Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

10. september 2018

Klassifikasjonssystemet ICD-11 publisert på engelsk

gutt som leser
Det krever litt innsats å sette seg inn i den nye versjonen av klassifikasjonssystemet ICD. Ill.foto: Colourbox.

Verdens Helseorganisasjon (WHO) har sluppet en ny versjon av International Classification of Disease (ICD), slik at medlemslandene kan forberede seg på å benytte den.

Det er opp til hvert enkelt medlemsland å ta den nye versjonen i bruk.

Forbedringer i versjon 11:

  • Forbedret brukervennlighet – mer kliniske detaljer med mindre opplæring
  • Oppdatert vitenskapelig innhold
  • Gjør det mulig å kode alle kliniske detaljer
  • Er gjort klar for integrasjon i andre digitale verktøy (maskinlesbart)
  • Lenket til andre relevante klassifikasjonssystemer og terminologier
  • Full flerspråklig støtte (translations and outputs)

Foreløpig er den ikke oversatt til norsk.

De kapitlene som kan være spesielt nyttige for folk som arbeider innenfor psykisk helse-området, er:

  • Kapittel 06: Mental, behavioural or neurodevelopmental disorders
  • Kapittel 07: Sleep-wake disorders
  • Kapittel 08: Diseases of the nervous system
  • Kapittel 17: Conditions related to sexual health

Se ICD11 (engelsk versjon)

 

En av Helsebibliotekets tidsskriftspakker går ut fra nyttår

psykolog i samtale med pasient

Kuttet i tidsskrifttilbudet fra Helsebiblioteket gjelder også deg som jobber i psykisk helse-feltet. Ill.foto: Colourbox.

Fra 1. januar 2019 går Taylor & Francis-pakken ut av Helsebibliotekets tidsskrifttilbud. Det betyr blant annet at flere psykiatri- og psykologitidsskrifter ikke kan leses i fulltekst via Helsebiblioteket lenger.

Bakgrunnen er innsparinger.

Blant abonnementene som går ut, er:

  • Alcoholism Treatment Quarterly
  • Behavioral Sleep Medicine
  • International Journal of Psychiatry in Clinical Practice
  • International Review of Psychiatry
  • Journal Of Addictive Diseases
  • Journal Of Child & Adolescent Substance Abuse
  • Journal Of Dual Diagnosis
  • Journal Of Ethnicity In Substance Abuse
  • Journal of Psychoactive Drugs
  • Nordic Journal of Psychiatry
  • Psychiatry: Interpersonal and Biological Processes
  • Psychology, Health & Medicine
  • Substance Abuse
  • The Neurodiagnostic Journal
  • World Journal of Biological Psychiatry

En rekke andre tidsskrifter er fortsatt tilgjengelige.

Les mer: Kutt i tidsskrifttilbudet på Helsebiblioteket

 

Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Avvisende kvinne
Formålet med studien var å bidra til kunnskap om etiske problemer ved bruk av tvang og håndtering av dem. Ill.foto: Colourbox.

Blant fagfolk i psykisk helsevern avdekker en spørreundersøkelse med tenkte kasuistikker at psykiatere mye oftere ville ha brukt tvang enn psykologer. Mange fagfolk ville bryte loven.

Av Olaf Gjerløw Aasland, Tonje Lossius Husum, Reidun Førde, Reidar Pedersen

Som et ledd i myndighetenes forsøk på å redusere bruk av tvang i psykisk helsevern fikk Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo i 2011 midler til et bredt anlagt prosjekt. Formålet var å bidra til mer kunnskap om etiske utfordringer ved bruk av tvang og hvordan slike best kan håndteres.

Et sentralt delprosjekt for å redusere tvangsbruk var å prøve ut og evaluere etiske refleksjonsgrupper på avdelingsnivå. I samarbeid med Legeforskningsinstituttet (LEFO) var et annet delprosjekt å gjennomføre en nasjonal spørreundersøkelse blant de fem vanligste yrkesgruppene i psykisk helsevern og rusvern; psykiatere, psykologer, sykepleiere, andre fagutdannede og hjelpeyrker, bl.a. for å kartlegge yrkesmessige forskjeller. Et av målene var å undersøke holdninger til tvang.

Den første artikkelen fra dette delprosjektet er nylig publisert , og vi ønsker her å dele resultatene med en bredere offentlighet. Via aktuelle fagorganisasjoner ble det sendt elektroniske spørreskjemaer til alle medlemmer som arbeidet med psykisk helse eller rus, til sammen 15 576 i hele landet. Med denne indirekte utsendelsen var det ikke mulig å purre, og svarprosenten var 7,5 (1 160/15 576).

I spørreskjemaet var det seks kliniske situasjoner hvor bruk av tvang kunne være aktuelt (ramme 1). I hver vignett var det foreslått 3–5 handlingsalternativer, der minst ett innebar bruk av tvang. På to av vignettene (D og E) var noen av alternativene ulovlige, men dette var ikke nevnt i spørreskjemaet.

Les resten av artikkelen her: Store forskjeller i holdninger til tvang blant fagfolk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

ung mann med sprøyte
Aller størst risiko har menn med begge diagnosene. Ill.foto: Colourbox

Personer med schizofreni eller alvorlige ruslidelser har henholdsvis fire og syv ganger høyere risiko for tidlig død sammenlignet med andre nordmenn.

Av Anne Grete Storvik

Aller høyest risiko har menn med begge diagnoser. Det viser en norsk studie, nylig publisert i PLOS One, og som dermed bekrefter tidligere funn. Imidlertid er det ikke gjort lignende studier i Norge siden 70-tallet. Personer med schizofreni og – eller – alvorlige ruslidelser har i stor grad økt risiko for tidlig død, sammenlignet med risikoen blant andre nordmenn. Dette gjelder begge kjønn, alle aldersgrupper og alle de vanligste dødsårsakene, og er relativt sett høyest blant pasienter i alderen 20-39 år, viser studien. Blant pasienter som døde i løpet av oppfølgingsperioden var gjennomsnittlig alder ved død lavest hos menn med begge diagnoser, i snitt 45 år.

Source: Norsk studie: Schizofreni og alvorlig ruslidelse gir høy risiko for tidlig død (Dagens Medisin)

Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

et barns hånd holder fast i en voksen hånd
Når to mennesker møtes, skapes noe nytt. Ill.foto: Colourbox

Ingen blir til uten i samspill med andre. Utviklingsrettet, intersubjektiv terapi vektlegger hvordan selve relasjonen er endringsskapende.

Av Gry Sannem Hustad

Fra første stund er mennesket sosialt og vendt mot andre. Utvikling av selvet og utvikling av relasjoner er to sider av samme sak (Johnsen, Sundet & Torsteinsson, 2000). Beskrivelsen diktet gir av å være alene, gjør intuitivt vondt. Å være i kontakt, bli forstått og føle tilhørighet er helt grunnleggende, og kanskje de viktigste elementene i menneskers psykiske helse – og uhelse. Definisjonen av intersubjektivitet ligger i ordet. Det handler om det som skjer mellom subjekter som møtes. Intersubjektivitet kan defineres som samspillet mellom to ulike subjektive verdener (Benjamin, 1990), eller som et opplevelsesfellesskap mellom to (Hansen, 2012). Når to mennesker møtes, oppstår det noe nytt mellom dem, som er samskapt og noe mer enn individene hver for seg.

Spedbarnsforskningen har gitt empirisk grunnlag for å si at en slik intersubjektiv deling skjer fra det øyeblikket barnet fødes (Stern, 2003). Barn har en medfødt kapasitet til å inngå i samspill, være oppmerksomme på andre og regulere seg i relasjon til andre menneskers intensjoner og følelser. Det er et samspill som handler om gjensidig utveksling og påvirkning av hverandre over tid (Svendsen & Johns, 2016). Perspektivet har i økende grad fått støtte gjennom nevrobiologisk forskning (Hart & Kæreby, 2009). I terapi med barn i et intersubjektivt perspektiv bruker terapeuten kunnskap fra blant annet spedbarnsforskningen som utgangspunkt for å forstå grunnleggende psykologiske og relasjonelle prosesser og hvordan man kan legge til rette for utvikling (se f.eks. Hansen, 2012; Stern, 2003). I terapi søker man å støtte barns utvikling gjennom et fortettet, systematisk og målrettet samspill, med den hensikt å utvikle grunnfunksjoner som selvregulering. Med selvregulering menes å ha kontroll over egne emosjonelle, kognitive, oppmerksomhets-, fysiologiske og relasjonelle prosesser (Braarud & Nordanger, 2011).

Fenomener som synkronisering, imitasjon, affektiv inntoning og felles oppmerksomhet er noe av det som synes å ha effekt for utvikling av selvet og selvregulering både i barns normalutvikling og i terapi (Stern, 2003). Den affektive dialogen tenkes å være av avgjørende betydning for barnets og klientens utvikling (Hansen, 1996). Det er altså ikke først og fremst samtale, lek og det man observerer av aktiviteter, som har virkning. Det er i mikroprosessene som oppstår her og nå i terapirommet, at utviklingen og endringen skjer, i det som Stern (2004) kaller «møte-øyeblikk».

Les mer: Det blir til mellom oss (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Endring i ordningen med varseltrekant (Legemiddelverket)

eldre par som kjører bil
Det er viktig at lege og pasient snakker sammen om hvordan medisinene påvirker evnen til å kjøre bil. Ill.foto: Colourbox.

Legemiddelverket har, på oppdrag fra Helse og- omsorgsdepartementet, samkjørt merking av legemidler med varseltrekant og førerkortforskriftens liste over legemidler der det er gitt detaljerte regler for bilkjøring. Resultatet er varseltrekantlisten.

Varseltrekantlisten er en oversikt over hvilke virkestoff som skal ha varseltrekant (rød trekant). Alle legemidler som inneholder ett av disse virkestoffene skal merkes. Målet er en harmonisering mellom ordningen med varseltrekant og førerkortforskriftens vedlegg 1, kap.14 § 36.

Viktig med dialog

Det er ikke mulig å skille skarpt mellom trafikkfarlige og trafikktrygge legemidler. Varseltrekanten kan virker som en påminnelse om å vurdere kjøreevnen ved bruk av et legemiddel.

– Legemidler med varseltrekant kan i mange tilfeller brukes ved bilkjøring. Samtidig kan legemidler uten varseltrekant gjøre en pasient uegnet til å kjøre bil. Det er derfor svært viktig at lege og pasient snakker sammen om hvordan legemidlet og sykdommen påvirker kjøreevnen, understreker Sigurd Hortemo, overlege ved Statens Legemiddelverk.  Legen må: i de fleste tilfeller gjøre en individuell vurdering basert på kjennskap til pasienten og medisinsk og farmakologisk kunnskap. vite at for noen legemiddelgrupper (vedlegg 1, § 36 til førerkortforskriften) har Helsedirektoratet beskrevet i detalj hvilken bruk som er forenlig med ulike typer førerkort.

Hvilke legemidler skal ha varseltrekant?

Førerkortforskriften har en liste over legemidler der det er gitt detaljerte regler for bilkjøring. Denne er på virkestoffnivå. Varseltrekantlisten er basert på denne lista. Alle legemidler som inneholder ett eller flere av disse virkestoffene skal ha varseltrekant på emballasjen.  Varseltrekant er et nasjonalt «Blue box» element og er gjeldende for alle prosedyrer. Endringer skal utføres innen 1.7.2019. Det betyr at det vil ta tid før alle pakninger er oppdatert.

Les mer: Endring i ordningen med varseltrekant (Legemiddelverket)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: