Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

oktober 2018

Cochrane Library: De mest effektive tiltakene for å redusere sammensatt risikoatferd hos ungdom

Tenåringer som drikker alkohol
Skolebaserte tiltak kan ha effekt på flere typer uønsket atferd. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt over de mest effektive tiltakene for å redusere flere typer risikoatferd hos unge mennesker.

Risikoatferd kan ha en uheldig påvirkning av helse i tenårene, men også seinere i livet. Likevel er lite kjent om effekt av tiltak rettet mot flere typer risikoatferd hos barn og ungdommer, eller om forskjellen i virkning mellom generelle eller målrettede tilnærminger. Funn fra systematiske oversikter hittil har vært blandet, og effektene av disse tiltakene har ikke blitt estimert kvantitativt tidligere.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var  å undersøke effektene av tiltak satt i verk for personer opp til 18 års alder med hensyn til primær- og sekundær-forebygging av sammensatt risikoatferd.

Søkemetoder

Forskerne søkte i 11 databaser og gjorde i tillegg håndsøk i referanselister, kontaktet eksperter på området, gjorde søk etter siteringer og gjennomsøkte relevante organisasjoners nettsteder.

Utvalgskriterier

Forskerne inkluderte randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer), inkludert cluster RCTer, som forsøkte å redusere minst to typer risikoatferd. Deltakere var barn og ungdom opp til 18 og/eller deres foresatte.

Resultater

Totalt 34 680 artikler ble identifisert, men bare 70  ble inkludert i oversikten. En stor andel av disse var generelle skolebaserte studier. Atferd som hyppigst ble forsøkt redusert, var:

  • alkoholbruk
  • narkotikabruk
  • tobakksrøyking
  • antisosial oppførsel

Ingen av studiene forsøkte å forhindre selvskading eller gambling sammen med annen atferd.

Forskningen antyder at generelle skolebaserte tiltak var nyttige for å redusere tobakksrøyking og alkoholbruk, og at slike tiltak kan være effektive for å forebygge narkotikabruk og deltakelse i antisosial oppførsel, samt for å stimulere til fysisk aktivitet. Forskningen antyder at enkelte skolebaserte programmer har en positiv påvirkning på mer enn én type atferd.

Dokumentasjonen var mindre sikker for effekten av slike multippel risiko-tiltak for cannabis-bruk, seksuell risikoatferd og usunne matvaner.

Konklusjon

Tilgjengelig dokumentasjon av effekt er sterkest for generelle skolebaserte tiltak som er rettet mot multippel risikoatferd. Tiltakene kan være effektive mot røyking, drikking, narkotikabruk og antisosial atferd. De kan også stimulere til økt fysisk aktivitet.

Forskerne peker på lav kvalitet i dokumentasjonen og ønsker seg mer forskning av høy kvalitet på feltet.

Les mer: Individual‐, family‐, and school‐level interventions targeting multiple risk behaviours in young people

Relevante søkeord: Risikoatferd, atferdsproblemer, atferdsforstyrrelser, ungdom

Egen ressursside for deg som arbeider med folk med personlighetsforstyrrelser

narsissisme
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse er oppkalt etter Narkissos, som var forelsket i sitt eget speilbilde. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på personlighetsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser. Sidene er laget for deg som jobber med pasienter med personlighetsforstyrrelser. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. For eksempel:

Hvis du selv vil søke etter internasjonale retningslinjer, er G-I-N Guidelines International Network et godt utgangspunkt.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk, og begge har gode artikler om personlighetsforstyrrelser. Psykiatrisk legevakthåndbok har et eget kapittel om ustabil personlighetsforstyrrelse.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Cochrane Library er frikjøpt for alle i Norge (med norsk IP-adresse) av Helsebiblioteket.

 Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Det finnes noen få spesialtidsskrifter om personlighetsforstyrrelser. Oversikten over tidsskrifter om personlighetsforstyrrelser har mindre enn ti titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Helsebiblioteket.no

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Bør barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse ha ferie fra sentralstimulerende behandling? (RELIS)

gutt som stuper
Pauser fra behandling er vanlig i klinisk praksis. Ill.foto: Colourbox.

På engelsk brukes begrepet «drug holiday» om midlertid seponering av sentralstimulerende legemidler mot ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Konseptet inkluderer både kortvarig seponering, som i helger, og lengre pause som skoleferien om sommeren.

Slike pauser fra behandlingen er utbredt i klinisk praksis. Hvilken dokumentasjon finnes for drug holidays og har man retningslinjer eller råd for praktisk gjennomføring av disse? RELIS får jevnlig henvendelser om bruk av sentralstimulerende legemidler til barn og ungdom med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse. Blant problemstillingene som dukker opp, er behov for opp- og nedtrapping av dose og praktisk gjennomføring av kort eller langvarig pause i medikamentell behandling.

For å best mulig kunne håndtere slike problemstillinger kreves både kjennskap til sykdomsbildet hos den enkelte pasient, og kunnskap om de farmakologiske egenskapene til legemidlene. ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse er karakterisert ved et atferdsmønster med konsentrasjonsproblemer, hyperaktivitet og/eller impulsivitet. Symptomene er tilstede over tid i ulike situasjoner, og kan utvikle seg forskjellig fra person til person.

Hos den enkelte pasient kan symptomene være tilstede i varierende grad. Symptomene er vanligvis til stede fra førskolealder, men kan hos noen først bli tydelig i sen barnealder. Det finnes ikke noen objektiv markør for sykdommen, og diagnosen kan ikke stilles på basis av en test, en blodprøve eller en undersøkelse med CT, MR eller liknende. Diagnosen stilles på bakgrunn av en grundig utredning som inkluderer ulike spørreskjemaer, psykiatriske intervjuer, normerte sjekklister, tester og observasjon i forskjellige situasjoner.

En stor andel av pasientene har tilleggslidelser, som gjerne kommer senere, og etter at diagnosen ADHD/hyperkinetisk forstyrrelse er satt. Hovedgrupper av differensialdiagnostiske sykdommer og tilleggstilstander er blant annet somatiske sykdommer som ulike typer epilepsi og nevrologiske sykdommer, søvnproblemer, utviklingsforstyrrelser og lærevansker, psykiske lidelser av alle typer og ytre belastninger som for eksempel traumer og mobbing.

Les mer: Bør barn med ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse ha ferie fra sentralstimulerende behandling?

Publisert hos RELIS 20.08.2018

Psykiske lidelser har i stor grad felles genetiske sårbarhetsfaktorer (FHI)

trist eldre dame
Psykiske lidelser har mange felles genetiske sårbarhetsfaktorer. Ill.foto: colourbox

De samme genetiske faktorene øker i stor grad sårbarheten for ulike typer psykiske lidelser. Dagens diagnostiske kategorier fanger ikke opp denne likheten.

Det viser en studie Folkehelseinstituttet har bidratt til. Psykiske lidelser som schizofreni og bipolar lidelse går ofte igjen i familier, og tidligere studier har vist at dette hovedsakelig skyldes genetiske faktorer.

I et nytt, stort, internasjonalt samarbeid har forskere fra en rekke land undersøkt sammenhengen mellom de genetiske sårbarhetsfaktorene for vanlige psykiske lidelser, og for nevrologiske sykdommer som Parkinson, Alzheimer og multippel sklerose. Datamaterialet er vesentlig større enn ved tidligere studier.

Forskergruppen fant at psykiske lidelser hadde mange felles genetiske sårbarhetsfaktorer (mønster av DNA-kombinasjoner), mens nevrologiske sykdommer ser ut til å ha genetiske risikofaktorer som er mer spesifikke for hver enkelt lidelse. Studien, som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Science, er den hittil mest omfattende undersøkelsen av hvordan genetisk variasjon henger sammen med sykdommer og forstyrrelser i hjernefunksjonen. Resultatene viser at psykiske lidelser ser ut til å ha viktige likhetspunkter når det gjelder genetisk sårbarhet, som ikke fanges opp av vårt nåværende diagnosesystem.

Les mer: Psykiske lidelser har i stor grad felles genetiske sårbarhetsfaktorer (FHI)

Ingen vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste år (Helsedirektoratet)

sprøytenarkoman
Det var små endringer fra året før. Ill.foto: Colourbox.

I underkant av 33 000 pasienter mottok behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2017, dette er på samme nivå som i 2016.

Dette fremkommer i analysenotatet Bruk av tjenester i TSB som er en del av SAMDATA Spesialisthelsetjenesten.  Antall pasienter i døgnbehandling økte med om lag en prosent fra 2016 til 2017, men det var ingen økning i antall pasienter som kun mottok behandling ved poliklinikkene. For døgnpasienter økte antall innleggelser med 5 prosent, mens det var ingen vekst i antall oppholdsdøgn.  Det var kun en liten vekst i polikliniske kontakter fra 2016 til 2017. Behandlerne var i større grad i telefonkontakt med pasientene.

Økt bruk av TSB siste fem år

Andelen pasienter som mottok rusbehandling økte fra 77 til 82 pasienter per 10 000 voksne innbyggere fra 2013 til 2017. Behandling uten innleggelse ble tilbudt en større andel av befolkningen i 2017 enn i 2013; pasientraten økte fra 56 til 60 pasienter per 10 000 voksne innbyggere i denne perioden.  I aldersgruppen 18-22 år var færre i rusbehandling i 2017 sammenlignet med 2013, mens flere i aldersgruppen 23 år og eldre ble tilbudt rusbehandling i 2017 sammenlignet med 2013.

Les mer: Ingen vekst i tverrfaglig spesialisert rusbehandling siste år (Helsedirektoratet)

Trikotillomani (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ung mann som river seg i håret
Vanligvis gror håret ut igjen. Ill.foto: Colourbox.

Trikotillomani, eller hårnappingslidelse, er en psykisk lidelse som typisk rammer i ungdomsårene og har et kronisk forløp. Tilstanden er ofte ledsaget av betydelige begrensninger i livsutfoldelsen.

Shirin Olga Eskeland, Erna Moen, Benjamin Hummelen

Komorbiditet med depresjon og angstlidelser er vanlig. Hårtap som følge av trikotillomani er som oftest reversibelt. Denne kvinnen hadde nappet i over ti år og fikk bare delvis håret tilbake i dette området etter vellykket terapi. I slike tilfeller hører det hjemme med undersøkelse hos hudlege for å utelukke komorbid hudlidelse og andre former for alopecia areata. For øvrig er trikotillomani en diagnose som kan stilles hos fastlegen.

Sammenlignet med atferdsterapi har medikamenter beskjeden effekt på denne lidelsen. De fleste pasientene responderer på atferdsterapi, hvor over halvparten oppnår remisjon. Mange helsearbeidere er uvitende om hårnappingslidelse, både når det gjelder forekomst og behandlingsmuligheter. Trikotillomani (gresk for thrix: hår, tillein: plukke og mania: galskap/entusiasme) er beskrevet i litteraturen allerede før den franske dermatologen François Henri Hallopeau (1842–1919) i 1889 ga navn til tilstanden. En mer moderne betegnelse er hårnappingslidelse (hair pulling disorder), som benyttes i det amerikanske diagnosesystemet Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5). Hårnappingslidelse i DSM-5 samsvarer i stor grad med diagnosen trikotillomani i den tiende utgave av International Classification of Disease (ICD-10): «Lidelse kjennetegnet av merkbart hårtap som følge av gjentatt manglende kontroll over impulsen til å nappe ut hår.»

Les mer: Trikotillomani (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ferdige pakkeforløp for psykisk helse

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Flere pakkeforløp for psykisk helse- og rusfeltet er nå ferdige. Lanseringsseminarer er planlagt for alle deler av landet. 

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. Pakkeforløp er:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Alle virksomheter innen spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, skal utpeke forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatorene skal ha delegert ansvar for, og myndighet til, å sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid.

De følgende pakkeforløpene er ferdige:

De første pakkeforløpene tas i bruk fra 1. januar 2019. Flere pakkeforløp er planlagt. Blant de planlagte pakkeforløpene finner vi:

Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier i et intervju til Dagens medisin at et pakkeforløp starter når henvisningen mottas i spesialisthelsetjenesten. Der vurderes det om pasienten har rett til helsehjelp. Pakkeforløpene er et rammeverk, men pasienter har ulike behov, og forløpene skal tilpasses den enkelte pasient.

Du finner mer informasjon på Helsedirektoratet: Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Tester for depresjon samlet på Helsebiblioteket

Depresjon kan ramme folk i alle aldre. Ill.foto: Colourbox.

Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke.  For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Tester for depresjon og mani hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 29.04.2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: