Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

22. oktober 2018

Ferdige pakkeforløp for psykisk helse

Venting i kø
Pakkeforløp stiller krav til hvor lang ventetiden maksimalt kan være. Ill.foto: Colourbox.

Flere pakkeforløp for psykisk helse- og rusfeltet er nå ferdige. Lanseringsseminarer er planlagt for alle deler av landet. 

Begrepet pakkeforløp kommer fra Danmark. Pakkeforløp er:

  • Et standard forløp for behandlingen av en bestemt sykdom
  • Undersøkelser og behandlinger er bestemt og beskrevet på forhånd
  • De enkelte delene av behandlingen er tilrettelagt etter faste forløpstider

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall.

Alle virksomheter innen spesialisthelsetjenesten som utreder og behandler pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, skal utpeke forløpskoordinatorer. Forløpskoordinatorene skal ha delegert ansvar for, og myndighet til, å sikre sammenhengende pasientforløp og oppfølging uten unødig ventetid.

De følgende pakkeforløpene er ferdige:

De første pakkeforløpene tas i bruk fra 1. januar 2019. Flere pakkeforløp er planlagt. Blant de planlagte pakkeforløpene finner vi:

Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

Helsedirektør Bjørn Guldvog sier i et intervju til Dagens medisin at et pakkeforløp starter når henvisningen mottas i spesialisthelsetjenesten. Der vurderes det om pasienten har rett til helsehjelp. Pakkeforløpene er et rammeverk, men pasienter har ulike behov, og forløpene skal tilpasses den enkelte pasient.

Du finner mer informasjon på Helsedirektoratet: Pakkeforløp for psykisk helse og rus

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Tester for depresjon samlet på Helsebiblioteket

Depresjon kan ramme folk i alle aldre. Ill.foto: Colourbox.

Flere fritt tilgjengelige tester kan hjelpe helsepersonell med å avdekke depresjon og med å vurdere graden av tilstanden. Helsebiblioteket har lenket til norskspråklige tester som er aktuelle ved depresjon og mani.

Helsebibliotekets samling av skåringsverktøy er blant de mest besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

I samlingen av verktøy finner du mye brukte depresjonstester som:

Det finnes egne tester for barn (Kiddie-SADS), eldre (GDS) og for pasienter som har schizofreni. Alle testene er på norsk og gratis å bruke.  For kvinner som nettopp har født, kan EPDS (Edinburgh Postnatal Depression Scale) være aktuell.

Tester bør ikke brukes alene for å vurdere depresjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av tester. Er det tester du savner, ta gjerne kontakt med Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Tester for depresjon og mani hos Helsebiblioteket

Psyktest barn

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 29.04.2013.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: tester, test, skåringsverktøy, scoringsverktøy, depresjon, bipolar lidelse, depressiv, stemningslidelser, stemningslidelse

Stor auke i talet på cannabispasientar (FHI)

Hånd som holder en joint.
Pasientane vart fulgte fram til 2014 ved hjelp av helseregister. Ill.foto: Colourbox.

Talet på pasientar med cannabis som hovudproblem har auka frå 2500 til 3600 pasientar årleg i spesialisthelsetenesta sidan 2010. Det er ei auke på 44 prosent.

I EU har talet på cannabispasientar auka frå 100 000 til 150 000 i same periode (2010-2017). Forskarar ved Folkehelseinstituttet har undersøkt kva som karakteriserer nordmenn som søkjer behandling der cannabis er hovudproblemet. Undersøkinga omfatta alle pasientar som kom inn i spesialisthelsetenesta i 2009 og 2010.

– Vi har følgt pasientane via helseregister fram til 2014. Vi har sett på fysiske og psykiske plager, og indikatorar for psykososiale problem. Pasientgruppa er samanlikna med eit utval av befolkninga som ikkje går til behandling, men som har tilsvarande fordeling av kjønn og alder, seier Anne Line Bretteville-Jensen, forskar ved Folkehelseinstituttet.

Hadde fleire psykiske plager enn kontrollgruppa

Pasientane hadde klart fleire psykiske plager enn kontrollgruppa; nesten halvparten av pasientane fekk ein eller fleire psykiske diagnosar i løpet av oppfølgingstida på drygt fire år. Kvar fjerde fekk òg ein eller fleire rusdiagnosar i denne perioden, alkohol var den mest hyppige tilleggsdiagnosen (20 prosent). Betydeleg færre pasientar var i jobb eller i utdanning ved starten av behandlingsperioden samanlikna med kontrollgruppa; 43 prosent blant pasientar mot 84 prosent blant kontrollgruppa. Ved utgangen av oppfølgingsperioden var det ingen endring i denne delen.

Forskarane fann at:

  • Pasientgruppa var relativt ung, med ein gjennomsnittsalder på 27 år.
  • Tre av fire pasientar var menn.
  • Andelen menn var høgare blant dei som vart behandla for cannabis, enn blant dei som oppgav å ha brukt cannabis i befolkninga (blant dei som har brukt cannabis siste år var 67 prosent menn).

Pasientane hadde same fordeling av vestleg/ikkje-vestleg bakgrunn som i befolkninga, men foreldra til pasientane hadde i gjennomsnitt noko dårlegare utdanningsnivå enn gjennomsnittet i befolkninga. Det var færre gifte i pasientgruppa enn i kontrollgruppa. Fysiske plager som kunne vere relatert til cannabisbruk, var ikkje meir utbreidd blant cannabispasientar enn i kontrollgruppa i undersøkingsperioden. Slike plager var kronisk bronkitt, visse kreftformer eller hjarteproblem. Pasientgruppa var relativt ung, og desse sjukdomane kan oppstå etter bruk over lengre tid. Difor kunne forskarane ikkje konkludera sikkert her.

Les meir: Stor auke i talet på cannabispasientar (FHI)

Viktigheten av en trygg havn (ROP)

mann med notatblokk og kvinne i samtale
Samtalen med sykepleier kan være et viktig bidrag til recovery. Ill.foto: Colourbox.

Samtaler med psykiatrisk sykepleier er god behandling i seg selv og kan være et viktig bidrag i recovery, viser kvalitativ undersøkelse fra Sverige.

Av Sissel Drag

Lena Wiklund Gustin, sykepleier og professor ved universitetet i Tromsø, mener samtalene som sykepleiere har med pasienter innen psykisk helsevern ofte ikke blir gitt samme gyldighet som samtaler med psykiatere og leger. Wiklund Gustin er medforfatter av studien A sanctuary of safety: A study of how patients with dual diagnosis experience caring conversations.

− Praten med sykepleieren blir gjerne sett på som bare en samtale man har i mellomtiden, mens pasienten venter på å komme i terapi, påpeker hun. Hun er opptatt av å understreke at samtalene mellom pasienter og sykepleiere er god behandling i seg selv og kan være et viktig bidrag i recovery. Hun er særlig opptatt av at personalet blir minnet på dette.

Hva er en omsorgsgivende samtale? Hensikten med studien var å utforske og belyse hvordan pasienter med samtidig psykisk sykdom og rusavhengighet opplevde samtalene med sykepleiere på en poliklinikk som omsorgsgivende («Caring conversation»). Studien hadde relativt få deltakere: tre kvinner og to menn i alderen 27 til 58 år. Alle var pasienter ved en offentlig poliklinikk for rusavhengighet.

Datamaterialet ble hentet inn gjennom semi-strukturerte intervjuer med åpne spørsmål, og forfatterne benyttet en fenomenologisk-hermeneutisk tilnærming i analysen og tolkningen av datamaterialet.

En trygg havn

Forfatterne fant tre temaer i samtalene førsteforfatter Åsa Priebe hadde med deltakerne:

  • Gjensidighet skaper trygghet og fellesskap
  • Lidelse blir gjort synlig og forståelig
  • Selvfølelsen blir gjenopprettet

Disse tre temaene samlet forfatterne til ett hovedtema: Opplevelsen av å ha en trygg havn der ROP-pasienter kan få lindring for lidelsene sine og få tilbake verdigheten og selvfølelsen.  Omsorgsfull samtale med sykepleier bidrar også til recovery fordi man gjennom samtalen kan lære og forstå egen situasjon og bli i bedre stand til å håndtere vanskeligheter. Dette igjen kan bidra til at brukere tar informerte beslutninger om egen behandling.

Les mer: Viktigheten av en trygg havn (ROP)

Dopaminsystemet – stedet der rusavhengighet og overspising møtes (ROP)

mann som spiser fra åpent kjøleskap
Gjentatte inntak av det foretrukne «dopet», eller gjentatt atferd, gjør at atferden eller dopet blir en vane. Ill.foto: Colourbox.

Ny forskning bekrefter at tvangsmessig overspising styres av de samme mekanismene som rusmiddelavhengighet, og at dopamin spiller en viktig rolle. Håpet er at tiltak mot hjernens dopaminsystem kan hjelpe mot både fedme og avhengighet.

Av Sissel Drag

Den aller nyeste forskningen innen nevrobiologi og avhengighetsforskning bekrefter at tvangsmessig overspising styres av de samme nevrobiologiske mekanismene som rusmiddelavhengighet – og at dopamin spiller en viktig rolle i prosessen. I framtida vil kanskje tiltak som påvirker dopaminsystemene i hjernen ha terapeutisk potensiale både ved fedme og avhengighet, er forskernes håpefulle konklusjon. De amerikanske forskerne som står bak studien The dopamine motive system: implications for drug and food addiction, håper funnene kan bidra til en løsning på det økende problemet med overvekt og fedme i det vestlige samfunnet.

Seniorforsker Jørgen G. Bramness ved NKROP er imidlertid forsiktig med å juble:
− Vi bør ikke bli overoptimistiske og tro at vi kan overføre avhengighetsfeltet til folkehelsefeltet og på den måten takle det voksende problemet med fedme i det vestlige samfunnet. Så enkelt er det ikke, sier han i en kommentar til forskningsoppsummeringen.

«Må ha det, bare må ha det»

Forfatterne bak artikkelen er de fremste innen rusforskningen og nevrobiologi i USA. De har oppsummert den nyeste forskningen som berører avhengighet og spiseproblematikk. De nevrobiologiske mekanismene som beskrives i artikkelen er sammensatte og kompliserte, men forskerne har forsøkt å forklare det på en enkel måte: Gjentatte inntak av det foretrukne «dopet» eller gjentatt atferd – det være seg energirik mat, alkohol, illegale stoffer eller sex – gjør at atferden eller dopet blir en vane.

På cellenivå er denne trangen til å følge impulsen til å spise, drikke eller ruse seg avhengig av en ansamling av dopamin i bestemte deler av hjernen. Tanken på «dopet» bidrar også til å øke konsentrasjonen av dopamin, noe som dermed gir mer motivasjon til å handle på impulsen. Dopamin er selve motivasjonsstoffet for å handle på avhengighetsimpulsen, ofte samtidig som mekanismene for selvregulering er nedsatt. Som følge blir evnen til å respondere på andre behov redusert.

Les mer: ROP – Dopaminsystemet – stedet der rusavhengighet og overspising møtes (ROP)

Bokanmeldelse: Meget god lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Pensum for studenter er tydelig markert.

Bogen udgives som den fjerde udgave af Lærebok i psykiatri, men både redaktion, forfatterpanel og indhold har gennemgået en omfattende forandring siden den sidste udgaven blev udgivet i 2012.

Anmeldt av Merete Nordentoft

Målgruppen er først og fremmest medicin- og psykologistuderende, alment praktiserende læger og psykologer, der skal beskæftige sig med psykiatri på specialistniveau. Bogen er opbygget af 32 kapitler, som dækker et bredt spektrum inden for psykiatrien. For at tydeliggøre at ikke alt forventes at være pensum for studenterne er dele af stoffet trykt med mindre skrift, men selv det der er trykt med stor skrift er ganske omfattende og udtryk for et højt fagligt niveau og ambitiøse mål for, hvad studenterne skal kunne.

Bogen indledes med en række kapitler, som ikke er sygdomsspecifikke. Kapitlerne om psykiatriens historie, og molekylærgenetik og neurobiologi er indholdsmættede og forbilledligt klare.

Les mer:  Meget god lærebok i psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Ulrik Frederik Malt Ole A. Andreassen Eva Albertsen Malt et al. red. Lærebok i psykiatri 4. utg., 1 064 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2018. Pris NOK 1 049 ISBN 978-82-05-49463-3

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: