Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

august 2018

Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som trøster kollega
Når en pasient i psykisk helsevern tar sitt liv, kan kollegastøtte ivareta helsepersonell som hadde ansvar for pasienten. Ill.foto: Colourbox.

Selvmord er en sjelden hendelse – med store omkostninger for de nærmeste og samfunnet. I de tilfeller hvor den som begår selvmord har hatt en behandler i psykisk helsevern, blir denne også berørt. Vi ønsker å belyse hvordan en kollegastøttegruppe i sykehuset kan være med på å ivareta faglig ansvarlig lege/psykolog i etterkant av et selvmord.

Av Jeanette Bjørke-Bertheussen, Annika Hagerman, Wenche ten Velden Hegelstad, Kristin Jørstad Fredriksen

En av hovedoppgavene til det psykiske helsevernet er å forebygge selvmord. Prediksjon av suicidrisiko på individnivå er problematisk, men forventes ofte av pårørendeorganisasjoner og tilsynsmyndigheter (1–3). Ofte er det motstridende hensyn å ta når selvmordsrisiko og grad av beskyttende tiltak skal vurderes. Pasientens autonomi og rett til selvbestemmelse skal veies opp mot hans eller hennes sikkerhet. Det nye lovverket (4) innebærer en dreining i retning av økt vekt på autonomi, og risikoavveiningen kan bli mer kompleks. Vi klarer ikke å forebygge alle selvmord.

En nylig publisert studie som omhandlet selvmord i Agderfylkene i perioden 2004–13 konkluderte med at to tredeler av dem som tok sitt eget liv hadde hatt kontakt med psykisk helsevern eller tverrfaglig spesialisert rusbehandling i løpet av livet, og 7 % var innlagt eller på permisjon da selvmordet skjedde (5). Det vil si at ved opp mot 40 selvmord årlig vil minst én lege eller psykolog være direkte berørt, ofte som ansvarlig hovedbehandler eller som vakthavende lege. Når en pasient som er under behandling i psykisk helsevern begår selvmord, utløses en rekke rutiner og handlinger for å gjennomgå de faktiske forhold og de vurderinger som er gjort. Spesialisthelsetjenesten har meldeplikt til Statens helsetilsyn, og det kan bli satt i gang tilsynssak mot foretaket eller behandleren, via Fylkeslegen eller Helsetilsynet selv.

Les mer: Kollegastøtte når pasienten tar sitt liv (Tidsskrift for Den norske legeforening)

– Retningslinjer forebygger ikke selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann på veibro.
De fleste av anbefalingene i retningslinjene for selvmordsforebygging mangler belegg i forskning, ifølge en ny debattartikkel. Ill.foto: Colourbox

Vi må tenke nytt om forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Ti år etter lanseringen av Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern kommer det frem at ca. 250 personer hvert år har tatt sitt liv i spesialisthelsetjenesten.

Av Heidi Hjelmeland, Julia Hagen, Kristin Espeland, Tove Ueland Nygaard, Birthe Loa Knizek

Dette utgjør 43 % av det totale antallet selvmord i Norge. Det høye antallet gir grunn til å spørre om effekten av retningslinjene. Retningslinjene, særlig anbefalingen om hyppige selvmordsrisikovurderinger, har fått omfattende kritikk. Allikevel publiserte Helsedirektoratet nylig et læringsnotat, der det understrekes at «pasientsikkerheten kan økes ved bedre gjennomføring og oppfølging av beskyttelsestiltak og selvmordsrisikovurdering» og at «å implementere nasjonale retningslinjer i lokale rutiner er en del av virksomhetens plikt til internkontroll». Manglende kunnskapsgrunnlag og snevert kunnskapssyn Retningslinjene sies å bygge på to kunnskapsoppsummeringer. Disse ga imidlertid svært lite relevant kunnskap. Dette går da også eksplisitt frem i retningslinjene, der tiltakene er gradert i henhold til det underliggende kunnskapsgrunnlaget. Graderingen viser at 31 av 34 anbefalinger (91 %) er basert på «manglende dokumentasjon». Dermed er ikke retningslinjene kunnskapsbaserte (ut ifra den definisjonen som legges til grunn).

Les mer: – Retningslinjer forebygger ikke selvmord (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Legemidler til vektreduksjon – mer til besvær enn til glede (RELIS)

ung kvinne på badevekt
Flere legemidler for vektreduksjon har blitt trukket fra markedet. Ill.foto: Colourbox.

RELIS har nylig omtalt tidsskriftet Prescrire sin 2018-liste over legemidler som har en negativ skade-nytte-balanse. Et av eksemplene som nevnes, er legemidler til vektreduksjon.

I denne artikkelen ønsker vi å utdype informasjonen vedrørende de legemidler til vektreduksjon som finnes på det norske markedet, samt kommentere bruk av kosttilskudd for vektreduksjon.

Bruk av legemidler til vektreduksjon i Norge

I Norge er det per i dag markedsført to legemidler i ATC-gruppen Midler mot fedme: orlistat (Xenical), som virker perifert, og et nytt kombinasjonspreparat med bupropion og naltrekson (Mysimba), som er sentraltvirkende. Sibutramin (Reductil) og rimonabant (Acomplia) har tidligere vært registrert i denne gruppen. Begge disse ble trukket fra markedet på grunn av negativ skade-nytte-balanse. Indikasjonen for bruk er lik for både orlistat og bupropion/naltrekson: Som tillegg til kalorifattig diett og økt fysisk aktivitet for vektreduksjon hos voksne med innledende kroppsmasseindeks (BMI/KMI) på ≥30 kg/m2 eller på ≥27 kg/m2, samt én eller flere vektrelaterte risikofaktorer. Behandlingen bør seponeres etter 12 uker (orlistat) eller 16 uker (bupropion/naltrekson) hvis pasienten ikke har mistet minst 5% av innledende kroppsvekt. Data fra reseptregisteret viser at det i 2017 var 263 brukere av bupropion/naltrekson, og dette var første året at dette preparatet var i bruk. For orlistat var det 6014 brukere i 2017. Trenden for orlistat er at bruken går ned, og i fjor var det kun ca 1/3 av antallet brukere sammenlignet med i starten av 2000-tallet .

Les mer: Legemidler til vektreduksjon – mer til besvær enn til glede (RELIS)

Publisert hos RELIS: 29.05.2018

Digitale tiltak for samlivsproblemer kan være nyttige (FHI)

Parterapi på nett kan være et alternativ eller supplement til vanlig parterapi. Ill.foto: Colourbox

Folkehelseinstiuttet har laget en systematisk oversikt om effekten av digitale tiltak innen parterapi. Oversikten gjelder par som av ulike årsaker ikke kan eller vil møte opp ansikt-til-ansikt hos en terapeut, på et kurs eller en gruppesamling.  

Fysiske møter med terapeut eller veileder kan hjelpe par som har eller står i fare for å utvikle relasjonelle problemer. Men slike møter vil ikke alltid kunne nå alle som har behov for denne typen støtte eller hjelp. Digitale tiltak er lansert som et alternativ eller supplement for par som av ulike årsaker ikke kan eller vil komme til et fysisk møte.

Oversikten viser at digitale tiltak kan ha positive (små til middels) effekter på blant annen opplevd tilfredshet i relasjonen og bedre kommunikasjon, sammenlignet med å stå på venteliste/ingen tiltak. Vi kan ikke gi klare svar på om digitale tiltak fungerer bedre eller dårligere enn tiltak ansikt-til-ansikt.

Les mer: Digitale tiltak for par med relasjonelle problemer: en systematisk oversikt

Relevante søkeord: parterapi, familieterapi

 

Computerlevert CBT til stoffmisbrukere, sammenliknet med CBT levert av mennesker

psykoterapi
Kognitiv atferdsterapi levert av en datamaskin gav større langtidseffekt enn CBT levert av mennesker. Ill.foto: Colourbox.

Kognitiv atferdsterapi (CBT) levert av datamaskin kan være like bra som CBT levert av mennesker, ifølge en ny studie nylig publisert i American Journal of Psychiatry. 

Tidligere studier har vist varig effekt av computerlevert CBT som tillegg til vanlig CBT. I en ny studie ble computerlevert CBT som eneste behandling sammenliknet med CBT levert av mennesker, samt med standard behandling. Behandlingene med sammenliknet med hensyn til effekt og sikkerhet.

Metode

Studien var et randomisert kontrollert forsøk, der 137 personer med pågående rusmisbruk og rusavhengighet ble randomisert til å motta standard behandling, ukentlig individuell CBT og computerlevert CBT med en kort ukentlig monitorering.

Resultater

Hyppigheten av behandlingseksponering varierte mellom gruppene, med best etterlevelse i gruppen for computerlevert CBT. Deltakerne som mottok CBT eller computerlevert CBT reduserte frekvensen av narkotikabruk signifikant mer enn dem som fikk standard behandling.

Oppfølging etter seks måneder indikerte fortsatt større nytte av computerlevert CBT (pluss monitorering) enn av standard behandling, men ikke for CBT levert av mennesker.

Analyse av sekundære utfall tydet på at deltakerne i gruppen som fikk computerlevert CBT viste den beste læringen av kognitive begreper og atferdsbegreper, samt størst tilfredshet med behandlingen.

Konklusjoner

Denne første studien av computerlevert CBT som eneste behandling levert i en klinisk setting til en sammensatt gruppe av pasienter med pågående rusmisbruk tydet på at behandlingen var trygg, effektiv og at effekten varte. Behandlingen var også godt likt av deltakerne. Mens menneskelevert CBT var effektiv i behandlingsperioden, ble den overraskende assosiert med høyere frafallsrate og lavere effekt ved oppfølging.

Les sammendrag herRandomized Clinical Trial of Computerized and Clinician-Delivered CBT in Comparison With Standard Outpatient Treatment for Substance Use Disorders

Denne studien har blitt framhevet av McMaster Plus som at den er svært nyhetsverdig  og relevant for fagområdet. McMaster Plus er en nyhetstjeneste Helsebiblioteket har kjøpt inn for alle i Norge. Nyhetstjenesten består i at over 2000 klinikere går gjennom 120 sentrale tidsskrifter og plukker ut de beste artiklene. Du kan abonnere på nyheter innen ditt fagområde ved å melde deg på (gratis).

Relevante søkeord: psykoterapi, rusmisbruk, stoffmisbruk, narkotika, computer, terapeut, psykolog, psykiater, datamaskin

Cochrane Library: Usikkert om tiltak for å øke samvalg virker

Lege trøster tenåringsjente.
Mange forskjellige studiedesign ble inkludert da man søkte etter samvalg-studier. Ill.foto: Colourbox

Cochrane Library har nylig oppdatert en systematisk oversikt over tiltak for å øke bruken av samvalg.

Samvalg er en prosess hvor en helsebeslutning blir tatt av pasienten i samråd med helsepersonell. Samvalg har ikke blitt tatt i utstrakt bruk i praksis, ifølge Cochrane Library.

Formål

Formålet med studien var å bestemme effektivitet av tiltak for å øke bruken av samvalg blant helsepersonell. Forskerne vurderte tiltak rettet mot pasienter, tiltak rettet mot helsepersonell og tiltak rettet mot begge gruppene.

Søkemetoder

Forskerne søkte i  CENTRAL, MEDLINE, Embase og fem andre databaser. De søkte også to databaser for kliniske forsøk og i artikler fra relevante konferanser. De sjekket også referanselister og kontaktet forfattere for å identifisere flere studier.

Utvalgskriterier

Randomiserte og ikke-randomiserte forsøk, kontrollerte før-og-etter-studier, avbrutte tidsserie-studier som evaluerte tiltak for å øke bruken av samvalg, ble inkludert. De ble evaluert med observatørbaserte eller pasient-rapporterte målemetoder.

Resultater

87 studier med til sammen 45641 pasienter og  3113 helsepersonell ble inkludert. De var for det meste utført i USA, Tyskland, Canada og Nederland. Risk of bias var høy eller uklar.

Forfatternes konklusjoner

Forfatterne konkluderte med at det er usikkert om tiltak for å øke bruken av samvalg er effektive fordi kvaliteten på dokumentasjonen er lav eller svært lav.

Les mer: Interventions for increasing the use of shared decision making by healthcare professionals

Relevante søkeord: samvalg, oppsummert forskning, systematisk oversikt

 

Tar inn psykisk helse i fedmebehandlingen (Dagens Medisin)

overvektig mann i T-skjorte
I Trøndelag vil en gi pilotbehandling til pasienter med overspisningslidelser, som er sterkt forbundet med fedme. Ill.foto: Colourbox.

Til vinteren vil Helse Nord-Trøndelag og St. Olavs Hospital starte opp et nytt pilotprosjekt for fedmepasienter. Trine Tetlie Eik-Nes er initiativtaker.

I det nye pilotprosjektet vil psykisk helse integreres i den tradisjonelle fedmebehandlingen. Prosjektet er kalt the MHOBY study, som står for Mental Health & Obesity.

– Dette er et bredt nasjonalt og internasjonalt samarbeid mellom somatikk og psykiatri, sier forsker Trine Tetlie Eik-Nes ved Klinikk for psykisk helse og avhengighet i Helse Nord-Trøndelag.

Bedre tilbud

Sammen med overlege Bård Kulseng ved Fedmepoliklinikken på St. Olav har hun jobbet for et bedre og mer integrert tilbud for pasienter med sykelig overvekt og psykiske lidelser i Helse Midt-Norge. Hun ville undersøke muligheten for å tilby et behandlingstilbud til pasienter med overspisningslidelser, en type spiseforstyrrelse som er sterkt forbundet med fedme.

Les mer: Tar inn psykisk helse i fedmebehandlingen (Dagens Medisin)

Fann fleire moglege teikn på omsorgssvikt (FHI)

skremt gutt i jeans i senga
Forskarane fann ein mogleg samanheng mellom omsorgssvikt, låg intelligens, forsinka språkutvikling, depresjon og tenåringssvangerskap. Ill.foto: Colourbox.

Desse teikna kan være aktuelle for barnehage- og skolepersonell å sjå etter hos barn og unge for å avdekke omsorgssvikt: Låg intelligens, forsinka språkutvikling, depresjon og tenåringssvangerskap. Det viser ei kunnskapsoppsummering frå Folkehelseinstituttet.

Folkehelseinstituttet har innhenta og vurdert forsking om teikn og signal på omsorgssvikt hos barn og unge. Kunnskapsoppsummeringa resulterte i ei systematisk oversikt som baserer seg på kartlegging av 31 andre systematiske oversikter med ei grundig oppsummering av 16 av dei. Oppsummeringa av denne kunnskapen er gjort på oppdrag frå Helsedirektoratet.

– Tilsette i barnehage og i grunn- og vidaregåande skole har eit unikt høve til å oppdage tidlige teikn på omsorgssvikt fordi dei ser barna og ungdommane dagleg over tid.  Dei har også lovpålagt plikt til å melde frå når dei er bekymra, seier seniorrådgjevar Liv Merete Reinar ved Folkehelseinstituttet.

Forskarane ved Folkehelseinstituttet fann ein mogleg samanheng mellom omsorgssvikt og låg intelligens, forsinka språkutvikling hos barn, depresjon og tenåringssvangerskap.

– Dette er teikn som kan bli oppdaga eller gi grunn til bekymring hos personell i barnehage og skole, men å diagnostisere depresjon eller låg intelligens er noko andre instansar gjer, understreker Reinar. Barn med funksjonsnedsetting kan sjå ut til å vere meir utsatt for omsorgssvikt enn andre barn. Det er òg ein mogleg samanheng mellom ufrivillig avføring hos barn under tolv år og seksuelle overgrep. Eit anna funn var at gutar som sjølve var utsatt for seksuelle overgrep, oftare gjer tenåringsjenter gravide enn andre gutar.

Les meir: Fann fleire moglege teikn på omsorgssvikt (FHI)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: