Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

14. mai 2018

Forskningsnyheter i oppslagsverket UpToDate

ung mann som leser på kafé
Det elektroniske oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om: «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater viktige for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under bipolar lidelse kan du for eksempel lese om mulige nye behandlingsformer.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Går du inn på What’s new in psychiatry, ser du at det har skjedd en del den siste tiden. Innen alle disse områdene har det kommet oppdateringer i løpet av 2018:

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare de med størst betydning for praksis: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Relevante oppslagsord: oppslagsverk, uptodate, nyheter, medisin, psykisk helse, psykiatri, helsebiblioteket

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som har stått tidligere i PsykNytt

Hold deg oppdatert med tidsskrifter innen kjønn og seksualitet

Ung kvinne over mann i seng
Helsebiblioteket har et rikholdig utvalg av tidsskrifter om seksualitet. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter, også innenfor fagområdene kjønn, seksualitet og psykisk helse. 

Du finner disse tidsskriftene ved å gå inn på psykisk-helse-sidene, velge Kjønn og seksualitet og deretter Tidsskrifter. Du må være innlogget som personlig bruker eller være på en arbeidsplass som gjenkjennes på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene.

Her er noen eksempler på tidsskrifter som er tilgjengelige uten forsinkelse:

Noen tidsskrifter har en tolv måneders forsinkelse før de er tilgjengelige i fulltekst i Helsebiblioteket. Dette gjelder:

Relativt nylig fikk Helsebiblioteket egne fagsider for seksualitet og reproduktiv helse. Der finner du lenker til de tidsskriftene som først og fremst handler om seksuell helse. Enkelte av disse har også artikler om psykisk helse.

En fullstendig oversikt over Helsebibliotekets tidsskriftabonnementer finner du på helsebiblioteket.no/tidsskrifter.

Skal du søke etter et bestemt tidsskrift, bør du gå til Finn tidsskrift.

Relevante søkeord: tidsskrifter, seksualitet, reproduktiv helse, seksuell helse, helsebiblioteket

Studenter får bedre stressmestring etter nærværstrening (FHI)

Mediterende unge mennesker
Studentene fikk et kurs i andre semester av studiet, og ble undersøkt etter at de var ferdig utdannet. Ill.foto: Colourbox.

Medisin- og psykologistudenter rapporterte om økt nærvær og bedre stressmestring seks år etter at de deltok på et 15 timers kurs i oppmerksomt nærvær (mindfulness). Det viser en studie utført av Folkehelseinstituttet og samarbeidende institusjoner.

Studien i oppmerksomt nærvær (mindfulness) som 24. april ble publisert i tidsskriftet PLOS One, ble gjennomført av forskere ved Folkehelseinstituttet, Universitetssykehuset Nord-Norge og universiteter i Oslo, Tromsø og Salt Lake City. Les hele artikkelen i PLOS One: Six-year positive effects of a mindfulness-based intervention on mindfulness, coping and well-being in medical and psychology students; results from a randomized controlled trial

Deltok i 15 timers kurs

I alt 288 medisin- og psykologistudenter fra Oslo og Tromsø deltok i studien. Halvparten ble tilfeldig trukket ut til å delta i et 15 timers kurs i oppmerksomt nærvær (trening i mindfulness) over syv uker i andre semester av studiet. Deltakerne i kontrollgruppen fortsatte studiet som vanlig uten slik nærværstrening. Før og etter kurset rapporterte studentene om mentalt stress, mestringsevne, velvære og sin evne til å være nærværende i møtet med andre mennesker. De rapporterte om det samme to, fire og seks år senere. Siste måling ble foretatt ett år etter at de var ferdig utdannet som leger og psykologer.

Les mer: Studenter får bedre stressmestring etter nærværstrening (FHI)

Vil hindre drop-out fra fysisk trening (ROP.no)

Spinning-klasse
Støtte fra andre er viktig for å unngå å droppe ut. Ill.foto: Colourbox.

Det er økt interesse for fysisk trening som del av rusbehandling. En ny studie har undersøkt hvorfor pasienter dropper ut av treningsopplegg. Enkle tiltak kan få flere til å fortsette, mener norsk forsker.

Av Sissel Drag

En gruppe danske forskere står bak studien «Exercising alcohol patients don’t lack motivation but struggle with structures, emotions and social context – a qualitative dropout study». Hensikten var å undersøke hvilke årsaker som lå til grunn for at pasienter i rusbehandling droppet ut av treningsopplegg knyttet til behandlingen. De viktigste grunnene til at deltakerne droppet ut av treningsopplegget var: Treningsformen var kjedelig og/eller kunne ikke utføres på grunn av skader.

Mangel på oppmuntring

Mangel på støtte fra de andre i gruppa eller motstridende interesser innad i gruppa: Noen ville bare trene, mens andre ville snakke om ting knyttet til alkohol og recovery. Skam, skyldfølelse: «Jeg er ikke like god som de andre i gruppa.» «Jeg føler meg lite attraktiv, overvektig – og jeg som pleide å være i god form…» «Tiltaket minnet meg om alkoholproblemet, mens jeg ønsker å gå videre.»

Om studien

Deltakerne i forskningsprosjektet ble rekruttert fra rusbehandlingsinstitusjoner i Danmark. Deltakerne ble tilbudt organisert trening som et tillegg til vanlig behandling ved problematisk alkoholbruk. Utgangspunktet var 175 personer, som ble randomisert til enten vanlig behandling eller til et seks-måneders treningsprogram. Kontrollgruppa ble gitt et treningsopplegg de kunne følge på egen hånd, mens tiltaksgruppa trente sammen med andre i et fast opplegg. Treningsformen var løping. Av de 175 personene som deltok i studien, droppet 65 deltakere ut. Av de 65 som ikke fullførte treningsopplegget, var det 17 personer som var villige til å stille til et «drop out-intervju». Datamaterialet i studien er basert på informasjon innhentet fra disse 17 personene.

Positive effekter av trening

Selv om de 17 deltakerne hadde droppet ut av treningsopplegget, hadde de hatt positive erfaringer med å ha deltatt på trening. De fremhevet at de hadde fått et eksempel på hvordan trening kunne fungere som en erstatning for alkohol i livene deres, og enkelte av deltakerne fant andre treningsformer som passet dem bedre, som svømming, sykling og treningssentre. I tillegg ble deltakerne minnet på de positive effektene av trening på den psykiske helsen, som mer glede, økt energi, forbedret konsentrasjon, mindre stress og større velvære. Mange oppga at de var blitt inspirert til å ha en mer fysisk aktiv livsstil, som å sykle til jobben eller finne noen å trene sammen med. Forfatterne av den danske studien foreslår at framtidige treningsopplegg for ruspasienter også omfatter sosio-psykologiske tiltak for å fremme sosial støtte fra de andre deltakerne i treningsgruppa og fra omgivelsene ellers.

Les mer: Vil hindre drop-out fra fysisk trening (ROP)

Antidepressiver mot akutt depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Flere av studiene var placebokontrollerte. Ill.foto: Colourbox.

Antidepressive legemidler ved depresjon er mer effektive enn placebo, hevder forfatterne av en ny, stor studie. Men hva er den kliniske betydningen?

Av Ketil Slagstad

Effekten av antidepressive legemidler har lenge vært omdiskutert. En ny megastudie som nylig er publisert i tidsskriftet The Lancet, viste at antidepressiver er mer effektive enn placebo. Internasjonalt har dette ført til en rekke medieoppslag der man mener at debatten om legemidlenes effekt nå kan legges død. Stemmer det? 522 studier fra perioden 1979–2016 med flere enn 116 000 pasienter og 21 ulike antidepressive legemidler ble inkludert, alle randomiserte, dobbeltblinde studier med monoterapi (med og uten placebo) for behandling av akutt moderat til alvorlig depresjon. Data fra upubliserte og pågående studier og upublisert informasjon fra legemiddelfirmaer ble innhentet i halvparten av studiene. Tilleggsmedisinering ved behov, for eksempel med benzodiazepiner og sovemedisiner, var tillatt i om lag en tredel av studiene. Nesten 80 % av studiene var finansiert av legemiddelindustrien.

Alle de 21 antidepressive legemidlene var mer effektive enn placebo, vurdert som minst 50 % reduksjon av totalskår på en observatørvurdert skala åtte uker etter behandlingsstart. Oddsratio for effekt varierte fra 1,15 til 1,55 og for tolererbarhet fra 0,64 til 0,83, men med vide konfidensintervaller. Frafall pga. bivirkninger var høyere for legemidlene enn ved placebo (oddsratio 1,64–4,44). Forskjellene mellom legemidlene var større der to legemidler ble sammenlignet mot hverandre (head-to-head-studier) enn i placebokontrollerte studier. Effektstørrelsene var mindre i de nye, store placebokontrollerte studiene enn i eldre og mindre studier. Risiko for seleksjonsskjevhet ble vurdert som høy i 9 % og moderat i 73 % av studiene. Evidensvurdering (GRADE) for amitriptylin, bupropion og venlafaksin var lav eller veldig lav, men moderat for escitalopram og mirtazapin.

Les mer: Antidepressiver mot akutt depresjon (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Rus: Kommunene skal dele ut brukerutstyr (helsedirektoratet.no)

sprøyter
Sterile sprøyter forebygger smitte. Ill.foto: Colourbox.

Utdeling av brukerutstyr til personer med rusmiddelproblemer er et effektivt tiltak for å redusere skader. Mange kommuner deler ut brukerutstyr, men det er fortsatt er en lang vei å gå før vi har full dekning.

Helsedirektoratet har nå sendt et brev til alle landets kommuner der det går frem at kommunene skal ha ordninger som gjør brukerutstyr for injeksjon gratis og enkelt tilgjengelig for alle injiserende stoffmisbrukere som bor eller midlertidig oppholder seg i kommunen. – Målet bør være at alle som tar rusmidler med sprøyte i Norge har tilgang på gratis brukerutstyr i egen kommune, sier Martin Blindheim, prosjektleder for Nasjonal overdosestrategi i Helsedirektoratet.

Bakgrunnen for at brevet sendes ut nå, er en kartlegging forskningsinstituttet KORFOR ved Helse vest har utført for Helsedirektoratet. Av kartleggingen går det fram at en fjerdedel av kjente sprøytebrukere i landet bor i kommuner der det ikke er tilgang på sterilt brukerutstyr. Det er god vitenskapelig dokumentasjon for den smitteforebyggende effekten av å dele ut sterile sprøyter, kanyler og røykefolie. Tilgang til røykefolie bidrar til at inntak av heroin kan gjøres ved røyking i stedet for injeksjon. Dette minimerer faren for blodbåren smitte og for overdoser, Les mer i veiviser i lokalt forebyggende arbeid mot overdoser

Les mer: Rus: Kommunene skal dele ut brukerutstyr

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: