Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

8. oktober 2018

Nyhetstjeneste om psykiatri i oppslagsverket UpToDate

ungdom som ser gjennom avisa
Oppslagsverket UpToDate gir deg både veletablert praksis og de siste forskningsresultatene. Ill. foto: Colourbox.

Oppslagsverket UpToDate har en nyhetstjeneste som du kanskje ikke har hørt om. «What’s new in psychiatry» tar for seg nye forskningsresultater som har fått eller er i ferd med å få betydning for psykiatri-faget. 

What’s new in psychiatry er delt opp etter psykiske lidelser. Under depressive disorders kan du for eksempel lese at ECT ikke fører til demens eller at det har kommet en ny metode for transkraniell stimulering.

Det finnes tilsvarende tjenester for allmennmedisin, dermatologi, pediatri og over 20 andre medisinske spesialiteter.

Hvis du synes det blir mange oppdateringer, kan du lese bare det aller nødvendigste: Practice changing updates.

UpToDate brukes mye av sykehusleger, og er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse). Det er Helsebiblioteket som har kjøpt denne tilgangen.

Aktuelle lenker:

What’s new in psychiatry (UpToDate)

Practice changing updates (UpToDate)

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 4.4.2016.

 

Uviss verdi av ehelse-tiltak ved angst og depresjon hos barn og unge med fysisk sykdom

barn i sykehusseng blir undersøkt med stetoskop
Barn med kroniske luftveissykdommer var en av gruppene som deltok i studien. Ill.foto: Colourbox.

Langvarig somatisk sykdom rammer 10-12 prosent av barn og ungdommer i verden. Disse har større risiko for å utvikle psykiske problemer, spesielt angst og depresjon. 

Bakgrunn

Fysisk tilgang til psykologisk hjelp for slike problemer er ofte svært begrenset, og tilgjengelige tiltak har ofte ikke blitt testet på denne befolkningsgruppen. Stadig bedre teknologi har muliggjort e-helse-tiltak som muligens kan oppfylle  behovene denne gruppen unge mennesker har for psykologisk hjelp.

Formål

Formålet med denne systematiske oversikten var å vurdere effekten av ehelsetiltak sammenliknet med placebo, vanlig behandling, venteliste-kontrollgruppe, eller ikke-psykologisk behandling for å behandle angst og depresjon hos barn og ungdom med langvarig somatisk sykdom.

Søkemetoder

Forskerne søkte i databasene Cochrane Common Mental Disorders Group’s Controlled Trials Register (CCMDTR, Cochrane Central Register of Controlled Trials (CENTRAL) Web of Science og Ovid MEDLINE, Embase, PsycINFO. De håndsøkte relevante konferansepublikasjoner, referanselister i inkluderte artikler og grå litteratur. De søkte også i internasjonale registre for å identifisere upubliserete eller pågående studier.

Resultater

Forskerne inkluderte fem studier av tre tiltak (Breathe Easier Online, Web‐MAP og multimodal kognitiv atferdsterapi (CBT)). Studiene inkluderte 463 deltakere i alderen 10 til 18 år. Studiene involverte barn og ungdommer med langvarige sykdommer som kronisk hodepine, andre kroniske smertetilstander, kroniske luftveissykdommer (som astma, cystisk fibrose mm.) og symptomer på angst eller depresjon. Deltakerne ble rekruttert blant dagpasienter og innlagte pasienter i høyinntektsland.

Dokumentasjonen av effekt, både for depresjons- og angstsymptomer var av svært lav kvalitet. Dokumentasjonen av effekt for livskvalitet var også av svært lav kvalitet. Ingen bivirkninger ble rapportert.

Forskernes konklusjoner

Dette feltet er foreløpig lite utforsket, og dette sammen med den lave kvaliteten på dokumentasjonen gjør at effekten av ehelse-tiltak er uviss, spesielt for barn under ti år.

Selv om det er for tidlig å anbefale ehelsetiltak for denne gruppen barn og unge, synes det å være rom for utvikling og evaluering av akseptable og effektive teknologibaserte behandlinger for barn og unge med langvarig sykdom.

Les mer: E-Health interventions for anxiety and depression in children and adolescents with long-term physical conditions.

McMaster Plus

Studien ble vurdert både som klinisk relevant og nyhetsverdig av McMaster Plus, en tjeneste som vurderer forskningsartikler. McMaster Plus leveres av det kanadiske McMaster-universitetet. McMaster Plus-nettverket består av rundt 2 000 praktiserende klinikere fra hele verden som plukker ut artikler og vurderer dem ut fra pålitelighet, klinisk relevans og nyhetsverdi. Artiklene plukkes ut fra de mest anerkjente tidsskriftene innen medisin og helsefag, samt fra databasen Cochrane Library. Ved å abonnere på McMaster PLUS får du nyhetene rett i e-postkassen. Du velger selv tema og hvor ofte du vil motta nyheter.

Relevante søkeord: ehelsetiltak, psykoterapi, depresjon, angst, ungdom, barn, unge

Problematisk spilling kan ha livsvarige følger (ROP)

rullett
Spilleavhengighet hos en av de voksne i familien påvirker levekårene til de pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Pårørende til personer med spilleproblemer kjenner på skam, stress og stor økonomisk utrygghet, viser ny rapport. Selv om spillingen opphører, kan konsekvensene av spillingen vare livet ut.

Av Frøy Lode Wiig

Hvordan oppleves hverdagen for pårørende til en med spilleproblemer, og hva kan man gjøre for å hjelpe familien? Dét er spørsmålene som belyses i den nye rapporten «Det går på en måte aldri over» En kvalitativ undersøkelse av hverdagserfaringer og levekår i familier med spilleproblemer, skrevet av forskere fra Ahus på oppdrag fra Helsedirektoratet. De pårørende forteller om både emosjonell og økonomisk utrygghet. Særlig er økonomi og bolig vanskelig for pårørende til personer med spilleproblemer. Forskerne understreker at «det som ser ut til å særprege situasjonen til pårørende til personer med spilleproblemer, er at konsekvensene av spillingen kan vare livet ut, selv om spillingen opphører.»

Svært negativt for barna

Rapporten er basert på individuelle intervjuer med 12 pårørende (9 voksne og 3 unge) som hadde erfaring med spilleproblemer i familien. Studien viste tydelig at spilleproblemer hos en av de voksne i familien har stor innvirkning på hverdagsliv og levekår til de pårørende. Det kommer tydelig fram hvordan de store økonomiske konsekvensene av problemspilling får negativ betydning også for andre levekår hos de pårørende. De negative konsekvensene gjaldt ikke minst for barna i familien, både i nåtid og i et framtidsperspektiv.

Les mer: Problematisk spilling kan ha livsvarige følger (ROP)

Åpner for heroinassistert behandling (ROP)

heroinutstyr
Forsøk med heroinassistert behandling hos pasienter med omfattende rusavhengighet kan starte tidligst i 2020. Ill.foto: Colourbox.

Regjeringen skal utrede forsøk med heroinassistert behandling. Forsøket vil tidligst starte i begynnelsen av 2020.

Av Frøy Lode Wiig

Helsedirektoratet har fått i oppdrag å foreslå hvordan et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling skal kunne gjennomføres innenfor dagens LAR-ordning. Direktoratet skal blant annet vurdere hvilke pasienter som kan være aktuelle, hvordan et slikt prosjekt skal organiseres, hva det vil koste, i hvilke byer det skal prøves ut og hvor lenge prosjektet skal vare. Forslaget skal være klart innen 1. juni 2019. Et forsøksprosjekt med heroinassistert behandling vil tidligst kunne starte opp i starten av 2020.

Trenger egne erfaringer

– Erfaringer fra andre land som har etablert slike tilbud viser at brukerne har fått det bedre. Samtidig er det viktig at vi gjennom et slikt forsøk gjør oss våre egne erfaringer og vinner ny kunnskap for å kunne konkludere om dette bør være et permanent tilbud også i Norge, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding. Formålet med et forsøksprosjekt er å nå en svært hjelpetrengende gruppe rusavhengige, og hjelpe dem til å få et mer verdig liv. Heroinassistert behandling vil være aktuelt for en liten gruppe mennesker med omfattende rusavhengighet og som det har vist seg vanskelig å nå med dagens behandlingstilbud.

Les mer: Åpner for heroinassistert behandling (ROP)

Fysisk aktivitet bremser ikke kognitiv svikt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Eldre mann som trener
Treningen gav bedre fysisk form, men ingen bedring i daglige aktiviteter eller kognitiv funksjon. Ill.foto: Colourbox

Høyintensitetstrening bedrer ikke kognitiv funksjon hos pasienter med demens. Det viser en ny studie.

Av Ketil Slagstad

Effekten av trening på kognitiv funksjon hos pasienter med demens er uviss, og det er behov for randomiserte, kontrollerte studier. I en ny studie publisert i tidsskriftet BMJ, ble nesten 500 personer med mild til moderat demens randomisert til enten et treningsopplegg eller vanlig oppfølging. Gjennomsnittsalderen var 77 år. Gruppen som ble randomisert til treningsprogram, fikk trening opptil halvannen time to ganger per uke over fire måneder. Treningen besto av fem minutters oppvarming, etterfulgt av moderat til hard sykling på spinningsykkel og ulike styrkeøvelser, inkludert trening med manualer. Fire alvorlige komplikasjoner ble registrert i treningsgruppen, inkludert angina og fallskader. Etter 12 måneder skåret treningsgruppen noe dårligere på et skåringsverktøy for kognitiv funksjon enn kontrollgruppen. Det var ingen forskjell i antall fall eller i livskvalitet mellom gruppene.

– Studien er større enn tidligere randomiserte, kontrollerte studier på fysisk aktivitet ved demens, og den er godt gjennomført, sier Anette Hylen Ranhoff, som er overlege ved Diakonhjemmet Sykehus og professor i geriatri ved Universitetet i Bergen.

– Intervensjonsgruppen ble i litt bedre fysisk form. Dette kan være en gevinst, men det er skuffende at det ikke ble vist effekt på funksjon i dagliglivet. De fleste pasientene hadde Alzheimers sykdom, som tyder på at progredieringen av denne sykdommen er lite påvirkelig av fysisk trening, sier Ranhoff.

Les mer: Fysisk aktivitet bremser ikke kognitiv svikt (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bruk av tvang i psykisk helsevern – dilemmaer i beslutningsprosessen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvang

Det bør gis rom for etisk og faglig refleksjon omkring vurderinger av bruk av tvang. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av tvungent psykisk helsevern bryter med prinsippet om frivillig undersøkelse og behandling. Samtidig skal personer i akutt fare kunne få påtrengende nødvendig helsehjelp.

Torkil Berge, Kjersti Sunniva Bjøntegård, Petter Ekern, Martin Furan, Nils Inge Landrø, Grete J. Sølvberg Larsen, Kåre Osnes, Inger Selvaag, Anne Helene Vedlog

Materiale og metode

Etter 37 øyeblikkelig hjelp-samtaler på poliklinikker i psykisk helsevern hvor bruk av tvungent psykisk helsevern ble vurdert, ble det foretatt intervjuer av de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige.

Resultater

Studien inkluderer samtaler som resulterte i tvangsinnleggelse (n = 15), tvungen observasjon (n = 2), frivillig innleggelse (n = 14) og poliklinisk oppfølging (n = 6). Viktige faktorer i vurdering av bruk av tvang var alvorligheten av psykotiske symptomer, suicidalfare og fare for andre samt vanskelige sosiale forhold. Tre firedeler av de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige var i tvil i større eller mindre grad, og 16 av 37 opplevde ubehag under vurderingen. Med tanke på om pasienten opplevde å ha blitt møtt med respekt, vektla de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige om pasientens mening ble hørt. Der de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige var i tvil, ble det pekt på en rekke faglige og etiske problemstillinger frem til beslutning ble tatt.

Diskusjon

Det bør gis rom for etisk og faglig refleksjon omkring vurderinger av bruk av tvang i den kliniske hverdagen og opplæring i tiltak for å styrke pasientens opplevelse av delaktighet under samtalen.

Les hele saken: Bruk av tvang i psykisk helsevern – dilemmaer i beslutningsprosessen | Tidsskrift for Den norske legeforening

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: