Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

7. mai 2018

Egen fagside for stemningslidelser

Deprimert mann
På Helsebiblioteket finner du kunnskap om hva som kan hjelpe ved depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Depresjon og mani-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Depresjon og mani-sidene finner du blant annet retningslinjer som Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse og Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten

Gode råd om depresjon og bipolar lidelse hos barn finner du her:

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes ikke så mange spesialtidsskrifter om depresjon og bipolar lidelse, men dette er så vanlige lidelser at de generelle psykologi- og psykiatri-tidsskriftene har mye stoff om det.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: depresjon, depresjon hos barn, depresjon hos voksne, bipolar lidelse, mani

Dette er en revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 06.06.2016.

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om barne- og ungdomspsykologi

gutt som leser
Helsebiblioteketet abonnerer på mange helsefaglige tidsskrifter om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Arbeider du med barn og unge og vil holde deg faglig oppdatert, har du mange tidsskrifter å velge mellom på Helsebiblioteket.

Helsebiblioteket har kjøpt inn en rekke engelskspråklige tidsskrifter som du har fri tilgang til. Av Helsebibliotekets abonnementer kan vi trekke fram:

Du finner tidsskriftene på samlesiden Tidskrifter om Barn og ungdom. Du må være innlogget på Helsebiblioteket eller gjennom arbeidsplassen for å lese disse tidsskriftene. Det er gratis og helt uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.
I tillegg finnes også lenker til en rekke skandinaviske gratis-tidsskrifter på Helsebiblioteket. Et eksempel er danske Børn og unge.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider om barn og psykisk helse

Tidsskrifter om barn og psykisk helse

Disclaimer: Fotografiene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 16. januar 2012.

Tvungent psykisk ettervern kan hindre pasientenes bedring (Sykepleien)

Mann som føres bort med tvang
Avhengigheten av helsepersonells vurderinger førte til at pasientene i mindre grad prøvde ut sin egen mestringsevne. Ill.foto: Colourbox

Mennesker utskrevet fra sykehus på tvungent psykisk ettervern opplever ordningen som en hindring når de skal mestre sin egen hverdag, skriver Bjørn Stensrud.

Av Bjørn Stensrud

Tvungent psykisk ettervern (heretter forkortet TUD: tvungent psykisk helsevern uten døgnopphold på sykehus) brukes for mennesker med en alvorlig psykisk lidelse og gjentatte tilbakefall grunnet manglende behandlingssamarbeid. Ordningen innebærer at mennesker er underlagt en tvungen oppfølging mens de bor i sin egen bolig. TUD kan i praksis dreie seg om ulike typer oppfølging, men knyttes i hovedsak til oppfølging av en medikamentell behandling. Forskningsbasert kunnskap om ordningen har vært mangelfull i Norge. Særlig savnes de berørtes erfaringer.

En nyere studie har brakt kunnskap til fagområdet. Tvangen farger hverdagen Intervjuer med mennesker underlagt TUD viste at de opplevde ordningen som en hindring når de skulle mestre egen hverdag. Brukerne opplevde å bli møtt med et sykdomsfokus som ikke vektla deres friske og velfungerende sider. De følte seg usikre på hvilke områder TUD berørte. Særlig belastende var opplevelsen av å mangle informasjon om hva som var frivillig, og hva som var tvang.

Manglende informasjonen og rigide ordninger bidro til at det var vanskeligere selv å ta kontroll over egen hverdag. Brukerne erfarte at helsepersonell vektla den medisinske oppfølgingen, selv der behandlingen hadde usikker eller liten effekt. Særlig belastende var opplevelsen av å mangle informasjon om hva som var frivillig, og hva som var tvang. Den medisinske behandlingskonteksten ble et hinder for deres bedringsprosess og overgang til en mer selvstendig hverdag. Mange oppfattet medisineringen som tvungen, selv om det ikke var fattet vedtak om dette. Selv om få brukere hadde erfaring med fysisk tvang, opplevde de fleste at trusselen om tvang lå implisitt i behandlingskontakten de hadde. Selv om brukerne var utskrevet, følte de seg fortsatt som pasienter og avhengige av helsepersonells vurderinger.

Avhengigheten førte til at de i mindre grad prøvde ut sin egen mestringsevne. Opplevelsen av tvang var derfor ikke bare knyttet til enkeltsituasjoner, den farget hele hverdagen.

Les mer: Tvungent psykisk ettervern kan hindre pasientenes bedring (Sykepleien)

Klinisk signifikans i praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykoterapi
Klinisk signifikans er også interessant på individnivå. Ill.foto: Colourbox.

Klinisk signifikans er ikke bare nyttig på gruppenivå. Den statistiske tilnærmingen kan også brukes for å se på endring i enkeltpasienters behandlingsforløp.

Av Tomas Formo Langkaas, Sverre Urnes Johnson, Kjersti Stenshorne, Cecilie Collin-Tiller, KariAnne R. Vrabel

Å følge med på pasienters utvikling er en sentral del av klinisk praksis. Innenfor psykoterapifeltet i dag finnes det to hovedtilnærminger til dette. Man kan enten gjøre det (1) gjennom vanlig klinisk observasjon eller (2) ved å ta i bruk et etablert tilbakemeldingssystem som eksempelvis Outcome Questionnaire (OQ; Lambert, 2015) eller Partners for Change Outcome Management System (PCOMS; Duncan & Reese, 2015). Det er fordeler og ulemper ved begge tilnærminger.

Fordelen med etablerte tilbakemeldingssystemer er at de kommer med normer og tolkningsregler som gir vitenskapelig basert kunnskapsgrunnlag for å vurdere behandlingsutvikling. Ulempen er at disse systemene er svært generelle og i begrenset grad gir informasjon om utvikling på spesifikke behandlingsmål i spesifikke saker. Her har derimot vanlig klinisk observasjon en fordel fordi man kan følge med på helt spesifikke behandlingsmål og i større grad finjustere behandlingstilnærming etter disse observasjonene. Ulempene ved klinisk observasjon er at det ofte vil være usikkerhet ved i hvor stor grad en observert endring gjenspeiler reell endring, samt risiko for å overfortolke observerte endringer til å være av større betydning enn det er faktisk grunnlag for.

Studier viser at behandlere ofte er i overkant optimistiske om behandlingsutvikling og i for liten grad fanger opp uheldig behandlingsutvikling (Hannan et al., 2005; Walfish, McAlister, O’Donnell, & Lambert, 2012). Dette har vært sentrale argumenter for å få behandlere til å bruke tilbakemeldingssystemer med tilhørende normer og feilmarginer for tolkning. Samtidig ser det ut til at det fungerer dårlig å pålegge behandlere å bruke standardisert måling. Garland, Kruse og Aarons (2003) fant at 92 % av behandlere som ble pålagt systematisk måling, valgte å ikke forholde seg til disse målingene når de tok kliniske beslutninger. Undersøkelsen deres viste videre at vanlige motforestillinger mot måling så ut til å ordne seg i tre hovedtemaer: (1) Systematisk måling oppleves som ressurskrevende, (2) det er usikkerhet rundt målingenes gyldighet og relevans, og (3) det oppleves vanskelig å tolke måleresultater på en måte som er nyttig i enkeltsaker.

Les mer: Klinisk signifikans i praksis (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Høyt alkoholkonsum hos tenåringer kan knyttes til depresjon (ROP.no)

Tenåringer som drikker alkohol
Tenåringene ble fulgt over lang tid. Ill.foto: Colourbox.

Intet nytt under solen i en norsk undersøkelse om ungdom, alkohol og depresjon: Jo høyere alkoholforbruk i alderen 13 til 18 år og jo tidligere debut, desto større er risikoen for å rammes av depresjon.

Av Sissel Drag

Kunnskapen om hvordan alkohol og depresjon henger sammen er fortsatt begrenset, men forskning har vist at en tidlig alkoholdebut og høyt forbruk henger sammen med dårligere psykisk helse og sosiale og økonomiske problemer senere i livet. En gruppe norske forskere står bak studienTrajectories of alcohol use and association with symptoms of depression from early to late adolescence: The Norwegian Longitudinal Health Behaviour Study, som ble publisert i tidsskriftet Drug and Alcohol Review i mai 2016.

Hensikten med studien var å kartlegge hvordan alkoholforbruket til tenåringer utvikler seg, og å undersøke om eller hvordan de ulike utviklingsmønstrene kunne knyttes til symptomer på depresjon hos ungdommer i alderen 13 til 18 år.

Longitudinell studie

Forfatterne brukte data fra den store norske helseundersøkelsen, en longitudinell kohortundersøkelse som fulgte en gruppe tenåringer fra de var 13 år til de var 30. Antall deltakere var 1242, hvorav 45,5 prosent var jenter. Data ble innhentet ved hjelp av spørreundersøkelser, som i de første rundene ble delt ut til tenåringene på skolen, og senere ble sendt til dem i posten. I denne studien har forfatterne brukt dataene fra tidsrommet 1990 til 1995, fra deltakerne var 13 og fram til de fylte 18.

Forskjellige utviklingsmønstre

Forfatterne kartla fire ulike mønstre for alkoholforbruket blant norske tenåringer:

  • Vedvarende lavt forbruk eller avhold
  • Sen start
  • Tidlig start og vedvarende høyt forbruk
  • Tidlig start og gradvis økende forbruk

Funnene viste at tidlig start og høyt alkoholforbruk var forbundet med økt risiko for depresjon. Forskerne foreslår at forebyggende tiltak bør rettes mot tenåringer som begynner å drikke tidlig, og helst når de er i 13-årsalderen eller yngre.

Les mer: Høyt alkoholkonsum hos tenåringer kan knyttes til depresjon (ROP)

Reduserte heroinbruken betydelig over ti år (ROP.no)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Menn reduserte forbruket mindre enn kvinner. Ill.foto: Colourbox

Deltakerne i en omfattende, norsk undersøkelse opplevde en betydelig reduksjon i det tunge rusmisbruket sitt over en tiårsperiode. Funnene bekrefter at positiv endring kan skje over tid for denne pasientgruppen, mener førsteforfatteren.

Av Sissel Drag

Studien «Changes in opiate and stimulant use through 10 years: The role of contextual factors, mental health disorders and psychosocial factors in a prospective SUD treatment cohort study» er sjelden i sitt slag: Forskerne har fulgt en stor gruppe personer med tungt rusmisbruk over ti år. Hensikten med studien var å undersøke endringer i bruken av opiater hos personer i rusbehandling over lang tid, samt kartlegge hvilken rolle kontekstuelle betingelser, psykiske vansker og psykososiale faktorer spilte for disse endringene.

Forfatterne intervjuet 481 pasienter fem ganger over en tiårsperiode. Deltakerne var pasienter ved tjue ulike rusbehandlingsinstitusjoner i Oslo-området.

Lang oppfølging

Deltakerne ble intervjuet ved baseline, da de kom inn til rusbehandling, og deretter ved ett, to, sju og ti års oppfølging. Bruk av illegale rusmidler var et kriterium for deltakelse i studien. Flertallet brukte flere typer rusmidler, og hele 80 prosent hadde brukt heroin, andre opiater, kokain og amfetamin i løpet av den siste måneden før studien startet.

Ved oppfølging etter ti år oppga 34 prosent at de hadde brukt opiater og stimulanter den siste måneden før intervjuet. Forfatterne fant at den største reduksjonen i bruk av tunge rusmidler var i perioden mellom baseline og ett års oppfølging. Bruken av heroin gikk ned mest, noe som vedvarte gjennom hele observasjonsperioden på ti år. Fra deltakerne ble med i studien (inklusjonstidspunktet) til siste oppfølging, var reduksjonen i heroinbruk rapportert til hele 74 prosent. Forskerne fant flere faktorer som var knyttet til fortsatt bruk av opiater og/eller stimulanter var: Å være mann, å ha én eller begge foreldre med et alvorlig alkohol- eller illegalt rusproblem, å fylle kriteriene for en antisosial personlighetsforstyrrelse og å leve sammen med en person som misbrukte rusmidler i løpet av observasjonsperioden. Å være i arbeid var knyttet til redusert risiko for bruk av illegale rusmidler ved oppfølging ved sju år.

Les mer: Reduserte heroinbruken betydelig over ti år (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: