Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

9. april 2018

Lippincott-tidsskrifter om legemidler og psykisk helse tilgjengelige igjen på Helsebiblioteket

par som leser i parken
Avtalen gjør mange sentrale tidsskrifter tilgjengelige for Helsebibliotekets lesere. Ill.foto: Colourbox.

Da oljeprisen og kronekursen falt, måtte Helsebiblioteket kutte i tidsskrifttilbudet for å spare penger. Det førte til at mange av våre beste tidsskrifter forsvant.

Nå har vi fått til et spleiselag med helseforetak og undervisningsinstitusjoner for å finansiere abonnement på disse tidsskriftene igjen. De aller fleste institusjonene ble med på spleiselaget, og det betyr at disse tidsskriftene er tilgjengelige fra 01.01.2018. For legemiddel-feltet gjelder dette blant annet følgende tidsskrifter:

Du må være innlogget eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene. Tilgang gjelder kun for de institusjoner som er med på å betale for avtalen.

Aktuell lenke:

Flere tidsskrifter fra Lippincott

Relevante søkeord: tidsskrifter, Helsebiblioteket, tidsskriftavtaler, avtaler, psykisk helse, psykiatri, legemidler

Legemidler og bilkjøring

Skjermbilde fra Felleskatalogen
Rød trekant betyr at legemiddelet ikke bør kombineres med bilkjøring. Ill.: Felleskatalogen.

Akkurat som enkelte sykdommer er uforenlige med bilkjøring, er det en del legemidler som kan være farlige å ta dersom man har tenkt å kjøre bil eller bruke maskiner etterpå. 

I Felleskatalogen er disse legemidlene merket med en rød trekant.

Førerkortveilederen fra Helsedirektoratet har informasjon om en rekke typer legemidler og bilkjøring. Bilkjøring for pasienter som bruker opioider til behandling av smerte er også beskrevet av Helsedirektoratet. Oslo Universitetssykehus har publisert en liste over «promillegrenser» for legemidler, altså konsentrasjoner av bestemte legemidler i blodet som medfører straff. Også NHI har laget en oversikt over legemidler og deres betydning for evnen til å kjøre bil.

Her kan du lese mer om legemidler og bilkjøring:

Helsekrav til førerkort. I Førerkortveilederen (Helsedirektoratet)

Bilkjøring. I: Nasjonal faglig veileder om bruk av opioider ved langvarige, ikke-kreftrlaterte smerter (Helsedirektoratet)

Rusmiddelgrenser i trafikken (OUS)

Førerkort medisintabell (NHI)

Relevante søkeord: legemidler, førerkort, bilkjøring, sertifikat, medisiner

 

Kartlegging av barn med «The Neurosequential Model of Therapeutics» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gutt som gjemmer seg
Ofte er disse barna og ungdommene lite tilgjengelige for tradisjonell samtalebehandling. Ill.foto: Colourbox.

Kartlegging av hjernefunksjoner og utviklingshistorikk kan være mer hensiktsmessig for behandlingsplanlegging enn tradisjonelle psykiatriske diagnoser. Barn og ungdom med utviklingstraumer representerer en spesiell utfordring for behandlingssystemene.

Av Heine Steinkopf, Mari Kjølseth Bræin og Dag Ø. Nordanger

Symptombildene de viser, er ofte svært komplekse og til dels motstridende, og er vanskelige å klassifisere ved hjelp av de tradisjonelle psykiatriske diagnosene. Ofte er disse barna og ungdommene lite tilgjengelige for tradisjonell samtalebehandling. Dette bidrar til at mange av dem ikke får hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Det er derfor behov for alternative tilnærminger til kartlegging og utforming av behandlingstiltak. «Nevrosequential Model of Therapeutics» (NMT), utviklet av psykiateren og forskeren Bruce Perry, er et slikt alternativ. NMT inneholder en kartleggingsmetodikk basert på barnets observerbare funksjonsvansker, og på belastninger og ressurser i dets utviklingshistorie. Modellen gir en individuell og dimensjonal beskrivelse av barnet. Behandlingstiltak kan integreres i barnets daglige rutiner, og administreres av voksne hjelpere som ikke nødvendigvis har spesifikk behandlingskompetanse (Bath, 2015). RVTS Sør, RVTS Øst og RVTS Vest samarbeider nå om en implementering og utprøving av modellen. Til nå har rundt tretti behandlere blitt sertifisert i NMT og anvender modellen i sin kliniske praksis. I denne artikkelen presenterer vi det teoretiske grunnlaget for NMT og hovedtrekkene ved metoden, og viser hvordan metoden ble anvendt overfor den utviklingstraumatiserte jenta «Guro».

Les mer: Kartlegging av barn med «The Neurosequential Model of Therapeutics» (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ny viten om sammenhengen mellom ADHD og ruslidelser (ROP)

deprimert kvinne med whiskyflaske
Det ser ut til å være en genetisk sammenheng mellom ADHD og ruslidelser. Ill.foto: Colourbox

En ny omfattende studie kaster mer lys over hvordan rus og ADHD henger sammen genetisk.
– Oppklarende funn, mener NKROPs seniorforsker Jørgen Bramness.

Av Sissel Drag

«Den gjensidige påvirkningen mellom ADHD og rusmisbruk ser ut til å komme av sterke genetiske lenker mellom de to lidelsene». Slik oppsummerer forfatterne funnene i studien «Examining the association between attention deficit hyperactivity disorder and substance use disorders: A familial risk analysis».

Studien er en omfattende arvelighetsundersøkelse der forskerne har undersøkt risikoen for ruslidelser hos slektninger av personer med ADHD.

Funnene

Studien omfattet 404 gutter og jenter i alderen 6 til 17 år, hvorav 208 hadde ADHD og 196 utgjorde kontrollgruppa, og deres 1336 søsken. Analysen viste at ruslidelser hos barnet med en ADHD-diagnose økte risikoen for ruslidelser hos søsknene, uansett om søsknene hadde ADHD eller ikke. Forskerne fant også at selv om familiemedlemmet med ADHD ikke hadde en ruslidelse, hadde søsknene likevel økt risiko for ruslidelser. I tillegg viste analysen at kjønnet til barnet med ADHD ikke spilte noen rolle når det gjaldt sammenhengen mellom rus og ADHD innen familien.

Les mer: Ny viten om sammenhengen mellom ADHD og ruslidelser (ROP)

Bokanmeldelse: God nok? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Disse to bøkene er skrevet for barn i forskjellige aldre.

«Generasjon prestasjon» er blitt et begrep. Mange vil si at det er samfunnet heller enn dagens unge som er mer prestasjonsorientert enn noen gang.

Anmeldt av Anne-Kristin Imenes

Det er ikke lett å være barn når viktigheten av å prestere begynner tidlig og mange arenaer handler om å  bli vurdert. Hvordan hjelpe de forsiktige og ettertenksomme barna som vil være hundre prosent sikre og lar være å rekke opp hånden fremfor å si noe feil? Barn som sitter i timevis med leksene allerede på barneskolen? Barn som vil ha full kontroll og ikke liker å gjøre nye ting?

Anne Vibeke Fleischer og Käte From, begge spesialister i psykologi, har sammen med pedagog Rikke Mølbak tatt tak i temaet. I serien Psykologi for barn har de forfattet to nye bøker: Er jeg god nok? for aldersgruppen 4–8 år og Ingen er perfekt for alderen 9–13 år.

Les mer: God nok? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Käte From, Rikke Mølbak. Ingen er perfekt Om barn, perfeksjonisme og selvkritikk. 56 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 168 ISBN 978-82-05-50611-4

Anne Vibeke Fleischer, Rikke Mølbak. Er jeg god nok? Om barn, perfeksjonisme og selvkritikk. 56 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 168 ISBN 978–82–05–50610–7

Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Økende biologisk kunnskap har endret psykiatrien de siste 15 årene. Ill.foto: Colourbox.

Her drøftes grunnlagsforståelse og tendenser 15 år etter artikkelen Modeller og trender i psykiatri – bør nevrobiologi danne en felles basis?

Av Petter Andreas Ringen

I 2002 skrev jeg i en artikkel sammen med Alv A. Dahl at nevrobiologien kunne danne en felles basis for psykiatrifaget. Dette var på et tidspunkt da psykiatrien i flere tiår hadde lidd under spliden mellom forskjellige leire av sosialpsykiatriske, psykologiske og rent biomedisinske retninger, med lite gjensidig dialog og anerkjennelse leirene imellom. Hovedanliggendet var at ny biologisk innsikt burde kunne nyansere en reduksjonistisk biomedisinsk sykdomsforståelse og styrke en integrerende biopsykososial tilnærming – og dermed gi muligheter for en felles plattform for alle nyttige retninger i psykiatrien. Tankene var blant annet inspirert av nobelprisvinner Eric R. Kandels funn av molekylære mekanismer for læring og hans artikler om biologi og psykoanalyse i American Journal of Psychiatry.

Jeg er blitt invitert til å skrive om hvordan psykiatriens fundament ser ut 15 år etter.  Det er i dag mindre kontroversielt å hevde at biologi er et sine qua non ved psykiske lidelser. Fagfolk i feltet har stort sett forlatt den gamle dikotomien «psyke eller soma», om ikke alltid i praksis, så i hvert fall i teorien. Kandels spådommer om at psykoterapi kunne føre til hjerneendringer, ser ut til å ha slått til. Hjerneforskningen har gitt oss betydelige innsikter i hvordan hjernen fungerer og mange nye metoder for å undersøke den, her til lands tydelig illustrert ved nobelprisen til hjerneforskningsmiljøet ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Nevrovitenskap er blitt et stort og selvstendig fagområde i skjæringspunktet mellom biologi, psykologi og medisin. Den økende biologiske kunnskapen i faget begrenser seg imidlertid ikke til hjernefunksjonene. De siste 15 årene har vist at det ved psykiske lidelser også finnes endringer i kroppens immunsystem og tarmflora. Biologisk sett kan derfor psykiske lidelser ses som tilstander som affiserer hele organismen – ikke bare hjernen.

Les mer: Psykiatrien – hvor står du, hvor går du? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: