Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

1. oktober 2018

Cochrane Library: Ikke nyttig med psykologisk debriefing for å unngå PTSD

Bilulykke
Debriefing foreslås erstattet av screening og grundigere psykologisk behandling for dem som trenger det. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt som konkluderer med at det ikke er noen støtte for at debriefing reduserer faren for posttraumatisk stresslidelse etter dramatiske påkjenninger. 

De siste 15 årene har tidlig psykologisk debriefing blitt stadig mer brukt etter psykiske traumer. Selv om dette tiltaket har blitt populært, mangler det dokumentasjon for at tiltaket har effekt. Dette er den tredje oppdateringen av en oversikt for psykologisk debriefing i en enkelt sesjon. Den første publiseringen kom i 1997.

Randomiserte kontrollerte studier ble inkludert i oversikten. Forskerne undersøkte personer som i løpet av den siste måneden hadde blitt eksponert for en traumatisk hendelse. Tiltaket bestod i én enkelt sesjon, og involverte en eller annen form for følelsesmessig bearbeiding ved å oppfordre til å huske, eller gå gjennom den tragiske hendelsen, etterfulgt av normalisering av den følelsesmessige reaksjonen på hendelsen.

15 studier ble inkludert i oversikten. Den metodiske kvaliteten varierte, men mange av studiene var av lav kvalitet. Seks studier kunne ikke inkluderes i meta-analysen.

Forskerne fant at forskningen ikke tydet på at en enkel debriefing er effektiv behandling. De anbefaler at obligatorisk debriefing er noe en bør slutte med og foreslår screening og psykologisk behandling istedet.

Les mer:  Psychological debriefing for preventing post traumatic stress disorder (PTSD) (Cochrane Library)

Relevante søkeord: debriefing, psykoterapi, traumer, PTSD

Dette sier oppslagsverkene om personlighetsforstyrrelser

fortvilet mann
På Helsebiblioteket kan du finne ut hvilken behandling som bør brukes. Ill.foto: Colourbox,

Les hvilke behandlinger som bør brukes i Helsebibliotekets oppslagsverk for folk med personlighetsforstyrrelser.

BMJ Best Practice

Oppslagsverket BMJ Best Practice har egne kapitler for forebygging, diagnostikk, behandling og oppfølging ved personlighetsforstyrrelser. Tjenesten har et eget kapittel om differensialdiagnostikk. Oppslagsverket gir også en trinn-for-trinn-beskrivelser av diagnostikk. Angstlidelser, stemningslidelser og psykotiske lidelser kan alle gi liknende symptomer som ved personlighetsforstyrrelser. Det samme kan stoffmisbruk, hodeskader, endokrine lidelser eller sykdommer som rammer sentralnervestystemet.

Behandlingen avhenger av type personlighetsforstyrrelse.

UpToDate

UpToDate har forskjellige kapitler for diagnostikk av forskjellige personlighetsforstyrrelser. Oppslagsverket bruker DSM-IV-kriteriene for å definere personlighetsforstyrrelser.

De ulike personlighetsforstyrrelsene sorteres i tre grupper eller “clustere”:

  • Cluster A kjennetegnes av at pasienten kan virke merkelig eller eksentrisk.
  • Cluster B kjennetegnes av at pasienten ofte virker dramatisk, emosjonell eller feilreagerer emosjonelt eller i handlinger.
  • Cluster C kjennetegnes av at pasienten ofte virker engstelig eller fryktsom.

Pasienter med personlighetsforstyrrelser kan være vanskelige og tidkrevende å behandle, og UpToDate anbefaler henvisning til spesialist.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor leter i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. Når du søker i Helsebiblioteket på personlighetsforstyrrelse, vil du ved siden av treffene fra Best Practice og UpToDate se at det finnes skåringsverktøy, SIPP og IPDS, som du kan bruke gratis. Dessuten får du treff i RELIS-databasen, som registrerer spørsmål om behandling av virkelige pasienter.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.06.2014

Aktuelle oppslagsord: personlighetsforstyrrelser, borderline personlighetsforstyrrelse, asosial personlighetsforstyrrelse, narsissistisk personlighetsforstyrrelse, oppslagsverk

En rusfri periode er aldri forgjeves (ROP.no)

Man bør vente litt med å stille diagnoser, mener forsker. Mye kan oppnås ved en rusfri periode. Ill.foto: Colourbox.

Ruspasienter som har holdt seg rusfrie i ett år får betydelig bedring i psykisk helse, livskvalitet, eksekutive funksjoner og ADHD-symptomer, viser arbeidet til forsker Egon Hagen.

Av Sissel Drag

«Begynn forsiktig. Ikke trekk for raske slutninger. Vent med diagnosene.» Dette er rådene fra forsker Egon Hagen til behandlere innen rusfeltet. Hagen har undersøkt hvilken effekt rusfrihet har på psykisk helse, livskvalitet, eksekutive funksjoner og symptomer på ADHD.  Hagen disputerte tidligere år med avhandlingen «Cognitive and psychological functioning in patients with substance use disorder; from initial assessment to one-year recovery». Avhandlingen er en flerårig forløpsstudie i regi av Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse-Vest (KORFOR).

Treffe bedre med behandling

Målsettingen med prosjektet til Hagen var i første omgang å finne kostnadseffektive diagnostiske verktøy som kan bidra til en bedre «timing» mellom behandlingen og ruspasientenes kognitive status. Denne delen av avhandlingen viste at det spørreskjemabaserte verktøyet Brief-A er et kostnadseffektivt og presist instrument ved en første klinisk vurdering og kan utgjøre et viktig supplement til tradisjonelle nevropsykologiske tester. Verktøyet gir behandleren tilleggsinformasjon som sammen med tradisjonelle nevro-psykologiske tester kan gi et mer helhetlig bilde av den kognitive statusen til pasienten i starten av behandlingen.

Les mer: En rusfri periode er aldri forgjeves (ROP)

Langt flere tenåringer bruker antidepressiva (Dagens Medisin)

ung jente som tar piller
Spesielt unge jenter tar mer antidepressiva nå enn før. Ill.foto: Colourbox.

Ingen andre aldersgrupper har de siste ti årene hatt så stor økning i bruken av antidepressiva som tenåringer i aldersgruppen 15-19 år.

Av Lisbeth Nilsen

Tall fra Folkehelseinstituttets nasjonale reseptregister viser at det ikke har vært noen nevneverdig økning i befolkningens bruk av antidepressive de siste ti årene. I 2008 var det 288.414 personer som hentet ut minst én resept på antidepressiva. I fjor økte antallet til 332.053 brukere. Regnet i bruk per tusen innbyggere, er økningen på fire prosent.

I samme periode har derimot bruken av antidepressiva økt betraktelig blant eldre tenåringer, ifølge tallene fra Reseptregisteret. I aldersgruppen 15-19 år var økningen, justert for endring i antallet innbyggere, på hele 48 prosent.

Les mer: Langt flere tenåringer bruker antidepressiva (Dagens Medisin)

22. juli 2011 – psykiske reaksjoner hos pasienter ved Legevakten i Oslo (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Regjeringskvartalet 22. juli 2011
En ny undersøkelse har målt posttraumatisk stress, angst og depresjon hos skadede etter bombeangrepet mot regjeringskvartalet. Ill.foto: Colourbox.

Etter bombeangrepet i regjeringskvartalet 22. juli 2011 fikk mange skadede behandling ved Legevakten i Oslo.

Tine K. Grimholt, Laila Skogstad, Gertrud Sofie Hafstad, Odd Martin Vallersnes, Øivind Ekeberg

Materiale og metode

Pasientene (n = 79) fikk tilsendt et spørreskjema ti måneder etter behandlingen og på nytt etter tre år. Til sammen 42 pasienter svarte ved ett eller begge tidspunkter. Posttraumatiske stressreaksjoner ble målt med PTSD-RI (University of California at Los Angeles PTSD Reaction Index). Symptomer på angst og depresjon ble målt ved hjelp av HSCL-8-skalaen (Hopkins Symptom Checklist). Fysiske plager ble kartlagt ved hjelp av 12 spørsmål. Tilfredshet med oppfølgingen ble målt med åtte spørsmål på en fempoengsskala.

Resultater

Etter ti måneder var gjennomsnittskåren for PTSD-RI 1,4 (95 % KI 1,0–1,7), og 31 % av svarene var på klinisk nivå for posttraumatisk stressforstyrrelse. Etter tre år var gjennomsnittskåren 1,3 (95 % KI 0,9–1,7), og 25 % var på klinisk nivå for posttraumatisk stressforstyrrelse. Symptomskåren for angst og depresjon etter ti måneder var 0,9 (95 % KI 0,6–1,2) og etter tre år 0,8 (95 % KI 0,5–1,2). Hyppigste fysiske plage var hodepine. Tilfredsheten med oppfølging varierte noe, men var stort sett god.

Fortolkning

Flere av dem som fikk behandling for skader ved Legevakten i Oslo hadde psykiske symptomer etter terrorangrepet i lang tid etterpå. Pasientene var tilfredse med oppfølgingen, som i hovedsak ble gitt i førstelinjetjenesten.

Les mer: 22. juli 2011 – psykiske reaksjoner hos pasienter ved Legevakten i Oslo (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hjelper trening ved alvorlige psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

jogging på asfalt
Forskerne fant bare to systematiske oversikter av høy kvalitet om virkningen av trening ved alvorlige psykiske lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Forskning gir i liten grad svar på om fysisk trening er bra for personer med alvorlige psykiske lidelser. Det er gjort for få studier av høy metodisk kvalitet.

Av Vigdis Underland, Hilde H. Holte og Gunn Elisabeth Vist

Folkehelseinstituttet har på oppdrag fra Rådet for psykisk helse utarbeidet en kunnskapsoppsummering om effekten av fysisk trening for personer med alvorlige psykiske lidelser. Et systematisk litteratursøk ga 3 696 referanser, hvorav 61 artikler ble lest i fulltekst. Kun to systematiske oversikter av høy metodisk kvalitet ble vurdert med vår sjekkliste og inkludert i vår oversikt. Disse så på effekten fysisk trening hadde for voksne med alvorlig psykisk lidelse når det gjaldt både psykisk og fysisk helse og kognitive funksjoner. Vi har oppsummert disse to oversiktene hver for seg. For hvert av utfallene i oversiktene har vi vurdert vår tillit til dokumentasjonen i henhold til GRADE-kriteriene. De to oversiktene brukte Hedges g og standardized mean difference (SMD) som effektestimater i sine metaanalyser. Vår tolkning av estimatene er: 0,2 en «liten effekt», 0,5 en «moderat effekt» og 0,8 en «stor effekt».

Les mer: Hjelper trening ved alvorlige psykiske lidelser? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: