Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

11. juni 2018

Egen fagside om kjønn, seksualitet og psykisk helse

Sexavhengighet eller bare sterk seksualdrift? Foto: Stockphoto4u, iStockphoto
Helsebiblioteket har sentrale kunnskapskilder innen feltet helse og seksualitet. Foto: Stockphoto4u, iStockphoto

Klikk deg inn på kjønn og seksualitet-sidene under psykisk helse på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med problematikk rundt kjønn, seksualitet og psykisk helse. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

På siden for kjønn og seksualitet finner du retningslinjer som Nasjonal retningslinje for gravide i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) og oppfølging av familiene frem til barnet når skolealder. Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske retningslinjer. For eksempel:

Dette er noe av det du finner på sidene med retningslinjer innen kjønn og seksualitet.

Oppsummert forskning

Kunnskapssenterets rapport Effekter av seksualterapeutiske intervensjoner for seksuelle problemer går gjennom virkningen av terapi for forskjellige seksuelle problemer hos mange forskjellige pasientgrupper.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om temaet hos eldre men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

AIDS and behavior
Tilgjengelig: 1999-
Forsinkelse: 365 dager

Basic and clinical andrology
Tilgjengelig: 2014-

Journal of men’s studies
Tilgjengelig: 1992-

Journal of reproduction & infertility
Tilgjengelig: 2000-

Psychology of men & masculinity
Tilgjengelig: 2000 –

Psychology of sexual orientation and gender diversity
Tilgjengelig: 2013-

Sexual health
Tilgjengelig: 2014-

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om seksualitet.

Helsebiblioteket

Psykisk helse er naturligvis bare ett aspekt av fagområdet kjønn og seksualitet. For spørsmål knyttet til kvinnehelse, graviditet og fødsel, kan du finne mye godt stoff på Gynekologi og fødsel-sidene. Helsebiblioteket har også egne sider for seksuell helse uavhengig av psykisk helse og fødsel. Her finner du artikler om prevensjon, sex hos eldre, funksjonshemmede og sex, ungdom og sex med mere.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: seksualitet, seksuell helse, kjønn, sex, homoseksualitet, seksuell orientering, andrologi, gynekologi, reproduksjon, fertilitet, infertilitet, impotens, seksuell dysfunksjon.

Gode råd om behandling av panikkangst og andre angstlidelser

Generalised anxiety disorder is a chronic or relapsing condition characterised by persistent and pervasive worrying and tension. Foto: mattjeacock, iStockphoto
Panikkangst kan være lammende. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for angstlidelser fra Norge, Sverige og Danmark

Panikklidelse kjennetegnes av anfall med angst og hjertebank, pustebesvær, svimmelhet og andre somatiske symptomer. Pasienter kan tolke dette som symptomer på kroppslig sykdom, og oppsøker det somatiske helsevesenet. Rundt 5 prosent av alle kvinner og 2 prosent av alle menn får en gang i løpet av livet panikkangst. Omtrent halvparten av disse har i tillegg agorafobi. Panikkangst debuterer vanligvis mellom 13 og 40 års alder.

Dette ifølge den norske retningslinjen for angstlidelser, som ikke er oppdatert etter 1999. Et av kapitlene handler om panikkangst. Den svenske retningslinjen Behandlingsrekommendation vid depresjon, ångestsyndrom och tvångssyndrom hos barn och vuxna utgitt i 2016 og det danske Referenceprogram for angstlidelser hos voksne fra 2007 har også kapitler om panikkangst. Angstlidelser hos barn og unge er beskrevet i Veileder for barne- og ungdomspsykiatri.

Siden de skandinaviske retningslinjene er såpass gamle, kan det være klokt å sjekke et av oppslagsverkene våre for å finne oppdatert behandling for angst. BMJ Best Practice har et eget kapittel om panikkangst  og andre angstlidelser. Best Practice har også gode kapitler om diagnostikk. Både diagnostikk- og behandlingskapitlene er delt inn trinn-for-trinn. Behandlingskapitlet skiller mellom behandling av angstlidelsen alene og panikkangst med andre lidelser i tillegg. Best Practice er rask og lett å finne fram i og kan være et naturlig førstevalg.

