Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

september 2018

Helsesøstre har blitt helsesykepleiere

deprimert ung jente hos helsesøster
Helsesykepleierne har arbeidet grundig med navneendringen. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Helseminister Bent Høie og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland kunngjorde 12. september at helsesøstre fra nå av skal hete helsesykepleiere.

Det er lenge siden sykesøstre ble sykepleiere, og etter tittelendringen ble det vanligere for menn å bli sykepleiere. Det har hittil vært få menn som har valgt  å bli helsesøstre, men rekrutteringen av menn håper man skal endre seg når tittelen endres. Helsesøstrene har arbeidet grundig med navneendringen, og det er en omfattende prosess bak NSFs forslag.

Landsgruppen for helsesøstre har diskutert tittelen på sine generalforsamlinger siden 60-tallet. På NSFs Landsmøte i 2015 ble det vedtatt at man skulle få kjønnsnøytrale titler for spesialsykepleiere. Forbundsstyret nedsatte i september 2017 en bredt sammensatt arbeidsgruppe som skulle vurdere helsesøstertittelen.

Ikke alle vet at helsesøstre er sykepleiere

Mange er uvitende om hvor omfattende utdanning helsesøstre har. Helsesøstre er ikke bare sykepleiere, men har et års videreutdanning på toppen av dette. Endringen av yrkestittelen kan dermed være med å øke yrkets anseelse.

Les mer hos Sykepleierforbundet

Relevante søkeord: sykepleiere, helsesykepleiere, helsesøstre, helsebrødre, skolehelsetjeneste, ungdom, helsesøster, helsebror, helsesykepleier

 

Mulig ny behandling av fødselsdepresjon

trist mor med baby ved sjøen
Bedring i depresjon ble målt med skåringsverktøyet HAM-D. Ill.foto: Colourbox.

Bedre legemiddelbehandling har vært etterlengtet ved fødselsdepresjon. Det anerkjente tidsskriftet Lancet publiserte nylig en artikkel om en mulig legemiddelbehandling for lidelsen.

Forskerne testet injeksjon med brexanolon (tidligere SAGE-547), for behandling av moderat til alvorlig fødselsdepresjon.

Forskerne gjorde to dobbeltblindede, randomiserte, placebo-kontrollerte, fase 3-studier ved 30 kliniske forskningssentre og spesialiserte psykiatriske enheter i USA. Pasientene var kvinner mellom 18 og 45, som hadde født for 6 måneder siden da screeningen fant sted, og som hadde fødselsdepresjon og en Hamilton-score på 26 eller høyere for studie 1 og 20-25 i studie 2.

Injeksjon med brexanolone resulterte i klinisk signifikant reduksjon i depresjon målt ved skåringsverktøyet HAM-D etter 60 timer, sammenliknet med placebo. Virkningen var rask og varig i studieperioden. Forskerne tolket resultatene dithen at en injeksjon med brexanolone potensielt kan bedre behandlingen for kvinner med fødselsdepresjon.

Les mer: Meltzer-Brody S, Colquhoun H, Riesenberg R, et al. Brexanolone injection in post-partum depression: two multicentre, double-blind, randomised, placebo-controlled, phase 3 trials. Lancet. 2018 Aug 31. pii: S0140-6736(18)31551-4. doi: 10.1016/S0140-6736(18)31551-4. (Original Study) PMID: 30177236

Artikkelen ble vurdert av McMaster-nettverket til å ha stor nyhetsverdi (7/7) og være svært relevant (7/7) for psykiatri-faget. McMaster-nettverket går gjennom 120 av de mest sentrale tidsskriftene innen medisin, sykepleie og farmasi og vurderer artikler.

Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet (Regjeringen.no)

kalender
Pakkeforløpene setter klare frister for når pasienten skal få time i spesialisthelsetjenesten. Ill.foto: Colourbox.

Nå innføres pakkeforløp for psykisk helse og rus i helsetjenesten. Fra 1. januar 2019 kan pasienter henvises til de tre første pakkeforløpene.

– Vi trenger trygghet og forutsigbarhet når sykdom rammer. Å ikke vite hva som skjer gjør det tyngre å være syk. I 2015 innførte regjeringen pakkeforløp for kreft. Det har ført til at kreftpasientene har fått bedre behandling og føler seg tryggere. Nå skal pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer få den samme tryggheten og forutsigbarheten, sier helseminister Bent Høie.

Pakkeforløp innebærer at pasienten skal få vite hva som skal skje – når det skal skje – og hvem som har ansvaret. Hver pasient får sin egen koordinator, som skal være pasienten og pårørendes kontaktperson. Koordinatoren skal sørge for at pasienten unngår unødvendig venting og at det blir kontinuitet i behandlingen.

Raskere utredning og behandling

Pasientene skal få raskere utredning og behandling. På samme måte som i pakkeforløpene for kreft innføres noen forløpstider. Utredning skal gjennomføres innen seks uker. For personer som henvises til pakkeforløp innen rusbehandling, skal det ikke være opphold mellom avrusning og behandling. For lidelser som psykoser og alvorlige spiseforstyrrelser anbefales det at ventetiden er maksimalt sju dager fra henvisningen er mottatt til første samtale i spesialisthelsetjenesten.

Brukermedvirkning

Brukermedvirkning er helt sentralt i pakkeforløpene. Pasienten skal involveres i å lage behandlingsplan og skal kunne gi tilbakemelding underveis, slik at behandlingen kan justeres om nødvendig.

– Pasienten skal ha medvirkning i alle avgjørelser om sin egen behandling og oppfølging. Hans eller hennes pårørende skal også involveres der det er hensiktsmessig. Det er brukerne som er eksperter på eget liv, og bedre involvering av pasienten og pårørende vil gi bedre behandling, sier Høie.

Les mer: Nye pakkeforløp for psykisk helse og rus: Bedre behandling og mer forutsigbarhet (regjeringen.no)

Diagnosens makt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

drag artist
Diagnoser kan både stigmatisere og gi rettigheter. Ill.foto: Colourbox.

Den nye diagnosen kjønnsinkongruens er en anerkjennelse av transpersoners rett til selv å bestemme hvem de vil være. Forståelsen av kjønn og kjønnsidentitet er i endring i Norge og internasjonalt.

Av Anne Kveim Lie og Ketil Slagstad

Det må ses som et uttrykk for det når diagnosegruppen «kjønnsidentitetsforstyrrelser», herunder «transseksualisme» og «andre kjønnsidentitetsforstyrrelser», forsvinner fra diagnosemanualen ICD-11 som lanseres i disse dager. I stedet kommer diagnosen «kjønnsinkongruens», som favner også de som verken definerer seg som mann eller kvinne, de som har en ikke-binær kjønnsidentitet. Diagnoseendringen er et resultat av lang tids kamp fra en marginalisert og stigmatisert gruppe i samfunnet, men også av samtidens endrede forståelse av kjønnsidentiteter.

Diagnoser er ikke uskyldige. Diagnoser skiller sykt fra friskt og definerer normalitetens grenser – slik samfunnet til enhver tid oppfatter dem. Slik er hekseri, drapetomani (slavers tendens til å rømme) og homofili blitt oppfattet som sykdommer til ulike tider. Diagnoser er omstridt: De kan skape konflikt mellom pasient og lege, mellom leger eller mellom profesjoner – blant annet ved å bestemme hvem som skal ta ansvar for ulike sykdommer. De former pasientens livshistorie og selvopplevelse og styrer forskning og økonomiske prioriteringer.

Derfor er de viktige for pasientorganisasjoner, som gjennom dem kjemper for anerkjennelse, finansiering og andre former for støtte. Historien om diagnostiseringen av kjønnsvarianter er et godt eksempel på diagnosens funksjon i medisinen. I over 100 år har vestlig medisin satt merkelapper på kjønnsidentiteter og kjønnsuttrykk som har skilt seg fra (og dermed truet) det samfunnet har oppfattet som normalt: sexual inversion (1870), metamorphosis sexualis paranoica (1886), transvestisme (1910), eonisme (1928) og transseksualisme (1966) er alle eksempler på det. I diagnosemanualene har kjønnsvarianter figurert under ulike rubrikker, som seksuelle avvik, psykoseksuelle lidelser og kjønnsidentitetsforstyrrelser. Diagnosene har bidratt til å øke stigmatiseringen av transpersoner. Derfor har mange aktivister ment at diagnosen bør oppheves, slik homofili ble fjernet i 1990. Men medisinen har for transpersoner også muliggjort identiteter, liv og kropper. Siden fortellingen om Georg Jørgensen – som gjennom kjønnsbekreftende behandling ble til Christine Jørgensen i København i 1952 – ble verdenskjent, har pasienter søkt hjelp hos leger for å få kroppene til å stemme bedre overens med kjønnsidentiteten. Derfor har også arbeidsgruppen i ICD-11 – med støtte fra mange aktivister – besluttet at det er viktig å beholde en diagnose, ikke minst fordi diagnoser utløser rettigheter, som helsetjenester og trygdeytelser.

Les mer: Diagnosens makt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Psykisk syke med rusproblemer blir oftere reinnlagt (Dagens Medisin)

Ung mann på madrass med røyk og glass
Pasienter med rusproblemer ble hyppigere reinnlagt i alle regioner. Ill.foto: Colourbox

Pasienter som behandles i psykisk helsevern, har langt større risiko for reinnleggelse dersom de i tillegg til den psykiske lidelsen har rusproblemer.

Av Mari Rian Hanger

En ny rapport fra Helsedirektoratet viser at av innlagte pasienter som både hadde en psykisk lidelse og rusproblemer, ble 24 prosent akutt reinnlagt innen 30 dager etter utskrivning. Blant pasienter i psykisk helsevern som ikke hadde rusproblemer, derimot, hadde 14 prosent en reinnleggelse, altså en ny innleggelse som ble kategorisert som øyeblikkelig hjelp.

I hele landet

Rapporten tar for seg pasienter som er utskrevet fra døgnbehandling i psykisk helsevern.

– I alle regioner blir pasienter med rusproblemer hyppigere reinnlagt enn pasienter uten denne rusproblematikken, sier Solfrid Lilleeng i avdeling for komparativ statistikk og styringsinformasjon i Helsedirektoratet.

Regionale forskjeller

Rapporten har også sett nærmere på hvorvidt helseregionenes behandlingsenheter har kontakt med pasientene med rusproblemer i løpet av de første 30 dagene etter utskrivning.

– Her er det regionale forskjeller, påpeker Lilleeng. 55 prosent av pasientene følges opp enten av psykisk helsevern eller Tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Helse Nord, 64 prosent i Helse Midt-Norge, 63 prosent i Helse Vest og 65 prosent i Helse Sør-Øst.

Les hele artikkelen her: Psykisk syke med rusproblemer blir oftere reinnlagt (Dagens Medisin)

Psykiske sår etter 22. juli (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hegnhuset på Utøya
Hegnhuset på Utøya ble bygget opp rundt det gamle kafebygget og har blitt et viktig minnesmerke. De utvendige søylene symboliserer de overlevende, mens de innvendige symboliserer dem som ble drept. Ill.foto: Runar Eggen

Den subjektive opplevelsen av en terrorsituasjon kan være mer avgjørende for psykologiske langtidseffekter enn objektive mål for trusselnivå og skadeomfang. I alle nasjonale og internasjonale rapporter hvor man evaluerte forskjellige etaters innsats etter terrorangrepene 22. juli 2011, kom helsevesenet godt ut.

Av Lars Weisæth

Særlig gjaldt det traumebehandlingen. Ringerike sykehus ble endog rost på lederplass i British Medical Journal, og Ullevål sykehus’ innsats for de alvorligst skadede er blitt berømmet. Nå ser det ut til at også Oslo kommunale legevakt levde opp til kravene om akutt skadebehandling og videre henvisninger denne dagen. Det er pasientene selv som kommer til orde i artikkelen til Grimholt og medforfattere som nå er publisert i Tidsskriftet. De skadede etter eksplosjonen i Regjeringskvartalet fikk nokså raskt kvalifisert akuttbehandling på stedet, og de som kunne behandles poliklinisk, ble sendt til Oslo kommunale legevakt. Ti måneder senere rapporterte 31 % av legevaktpasientene at de fortsatt hadde posttraumatiske stressreaksjoner bedømt som klinisk signifikante.

Tilsvarende forekomst av lignende psykiske skader fant Johansen og medarbeidere etter ett år hos 138 ofre for blind vold i Oslo og Bergen. Blant overlevende fra Utøya var forekomsten av posttraumatiske stressreaksjoner noe høyere, 47 % rapporterte om slike symptomer etter ti måneder. De sårede på Utøya befant seg lenge i en katastrofesituasjon, også medisinsk, fordi umiddelbare behov for livreddende behandling lenge ikke kunne dekkes. I tillegg var ofrene fortsatt i livsfare, de var vitner til grufulle drap, og de mistet gode venner. Det kan nok forklare at de psykiske ettervirkningene også ble større.

Les mer: Psykiske sår etter 22. juli (Tidsskrift for Den norske legeforening)

BMJ Best Practice oppdatert om bulimi

Ung kvinne som kaster opp
Bulimi-pasienter vil ofte kompensere for overspising ved å kaste opp. Ill.foto: Colourbox.

Oppslagsverket BMJ Best Practice har nylig oppdatert sin artikkel om bulimi. Bulimi er en spiseforstyrrelse, karakterisert ved alvorlig bekymring om vekt og kroppsfasong. Lidelsen inkluderer gjentatte episoder av overspising med kompenserende tiltak som selvutløst oppkast for å unngå vektøkning. 

Mens anoreksi-pasienter gjerne kan oppdages ved at de er svært undervektige, vil bulimi-pasienter vanligvis ha normal kroppsvekt. Bulimipasienter vil imidlertid ofte ha dårlige tenner fordi tennene ofte utsettes for magesyre ved hyppig oppkast. Mange vil også ha dårlig selvtillit og depressive tanker.

Les mer: Bulimia nervosa (BMJ Best Practice) 

BMJ er et omfattende engelskspråklig oppslagsverk som Helsebiblioteket har kjøpt fri for alle med norsk IP-adresse. Du behøver ikke logge inn for å lese BMJ Best Practice. Det er lett å finne fram i Best Practice, da alle sykdommer er beskrevet med den samme kapittelinndelingen.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, bulimi, bulimia nervosa, oppslagsverk, BMJ Best Practice

App for å forebygge selvmord blant tenåringer etter utskrivning (American Journal of Psychiatry)

Ung mann som planlegger å henge seg i skogen
Selvmord er en av de vanligste dødsårsakene hos unge mennesker. Ill.foto: Colourbox.

En pilotstudie av et tiltak for innlagte tenåringer med selvmordstanker, As Safe As Possible (ASAP), ble støttet av en mobil-app (BRITE) for å redusere selvmordsforsøk etter utskrivning.

Metode:

På to sykehus var 66 tenåringer innlagt for selvmordstanker (N=26) eller et nylig selvmordsforsøk ble tilfeldig fordelt på ASAP tiltaksprogrammet pluss vanlig behandling eller vanlig behandling alene. ASAP, som fokuserer på følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging, er et 3-timers tiltak som leveres på avdelingen. BRITE-appen minnet daglig deltakerne på å vurdere deres nivå av emosjonelt ubehag og gav personifiserte strategier for følelsesregulering og sikkerhetsplanlegging. En blindet, uavhengig vurderer vurderte selvmordsforsøk og selvmordstanker  4, 12 og 24 uker etter utskriving.

Resultater

ASAP-tiltaket hadde ikke en statistisk signifikant effekt på selvmordsforsøk, selv om funnene gikk i retning av en slik effekt. En tidligere historie med et selvmordsforsøk var en signifikant moderator av behandlingsutfall. Det var ingen effekt på selvmordstanker. Flertallet av deltakerne brukte BRITE-appen (median bruk 19 ganger). Deltakerne rapporterte høy grad av tilfredsstillelse både med tiltaket og appen.

Konklusjoner

ASAP tiltaket viser lovende takter i å redusere forekomsten av selvmordsforsøk etter utskrivning for tenåringer innlagt for suicidalitet og fortjener videre forskning.

Les sammendrag:  As Safe as Possible (ASAP): A Brief App-Supported Inpatient Intervention to Prevent Postdischarge Suicidal Behavior in Hospitalized, Suicidal Adolescents. (AM J Psychiatry)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: