Generalised anxiety disorder is a chronic or relapsing condition characterised by persistent and pervasive worrying and tension. Foto: mattjeacock, iStockphoto
Panikkangst kan være lammende. Ill.foto: mattjeacock, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer for angstlidelser fra Norge, Sverige og Danmark

Panikklidelse kjennetegnes av anfall med angst og hjertebank, pustebesvær, svimmelhet og andre somatiske symptomer. Pasienter kan tolke dette som symptomer på kroppslig sykdom, og oppsøker det somatiske helsevesenet. Rundt 5 prosent av alle kvinner og 2 prosent av alle menn får en gang i løpet av livet panikkangst. Omtrent halvparten av disse har i tillegg agorafobi. Panikkangst debuterer vanligvis mellom 13 og 40 års alder.

Dette ifølge den norske retningslinjen for angstlidelser, som ikke er oppdatert etter 1999. Et av kapitlene handler om panikkangst. Den svenske retningslinjen Behandlingsrekommendation vid depresjon, ångestsyndrom och tvångssyndrom hos barn och vuxna utgitt i 2016 og det danske Referenceprogram for angstlidelser hos voksne fra 2007 har også kapitler om panikkangst. Angstlidelser hos barn og unge er beskrevet i Veileder for barne- og ungdomspsykiatri.

Siden de skandinaviske retningslinjene er såpass gamle, kan det være klokt å sjekke et av oppslagsverkene våre for å finne oppdatert behandling for angst. BMJ Best Practice har et eget kapittel om panikkangst  og andre angstlidelser. Best Practice har også gode kapitler om diagnostikk. Både diagnostikk- og behandlingskapitlene er delt inn trinn-for-trinn. Behandlingskapitlet skiller mellom behandling av angstlidelsen alene og panikkangst med andre lidelser i tillegg. Best Practice er rask og lett å finne fram i og kan være et naturlig førstevalg.

Aktuelle lenker:

Panikkangst hos Best Practice

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Psykiatri hos Best Practice

Dette er en revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 07.10.2013.