Aktuelle lenker:

Panikkangst hos Best Practice

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Psykiatri hos Best Practice

Dette er en revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 07.10.2013.

Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2016 (Helsedirektoratet)

Porten på Gaustad sykehus
Økningen i tvangsbruk gjaldt tvungent vern uten døgnopphold. Det var ingen økning i antall innleggelser. Ill.foto: Runar Eggen

Det er store regionale forskjeller i hvor mange som klager på tvangsinnleggelsene i psykisk helsevern. Det er også store forskjeller i hvor stor andel av klagene som får medhold i kontrollkommisjonene.

​Det går frem av rapporten Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern i 2016. Rapporten gjennomgår kontrollkommisjonenes kontroll med, og behandling av, klager på bruk av tvang og fylkesmennenes behandling av klager på vedtak om tvangsbehandling.

Kontrollkommisjonene

Kontrollkommisjonene skal kontrollere alle nye vedtak om tvungen observasjon og tvungent psykisk helsevern. I 2016 kontrollerte kontrollkommisjonene 4 090 vedtak om tvungent psykisk helsevern, mot 3 783 vedtak året før, en økning på 8 prosent. Økningen er i sin helhet knyttet til kontroller av tvungent vern uten døgnopphold. Det er altså ingen økning i antall innleggelser til tvungent vern. Sett i forhold til folketallet er det store forskjeller i antall vedtak mellom helseforetakene.

Det ble fremmet 2 315 klager på etablering eller opprettholdelse av tvungent vern. Av klagerne fikk 7 prosent medhold. Holdes saker som ble trukket eller avvist utenfor, fikk 13 prosent medhold. I 47 prosent av sakene fikk klageren avslag. I 44 prosent av sakene ble klagen trukket. Det er også store forskjeller mellom foretakene i antall og andel vedtak om tvungent vern som blir påklaget, og i andel av klagene som får medhold. Noen av disse forskjellene kan være uttrykk for tilfeldige variasjoner fra år til år, men de kan også skyldes ulik praktisering av psykisk helsevernloven. Det er registrert en betydelig økning i antall kontroll av vedtak om tvungen observasjon. Noe av økningen kan sannsynligvis føres tilbake til bedre rapportering fra kontrollkommisjonene. Helsedirektoratet vil holde utviklingen i observasjonsvedtak under oppsikt.

Les mer: Kontroll av tvangsbruk i psykisk helsevern 2016

Litium – et metall til glede og besvær? (Relis.no)

deprimert ung mann
Litium kan forebygge mani bedre enn depresjon. Ill.foto: Colourbox.

RELIS hadde i 2017 vel femti henvendelser om litium fra helsepersonell, i hovedsak fra leger. Spørsmålene dreide seg om valg av dose, endring av dosering (morgen og kveld eller bare én gang om dagen), formulering (depot versus konvensjonell), interaksjoner med andre legemidler, maraton(!) og dehydrering, bivirkninger også videre.

I denne artikkelen gjør vi en gjennomgang av et utvalg av egenskaper ved dette unike alkalimetallet samt noen prinsipper som kan være greit å ha kunnskap om i forbindelse med doseendring og monitorering av effekt/bivirkninger.

Egenskaper ved litium

Litium gis i form av et salt; litiumkarbonat, -sitrat eller -sulfat. Det har både antimanisk, antidepressiv og stemningsstabiliserende effekt. I tillegg forsterker litium virkningen av antidepressiva og kan virke antisuicidalt. Litium påvirker omsetningen av intracellulære «budbringere» slik som inositolfosfat, som igjen er involvert i signalkaskaden til eksempelvis serotonin. Hvordan dette konkret gir den farmakoterapeutiske effekten er ukjent (1-3).

Indikasjon

Primær indikasjon for litium er profylakse mot bipolar affektiv sykdom hvor litium reduserer både antall og alvorlighetsgrad av tilbakefall. Litium er mer effektivt i å forebygge tilbakefall av manisk versus depressiv sykdom. Litium brukes også i noen tilfeller i akutt behandling av mani, men denne indikasjonen begrenses av at det kan ta inntil én uke å oppnå respons, noe som delvis skyldes at det tar tid å oppnå terapeutisk nivå i serum (og CNS). I tillegg kan det være vanskelig å monitorere serumkonsentrasjon med tanke på toksisitet hos en pasient som i mindre grad samarbeider. Som nevnt benyttes litium også ved unipolar depresjon, særlig som augmentering av andre antidepressiva hvor monoterapi ikke har gitt tilfredsstillende klinisk effekt (3-4).

Les mer: Litium – et metall til glede og besvær?

Kilde: Nilsen T, Nordmo E, Årnes L. Litium – et metall til glede og bevær. Utposten 2018 (1): 44-6.

Helsesøster: Vær tilgjengelig og bli kjent med elevene tidlig (Sykepleien)

deprimert ung jente hos helsesøster
Det kan være lettere å ta kontakt for fysiske plager enn for psykiske plager. Tilgjengelighet og elevenes tillit er to av helsesøstres store fortrinn når det gjelder tidlig oppdagelse. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Helsesøstre har muligheten til å oppdage skoleelevers problemer tidlig, og det gjør de best ved å bli kjent med elevene allerede i 8. klasse. Ungdom prøver gjerne å skjule vanskene sine, og derfor er det viktig å se etter forandringer og være oppmerksom på at elevene ofte kommer til helsesøster for noe annet enn det de først sier at de kommer for. 

Dette skriver Tove Ingeborg Sand , Lisbeth G. Kvarme om i en artikkel i Sykepleien 20.5.2018:

Mange skoleelever har symptomer på depresjon, men signalene kan være vanskelig å tyde. Det er derfor viktig å være oppmerksom på endringer i følelsesuttrykk og funksjonsnivå.

HOVEDBUDSKAP Ungdoms selvrapporterte psykiske helse viser at mer enn 20 prosent av elevene på ungdomsskolen har psykiske plager. Funn viser at det kan være vanskelig å oppdage at ungdom ikke har det bra fordi de ofte skjuler det.

Nedstemtheten kan påvirke deres helse og evne til å følge opp skolen. Tidlig intervensjon, tett oppfølging og tverrfaglig samarbeid kan forhindre at en psykisk vanske utvikler seg til psykisk lidelser. Det er gjort en kvalitativ studie med intervju av helsesøstre på ungdomsskolen. Målet med studien har vært å undersøke hvordan helsesøster kan bidra til å fange opp nedstemthet hos ungdom tidlig.

Den siste nasjonale Ungdata-undersøkelsen (2016) viser at én av fire til fem elever i ungdomsskolen har følt seg ulykkelig, trist eller deprimert. 82 prosent av elevene besvarte undersøkelsen. Andre undersøkelser viser at på ethvert tidspunkt har 15–20 prosent av barn og unge i Norge psykiske vansker i form av atferdsproblemer, angst og depresjon. Symptomene er så tydelige at de går ut over trivsel, læring, daglige gjøremål og samvær med andre. Angst og depresjon er de mest utbredte vanskene/lidelsene generelt i samfunnet og forekomsten øker i ungdomsalderen. Angst og depresjon er lettest og mest lønnsomt å forebygge. Forebyggende tiltak og tidlig intervensjon i den kommunale primærhelsetjenesten vil kunne forkorte sykdomsforløp og redusere utbredelsen av sykdom og funksjonstap.

Risikofaktorer for å utvikle psykiske vansker hos individet beskrives, av Major og medarbeidere, som lav selvfølelse, manglende opplevelse av kontroll over eget liv og manglende mestringsevne. Mobbing er en sterk risikofaktor for psykiske problemer hos barn og unge. Innsats for å fjerne risikofaktorer vil derfor kunne forebygge utvikling av psykiske vansker og lidelser.

Tidlig håndtering

Selv lette psykiske problemer kan gi større risiko for psykisk sykdom senere i livet. Derfor må psykiske vansker håndteres tidlig. Tidlig oppdagelse er et mål og forebygging er et førende prinsipp i Samhandlingsreformen. Dersom forebygging skal få stor effekt, må hovedinnsatsen rettes mot arenaer utenfor helsevesenet, fordi helse i stor grad blir påvirket av forhold som ligger utenfor helsetjenestens kontroll. For barn og ungdom er det her snakk om skolen. Forebygging betyr i praksis å redusere antall nye tilfeller av sykdom før de oppstår. Ifølge nye retningslinjer for skolehelsetjenesten bør helsesøster konsentrere seg om å oppdage psykiske plager og lidelser hos barn og ungdom som et ledd i det helsefremmende og forebyggende arbeidet. Studien er kvalitativ og det er gjort tre fokusgruppeintervjuer av ni helsesøstre som jobber på ungdomsskolen. For å analysere data ble Kvales tre nivåer av fortolkning benyttet.

TRE HOVEDTEMAER

Ut fra analysen var det tre hovedtema som ble identifisert ut i fra intervjuene:

  • Det er vanskelig å oppdage depressive symptomer hos ungdom
  • Konsekvenser av vanskene ved depressive symptomer
  • Tverrfaglig samarbeid og tilrettelegging for elever med depressive symptomer

Resultater og diskusjon

Helsesøstrene forteller at det kan være vanskelig å fange opp depressive symptomer hos ungdom fordi de ofte skjuler at de strever overfor omgivelsene. De «setter på seg en maske og et smil». Ungdom er i en brytningsfase og noe av symptombildet kan oppfattes av omgivelsene som normale tenåringssvingninger. Det er viktig å se etter endringer hos ungdommer for å fange opp tidlige symptomer på nedstemthet. En av informantene sier: «Og så tenker jeg … det med ungdommer og depresjon … de kan ofte smile. De kan være glad utad på en annen måte enn voksne, at det mer er sånn amperhet, tomhet eller … De har kanskje også mer problem med å kommunisere helt hvordan de har det. Og utad så kan det se veldig sånn vanlig og greit ut.»

Les mer: Slik kan helsesøstre oppdage og forebygge psykiske plager hos ungdom (Sykepleien)

Bokanmeldelse: Grundig om autisme og aldring i ny fagbok (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

bokforside
Det er lite forskning på eldre med autismespekterdiagnose.

I denne boka presenterer og vurderer Nils Kaland den nyeste forskning på voksne og eldre personer med en autismespekterdiagnose (ASD) – sett i et utviklingsperspektiv.

Anmeldt av Gustav Koi

Boka «Autisme og aldring i et utviklingsperspektiv – Hva vet vi om voksne og eldre med en autismespekterdiagnose», utgitt på Fagbokforlaget (2018) er skrevet av Nils Kaland. Den består av 19 kapitler, fordelt på litt over 400 hundre sider, og inneholder et stort antall referanser. Et langt forord av forfatteren Gro Dahle «krydrer» boka.

Kaland antyder at autismeforskere synes å ha «glemt» at personer med autismespekterdiagnose blir eldre med årene. Det foreligger store mengder forskning på barn, noe på voksne, men forholdsvis lite på eldre mennesker med autismespekterdiagnose. Man kan spørre seg om eldre mennesker eventuelt er mindre interessante å forske på?

Asperger syndrom og Autismespekterdiagnose

I et tidlig kapittel i boken blir vi bedre kjent med barnelegene Leo Kanner og Hans Asperger, som på første halvdel av 1900-tallet lanserte diagnoser for henholdsvis autisme og Asperer syndrom (AS). Selv om Asperger syndrom er blitt sett på som en selvstendig diagnose, sorterer den under begrepet «autismespekterdiagnose» (ASD) i boken, for det er et stort spenn i funksjonsnivå innenfor autismespekteret. I den nedre enden av spekteret finner man dem med autisme og sterk utviklingshemning, mens man i den øvre enden finner de forholdsvis intelligente og høyt fungerende personene med autismespekterdiagnose, med mer eller mindre samspillproblemer.

Les mer: Grundig om autisme og aldring i ny fagbok (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: