separat kapittel for vurdering av søvnforstyrrelser hos barn. Søvnløshet ble tidligere ansett for å være et forbigående fenomen og sekundært til andre lidelser, men ses nå også som en selvstendig tilstand.

UpToDate skriver at eventuelt underliggende sykdom som kan forårsake eller forverre søvnløshet bør behandles, og at de som eventuelt fortsatt har søvnproblemer etter behandling, kan få atferdsterapi, medikamenter eller begge deler. Mens underliggende sykdom behandles, bør pasientene få råd om søvnhygiene og stimuluskontroll. UpToDate advarer mot bruk av langtidsvirkende benzodiazepiner til eldre på grunn av fare for bivirkninger.

Det kan være litt vanskeligere å finne fram i UpToDate enn i Best Practice, til gjengjeld er innholdet mer omfattende.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: søvnforstyrrelser, søvnproblemer, insomni, dyssomni, søvnhygiene

Egne fagsider for deg som arbeider med alderspsykiatri

Eldre par i helsestudio
Helsebiblioteket ønsker å gjøre jobben lettere for deg. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på alderspsykiatri-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med eldre pasienter. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

alderspsykiatri finner du blant annet retningslinjer som Veileder for demensutredning i primærhelsetjenesten. Til utredningen fins det ulike utredningsverktøy. Helsebiblioteket har også lenket til Veileder for behandling av førerkortsaker fra alderspsykiatri-sidene.

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner ved hjelp av sidene med retningslinjer for alderspsykiatri.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om alderspsykiatri  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin-Geriatri eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om alderspsykiatri.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: alderspsykiatri, aldring, demens, bilkjøring, utredning, eldre, psykisk helse.

Effekten av indikerte tiltak for forebygging av angst og depresjon hos barn og unge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

tenåringer som leker i snøen
Et nytt forskningsprosjekt skal se på tiltak som forebygger angst og depresjon hos unge. Ill.foto: Colourbox.

Virker indikert forebygging av angst og depresjon hos barn og ungdom? I forberedelsen av et større forskningsprosjekt innenfor forebygging av emosjonelle lidelser hos barn har vi gjennomgått litteraturen for å danne oss en oversikt over dette arbeids- og forskningsfeltet.

Av Simon-Peter Neumer, Alexandra Costache, Roger Hagen

Denne artikkelen undersøker effekten av indikerte tiltak for forebygging av angst og depresjon hos barn og ungdom, og eventuelle mediatorer eller moderatorer knyttet til effekten av disse.

Angst og depresjon hos barn og unge

Hos barn og unge er angst og depresjon de hyppigst forekommende psykiske lidelsene. De er assosiert med betydelig nedsatt livskvalitet og andre negative effekter som blant annet nedsatte skoleprestasjoner, problemer med mellommenneskelige relasjoner, alkohol- og rusmisbruk, sosial isolasjon, selvskading og selvmord (Cox et al., 2012; James et al., 2013; Kendall, Safford, Flannery-Schroeder, & Webb, 2004). Problemene kan være betydelige også ved mildere angst og depressive plager (Lewinsohn, Solomon, Seeley, & Zeiss, 2000). Subkliniske depresjonssymptomer i ungdomsårene predikerer senere depresjon og selvmordsatferd i voksen alder (Fergusson, Horwood, Ridder, & Beautrais, 2005; Fombonne, Wostear, Cooper, Harrington, & Rutter, 2001), og angstlidelse i tidlig skolealder predikerer en angstlidelse fem år senere (Costello, Angold, & Keeler, 1999). Ungdom med angst eller depresjon har 2–3 ganger høyere risiko enn andre for å ha en angstlidelse eller en depresjon også i voksen alder (Pine, Cohen, Gurley, Brook, & Ma, 1998).

Angitt forekomst av angst- og depressive lidelser varierer noe mellom ulike studier, men det estimeres at 15–20 prosent av personer under 18 år i Norge på et tidspunkt i livet har oppfylt kliniske kriterier for depresjon, og omkring 20 prosent har hatt en angstlidelse i løpet av oppveksten. Opp mot halvparten av disse vil ha en betydelig funksjonsnedsettelse som følge av dette (Mathiesen et al., 2007). For mange av barna som viser symptomer på angst og depresjon i ung alder, vedvarer symptomene i mange år, ofte helt til voksen alder (Keller et al., 1992). Angstlidelser utvikles som regel tidligere enn depresjon (Mykletun et al., 2009). Det er også vanlig med blandede symptomer, særlig ved de mindre alvorlige tilfellene, som ofte ses i primærhelsetjenesten (Verdens helseorganisasjon, 1999).

Les mer: Effekten av indikerte tiltak for forebygging av angst og depresjon hos barn og unge (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Når åpenhet er til skade (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hvis ingen bryr seg om det man forteller, kan det være uheldig å åpne seg. Ill.foto: Colourbox.

Mange mennesker blir bedre av å dele sine vansker, akseptere dem og snakke om dem. Men betyr det at åpenhet alltid er et gode?

Av Hedvig Montgomery og Arne Jørgen Kjosbakken

Mange deler mye av seg selv, enten det er på Facebook, egen blogg, Instagram, Tumblr, Twitter eller andre steder, også klienter. Som fagpersoner må vi derfor være parate til å gi råd om deling er en god idé eller ikke. Svaret er ikke gitt, mange følger lett en ryggmargsrefleks som handler om å beskytte klientens privatliv. Eller vi lar oss styre av den andre sterke impulsen, og tenker at åpenhet er den beste medisin mot alt, siden vansker fort vokser når de undertrykkes eller skjules. Men både total diskresjon og total åpenhet kan være skadelig for den enkelte klient. Så hvordan skal vi komme frem til et svar?

I det følgende skal vi vise noen av de refleksjonene vi har gjort oss gjennom de årene vi har jobbet med tv- og mediebransjen som psykologer og rådgivere. Åpenhet kan være både riktig og viktig, men vi har erfart at noen faktorer må være på plass for at resultatet skal bli godt. Både for den som deler, for familien og andre nære rundt personen, og for det generelle publikum. Historien blir endret av å deles Det som er fortalt, kan også ses på en ny måte – på godt og på vondt. Reaksjonene en historie skaper, utenfrablikket som fortellingen gir, hva som blir fortalt, og hva som blir utelatt, alt er med på å gi historien et nytt innhold.

En eldre kvinne kom innom kontoret vårt for noen år siden. Hun hadde vært med i et innslag på tv. Et hyggelig innslag som viste hvordan hun hver morgen besteg en liten fjelltopp i nærområdet. Dette hadde hun gjort helt uten unntak siden hun var barn. Opptakene gikk bra, hun likte kameramannen og reporteren. Hun så frem til at reportasjen skulle vises. Etter flere måneders venting kom endelig fredagskvelden. Akkurat denne dagen skulle hun spise middag hos sin søster, og hun gledet seg til å se innslaget sammen med søsteren og hennes familie. Stor var overraskelsen da søsteren ganske lunkent påpekte at de skulle spise kake akkurat da. Og enda mer overrasket ble vår kvinne da hun ble sittende alene i tv-stuen og se innslaget, mens de andre spiste kake. Hun følte seg svært såret og avvist. Dagen etter gikk hun for første gang ikke sin lille topp-tur. Noe var ødelagt. Kvinnen hadde ikke delt noe som var spesielt privat, men likevel noe som var viktig for henne. Hun ble heller ikke dårlig fremstilt. Likevel ga delingen henne opplevelsen av å være lite verdifull.

Noen ganger er det direkte skadelig å dele, som når en sterk historie ikke skaper den forventede reaksjonen. Som når man forteller om å være del av generasjon perfekt, og får høre at man er selvsentrert og sutrete. Eller man forteller om egen psykose, og opplever at ingen kaller en inn til jobbintervju lenger. Da kan vanskene forverres fordi resultatet blir mer ensomhet og isolasjon, i stedet for å vekke den aksepten som var drivkraften for å åpne seg.

Les mer: Når åpenhet er til skade (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Alle rusmidler gir økt risiko for psykose (ROP)

Hånd som holder en joint.
Det er ikke bare cannabis og amfetamin som øker risikoen for psykose. Ill.foto: Colourbox.

En norsk studie antyder at bruk av alle typer rusmidler øker risikoen for psykoseepisoder. Tidligere har man antatt at det kun er cannabis og amfetamin som øker risikoen.

Av Sissel Drag

Studien Substance use and sociodemographic background as risk factors for lifetime psychotic experiences in a non-clinical sample ble publisert i tidsskriftet Journal of Substance Abuse Treatment i fjor.

Hensikten med studien var:

  • å beskrive psykotiske opplevelser blant en befolkningsgruppe med høyt nivå av rusbruk
  • å undersøke i hvilken grad bruk av rusmidler og sosiodemografisk bakgrunn var risikofaktorer for psykotiske opplevelser

Forskerne brukte data fra undersøkelsen NorMa (Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study) fra 2015, en tverrsnittsstudie om rusmiddelbruk og helsesituasjon blant innsatte i norske fengsler. Denne undersøkelsen hadde om lag 1500 deltakere.

Studiens funn

Forskerne fant at høyt alkoholforbruk og livtidsbruk av cannabis, amfetamin og heroin var knyttet til psykotiske opplevelser. Når det gjaldt sosiodemografiske risikofaktorer, var det å vokse opp uten biologiske foreldre og å komme fra en familie med psykiske lidelser signifikante risikofaktorer for psykotiske opplevelser. Forfatterne understreker at den klare sammenhengen mellom psykotiske opplevelser og rusbruk ikke må tolkes som at psykoseepisoder utelukkende skyldes rusmidler. Nærmere 45 prosent av deltakerne oppga at de hadde hatt psykotiske opplevelser også når de ikke var ruset. Siden det dreier seg om en tverrsnittsstudie, er det ikke mulig å avgjøre om risikofaktorene går forut for eller etterfølger psykoseepisoder, påpeker forfatterne.

Les mer: Alle rusmidler gir økt risiko for psykose (ROP)

Hvorfor slutter man å ruse seg? (ROP)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Beslutningen om å slutte å ruse seg kan være motivert av langvarig forverring av psykisk og fysisk helse. Ill.foto: Colourbox.

En ny studie fra NKROP undersøker hvorfor noen personer med langvarig ruslidelse klarer å slutte å ruse seg. Skadevirkninger av rus, familiens bekymring og håp om et bedre liv var blant årsakene.

Av Frøy Lode Wiig

Mange mennesker med rusmiddelmisbruk, også de med langvarige ruslidelser, klarer etter hvert å bli rusfrie. En forskergruppe fra Norge og USA, ledet av NKROP-forsker Henning Pettersen, ønsket å undersøke hvorfor personer med langvarig ruslidelse slutter å ruse seg. I forskergruppa har det deltatt flere personer med egenerfaring, medforskere, som har bidratt til å planlegge studien og analysere resultatene.

Studien Why Do Those With Long-Term Substance Use Disorders Stop Abusing Substances?  er nylig publisert i Substance Abuse: Research and Treatment. Det er en kvalitativ studie hvor forskerne har gjennomført semistrukturerte intervjuer med 18 deltakere. Deltakerne i studien hadde alle hatt en alvorlig ruslidelse, og vært rusfri i minst fem år.

Helseskader ga ønske om rusfrihet

Resultatene viser at de viktigste årsakene til at deltakerne bestemte seg for å kutte ut rusen var de negative helseeffektene av rusmisbruket, samt press og bekymring fra nær familie. Deltakerne fortalte at de opplevde både fysiske og psykiske helseplager som følge av rusmisbruket.  Beslutningen om å slutte å ruse seg kom ikke etter én enkelt episode, men som et resultat av langvarig forverring av psykisk og fysisk helse.

Håp om bedre liv

I tillegg var press og bekymring fra nære familiemedlemmer en viktig utløsende faktor for å bestemme seg for å forsøke å bli rusfri. Mange av deltakerne hadde opplevd en årelang forverring av relasjoner til familie og venner. Å klare å forestille seg et annet liv var svært viktig for motivasjonen og håpet om en rusfri fremtid. Kunnskap om behandlingsmuligheter bidro også til å oppnå rusfrihet.

Mye å lære

Pettersen og hans kollegaer mener det er mye å lære av de som har klart å oppnå rusfrihet. Dersom man vet hvorfor brukerne ønsker å slutte med rus, kan man tilpasse hjelp og behandling bedre. Forskerne understreker også at det kan ta tid – lang tid – å oppnå rusfrihet. Flere av deltakerne i studien hadde hatt en ruslidelse i flere tiår og vært til behandling mange ganger. Alle ble rusfrie til slutt. Det gir håp. Kilde: Pettersen H, Landheim A, Skeie I, Biong S, Brodahl M, Benson V and Davidson L. Why Do Those With Long-Term Substance Use Disorders Stop Abusing Substances? A Qualitative Study.

Les mer: Hvorfor slutter man å ruse seg? (ROP)

Egne fagsider for deg som jobber med angst

Engstelig ung mann.
Helsebiblioteket følger med på hva Cochrane Library publiserer om angstlidelser. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Angst-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har angstlidelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

På emnesiden for Angst finner du blant annet retningslinjer. Den norske retningslinjen for angstlidelser: Angstlidelser – kliniske retningslinjer for utredning og behandling er gammel (fra 2000), men det finnes nyere dokumenter. Legemiddelhåndbokas kapittel om angst ble oppdatert i 2015.

For barn har Veileder i barne- og ungdomspsykiatri (2011) egne kapitler om:

Dette er bare noen smakebiter på hva du finner på sidene med retningslinjer for angstlidelser.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke så mange spesialtidsskrifter om angst, men de store generelle tidsskriftene bringer av og til artikler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Hvis du vil lese Journal of Nervous and Mental Disease hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. De andre tidsskriftene er fritt tilgjengelige for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om angstlidelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Aktuelle søkeord: angstlidelse, angstlidelser, panikklidelse, tvangslidelse, tourettes, tics, obsessiv-kompulsiv lidelse, panikkangst.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 23.05.2016.

Cochrane Clinical Answers: Hva er effekt og bivirkninger av vortioksetin?

deprimert ung mann i skogen
Forskningen som støtter bruk av vortioksetin mot depresjon, er av lav kvalitet. Ill.foto: Colourbox.

Det antidepressive midlet vortioksetin har sammenlignbar effekt med andre SNRI-antidepressiva, og muligvis færre bivirkninger, konkluderer Cochrane Clinical Answers. 

Cochrane Clinical Answers er en tjeneste som tar mål av seg å gi en leservennlig, forståelig, klinisk fokusert inngang til forskning av høy kvalitet oppsummert av Cochrane-samarbeidet i systematiske oversikter.

Spørsmål: Hva er fordelene og ulempene ved bruk av vortioksetin til voksne med depresjon?

Klinisk svar: Vortioksetin og serotonin-norepinefrin reopptaksinhibitorer (SNRI-er) kan ha lik effekt i å bedre behandlingsutfall for voksne med depresjon. Evidensen fra randomiserte, kontrollerte forsøk er imidlertid av svært lav kvalitet, og Cochrane-forskerne er usikre på forskningsfunnene.

Sammenliknet med SNRI-er for personer med depresjon viste vortioksetin ingen åpenbare forskjeller i respons, remisjon, depressive symptomer, aksept eller frafall på grunn av bivirkninger eller manglende effekt. Forskningsgrunnlaget som støtter disse resultatene, er av svært lav kvalitet, konkluderer de.

Vortioksetin ser samtidig ut til å kunne forårsake færre bivirkninger enn SNRI-er (gjennomsnittlig 621 mot 691 per 1000; lav kvalitets evidens)

Original engelsk tekst: What are the benefits and harms of vortioxetine for adults with depression?

Om Cochrane Clinical Answers

Clinical Answers er en tjeneste fra Cochrane Library, der konkrete kliniske spørsmål blir forsøkt besvart ved hjelp av oppsummert forskning. Svarene er skrevet slik at de skal kunne brukes til å ta beslutninger i praktisk arbeid med pasienter. Hvert Cochrane Clinical Answer inneholder et klinisk spørsmål, et kort svar og en mulighet for å «bore seg ned» i dokumentasjonen (forskningsresultatene). Svarene er laget for at det skal gå an å handle ut fra dem og for å informere beslutninger der de blir tatt sammen med pasienten.

Cochrane Library er den viktigste databasen for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Du har gratis tilgang til Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket, som har frikjøpt databasen for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Relevante søkeord: Cochrane Clinical Answers, vortioksetin, vortioxetine, depresjon, antidepressiva

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: