Tvang

Det bør gis rom for etisk og faglig refleksjon omkring vurderinger av bruk av tvang. Ill.foto: Colourbox.

Bruk av tvungent psykisk helsevern bryter med prinsippet om frivillig undersøkelse og behandling. Samtidig skal personer i akutt fare kunne få påtrengende nødvendig helsehjelp.

Torkil Berge, Kjersti Sunniva Bjøntegård, Petter Ekern, Martin Furan, Nils Inge Landrø, Grete J. Sølvberg Larsen, Kåre Osnes, Inger Selvaag, Anne Helene Vedlog

Materiale og metode

Etter 37 øyeblikkelig hjelp-samtaler på poliklinikker i psykisk helsevern hvor bruk av tvungent psykisk helsevern ble vurdert, ble det foretatt intervjuer av de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige.

Resultater

Studien inkluderer samtaler som resulterte i tvangsinnleggelse (n = 15), tvungen observasjon (n = 2), frivillig innleggelse (n = 14) og poliklinisk oppfølging (n = 6). Viktige faktorer i vurdering av bruk av tvang var alvorligheten av psykotiske symptomer, suicidalfare og fare for andre samt vanskelige sosiale forhold. Tre firedeler av de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige var i tvil i større eller mindre grad, og 16 av 37 opplevde ubehag under vurderingen. Med tanke på om pasienten opplevde å ha blitt møtt med respekt, vektla de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige om pasientens mening ble hørt. Der de øyeblikkelig hjelp-ansvarlige var i tvil, ble det pekt på en rekke faglige og etiske problemstillinger frem til beslutning ble tatt.

Diskusjon

Det bør gis rom for etisk og faglig refleksjon omkring vurderinger av bruk av tvang i den kliniske hverdagen og opplæring i tiltak for å styrke pasientens opplevelse av delaktighet under samtalen.

Les hele saken: Bruk av tvang i psykisk helsevern – dilemmaer i beslutningsprosessen | Tidsskrift for Den norske legeforening