Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

november 2018

Her finner du pasientinformasjon om psykisk helse på innvandrerspråk

flyktningkvinne med skaut
Helseinformasjon er mye lettere å forstå på morsmålet. Ill.foto: PeskyMonkey, iStockphoto

God pasientinformasjon for fremmedspråklige i Norge kan være vanskelig å finne. Det er også krevende å lage og vedlikeholde slik informasjon fordi den norske fagekspertisen ofte mangler språkkunnskaper til å skrive og kvalitetssjekke slik informasjon.

Det finnes imidlertid en del informasjon tilgjengelig på internasjonale nettsteder. For engelsk- eller spansktalende pasienter vil antakelig Medline Plus ha den beste tjenesten. Men for andre språk, som for eksempel arabisk, blir det vanskeligere å finne gode brosjyrer.

Royal College of Psychiatrists har laget en omfattende samling av pasientbrosjyrer på flere språk, blant annet arabisk. Disse brosjyrene er oversatt av frivillige, så kvaliteten kan variere.

I Canada har de det flerspråklige nettstedet Multicultural Mental Health. Der har de også brosjyrer på arabisk.

Australia har gjort en jobb med oversettelse av pasientbrosjyrer innen flere temaer og til flere språk. Også de har brosjyrer om psykisk helse på arabisk.

Amerikanernes Medline Plus regnes som det store nettstedet for pasientinformasjon. De er spesielt gode på engelsk og spansk, men de har oversatt en rekke brosjyrer til arabisk.

Hvis du ikke finner pasientbrosjyrer om temaet du er interessert i på noen av disse nettstedene, kan du prøve engelskspråklige Wikipedia.

Helsebiblioteket har en oversikt over språkverktøy for fremmedspråklige.

Aktuelle lenker:

Royal College of Psychiatrists (UK)

Mulicultural Mental Health (Canada)

Medline Plus på flere språk (USA)

Health translations by language (Australia)

Pasientinformasjon for innvandrere og flyktninger hos Helsebiblioteket

Relevante søkeord: pasientbrosjyrer, pasientbrosjyre, pasientinformasjon, innvandrere, flyktninger, minoritetsspråk

Egen ressursside for psykisk helsearbeid

psykolog med pasient
På Helsebiblioteket finner du blant annet skåringsverktøy. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på psykisk helsearbeid-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykisk helsearbeid. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Psykisk helsearbeid-sidene tar opp temaer som er mer generelle enn sidene for diagnosegrupper (angst, depresjon, personlighetsforstyrrelser osv.). De kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra helsesøstre og familierådgivere til miljøarbeidere og psykiatere.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for psykisk helsearbeid finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om psykisk helsearbeid. Oversikten over tidsskrifter om psykisk helsarbeid omfatter over 20 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: psykisk helsearbeid, familierådgiving, sosialt arbeid, psykososiale tiltak, botilbud, forebygging, skolepsykologi, helsesøster, helsesøstre, helsesykepleier, helsesykepleiere.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 12.09.16.

Angst som råmateriale for endring (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

engstelig tenåringsjente
Metoden legger til rette for at pasienten aktivt kan trene eksponeringsteknikk i så mange angstrelevante situasjoner og kontekster som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Gerd Kvale og Bjarne Hansen har utviklet et 4-dagers behandlingsprogram for angstlidelser.

Tekst Kjersti Gulliksen

Nå eksporteres modellen til flere andre land. Gerd Kvale og Bjarne Hansen ved Helse Bergen har utviklet et behandlingsprogram for tvangslidelser, der intensivert eksponering for angsten er en viktig ingrediens. Behandlingen har vekket interesse både nasjonalt og internasjonalt, og er kjent som «The Bergen 4-day treatment for OCD and anxiety disorders», eller B4DT.

Til nå har mer enn 600 pasienter, både barn, unge og voksne, fått terapeutassistert hjelp til å bli kvitt angstlidelsen sin. Kvale, professor i psykologi, og Hansen, med doktorgrad i psykologi, kan fortelle at man forventer umiddelbare og klinisk relevante endringer hos hele 90 prosent av deltakerne. Ved langtidsoppfølging er nesten 70 prosent av deltakerne uten en angstlidelse. Kvale utdyper hva som kan være årsaken til de gode resultatene:

– På en måte tenker jeg at vi har klart å knekke selve eksponeringskoden. Kjernen i det vi gjør, er å legge til rette for at pasienten aktivt kan trene eksponeringsteknikk i så mange angstrelevante situasjoner og kontekster som mulig, med så mange sansemodaliteter som mulig, med mange forskjellige terapeuter, og i så mange normalsituasjoner som mulig. I lange økter, sier Kvale.

– Vi forklarer pasientene at alle forsøk på å unngå eller å regulere ned ubehaget snarere forsterker det Gerd Kvale og Bjarne Hansen. De retter oppmerksomheten mot oppgaver som vil gi størst endring, og ofte er dette oppgaver som er uforenlige med lidelsen. På spørsmål om hvordan modellen skiller seg fra mer tradisjonell eksponeringsterapi, forklarer Hansen og Kvale at man i behandlingen ikke bruker tradisjonelle eksponeringshierarkier. De har også gått bort fra habitueringsprinsipper om at «hvis du bare holder ut lenge nok, så går det over», og atferdseksperimenter der formålet er å avkrefte negative forventninger («det gikk jo bra»). Dette er erstattet av en gjennomgripende oppmerksomhet på pasientens utallige mikrovalg i selve eksponeringssituasjonen.

– Valgene er oftest automatisert, og vi starter med teknikktrening for å bevisstgjøre pasientene på akkurat de øyeblikkene der de kjenner behov for å nedregulere angst og ubehag, og i disse øyeblikkene gjøre det motsatte eller «lene seg inn i angsten». Noen ganger kan det for eksempel bety at pasienten tar aktive valg om å øke usikkerhet fremfor å redusere den.

Les mer:  Angst som råmateriale for endring (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Den subjektive opplevelsen av emosjoner: et fryktsomt overblikk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Ung deprimert mann trøstes av eldre kvinne.
Frykt har blitt studert mer enn andre emosjoner. Ill.foto: Colourbox.

Subjektive tilbakemeldinger om frykt og angst er pålitelige mål på tilstandene. Fremtidig forskning bør på nytt utforske forholdet mellom subjektive fortellinger om frykt og angst og de atferdsmessige og fysiologiske reaksjonene knyttet til disse emosjonene.

Av Joseph E. LeDoux , Stefan G. Hofmann

Det engelske ordet «emosjon» kommer av det latinske ordet emovere, som betyr «å bevege seg bort fra». Da det først ble brukt om psykologiske fenomener på 1600-tallet, viste det til en aktivert tilstand som forårsaker bevegelse (atferd). I dagligtale er dette fortsatt den vanligste betydningen av ordet. I vitenskapelige diskusjoner viser substantivet «emosjon» eller adjektivet «emosjonell» derimot til alt fra subjektive opplevelser, atferdsmessige bevegelser, fysiologiske responser og/eller kognisjoner som bidrar til noen av tilstandene nevnt ovenfor. Gitt denne varierte bruken av begrepet eksisterer det naturlig nok både debatt og forvirring om hva emosjoner egentlig er.

I denne artikkelen argumenterer vi for å avgrense bruken av begrepet «emosjon» til subjektive opplevelser, og for å ta alternative begreper i bruk når vi beskriver objektive responser som ofte korrelerer med emosjonelle opplevelser. Dette vil kunne bidra til klarhet i den konseptuelle forvirringen. I argumentasjonen vår for dette diskuterer vi flere ulike konseptuelle tilnærminger til subjektive emosjonelle opplevelser og hvilke hjernekretser som i disse tilnærmingene antas å ligge til grunn for slike opplevelser.

Fordi emosjonen frykt har blitt studert mer enn andre emosjoner, særlig i forbindelse med hjernekretser, og fordi frykt har vært i sentrum for mye av kontroversen om hva subjektivt opplevde emosjoner er, retter vi oppmerksomheten mot frykt. Argumentasjonen i artikkelen gjelder både frykt og angst, og vi kommer derfor ikke til å skille mellom disse to begrepene (for en diskusjon om forskjellen, se [6]). Å måle subjektive opplevelser Før vi vurderer ulike tilnærminger til subjektive opplevelser, er det viktig å diskutere hvordan disse ikke-observerbare indre hendelsene studeres. Vitenskapelige undersøkelser av indre opplevelser avhenger av en form for egenrapportering. Folk kan for eksempel gi en verbal eller ikke-verbal rapport om informasjon de har introspektiv tilgang til, mens de ikke kan rapportere verbalt om informasjon som bare er prosessert ubevisst. Brudd mellom bevisste og ubevisste prosesser som vises i verbale og ikke-verbale responser, har derfor spilt en nøkkelrolle i studiet av introspektiv bevissthet hos mennesker.

Selv om andre rapporteringsmetoder som ikke krever verbal rapportering, har blitt foreslått, avhenger disse også av introspeksjon. Verbal selvrapportering er fortsatt gullstandarden i studiet av bevissthet Verbal selvrapportering er fortsatt gullstandarden i studiet av bevissthet. Slik rapportering er bedre egnet til å vurdere innholdet i umiddelbare opplevelser enn opplevelser som må gjenskapes fra hukommelsen, og egner seg i mindre grad til vurdering av motivasjonen som ligger til grunn for handlinger, siden den ofte ikke er bevisst tilgjengelig eller verbaliserbar. Fordi ikke-verbal rapportering er den eneste muligheten hos ikke-verbale (ikke-menneskelige) organismer, er det vanskelig å vurdere om andre dyr har bevisste, subjektive opplevelser.

Les mer: Den subjektive opplevelsen av emosjoner: et fryktsomt overblikk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Debatt: Blivende psykiatere bør få veiledning i både psykodynamisk og kognitiv terapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann med notatblokk og kvinne i samtale
Mange får i dag bare opplæring i psykodynamisk tradisjon. Ill.foto: Colourbox.

Veiledningen i psykoterapi for utdanningskandidater i psykiatri er i endring. Et utvalg oppnevnt av Norsk psykiatrisk forening foreslår at den fremtidige veiledningen bør bestå av to obligatoriske bolker i henholdsvis psykodynamisk og kognitiv terapi, samt av en valgfri bolk i psykodynamisk terapi, kognitiv atferdsterapi eller gruppeterapi.

Av Erik Falkum

Hittil har den treårige psykoterapiveiledningen bestått av to år obligatorisk såkalt grunnleggende veiledning med fokus på forholdet mellom lege og pasient med utgangspunkt i psykodynamisk teori og ett år valgfri veiledning i enten psykodynamisk psykoterapi, kognitiv atferdsterapi eller gruppeterapi.

Ordningen har medført at mange utdanningskandidater har fått all sin veiledning innenfor den psykodynamiske tradisjonen, ettersom både den grunnleggende veiledningen og veiledningen i gruppeterapi har vært basert på denne tradisjonen. Kolleger med klinisk erfaring fra distriktpsykiatriske sentre, som behandler hele det store mangfoldet av pasienter, vet at verken kognitiv atferdsterapi eller psykodynamisk terapi eller en hvilken som helst annen tilnærming passer for alle på alle tidspunkter. Siden vi er forpliktet til å gi alle et tilbud, må dette bety at det er en åpenbar fordel for psykiateren å beherske flere psykoterapimodeller. Det finnes ingen «grand unified theory» i psykoterapifeltet.

Når vi for eksempel skal forklare fremveksten av en depressiv lidelse, kan hovedvekten legges på sårbarhet etablert i samspillet med barndommens omsorgspersoner og sårbarhetens konsekvenser for nåtidige relasjoner (som i psykoanalytisk terapi), på negative automatiske tanker (som i kognitiv atferdsterapi), på manglende eller vanskelige nåtidige relasjoner (som i interpersonlig terapi) eller på sparsom eller ensidig negativ tilbakemelding (som i atferdsterapi). Dette mangfoldet er en stor utfordring for utdanningskandidater, som i løpet av relativt kort tid skal bli fortrolige med mange nye begreper og et språk de kan anvende i møte med pasientene. Psykoterapiveiledningen har avgjørende betydning for denne læringsprosessen.

Les mer: Blivende psykiatere bør få veiledning i både psykodynamisk og kognitiv terapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Slik klarte DPS-poliklinikken å få ned andelen avviste pasienter (Dagens Medisin)

venting
De aller fleste pasienter tas tidlig inn til en vurderingssamtale. Ill.foto: Colourbox.

Halden DPS poliklinikk, som får mer enn 600 henvisninger i året, har jobbet mye med å få ned antallet avviste henvisninger og er nå langt fra «bunnplasseringen» på nasjonalt nivå.

Av Lisbeth Nilsen

I august i fjor hadde Halden Sarpsborg DPS høyest andel avviste henvisningerer i psykisk helsevern for voksne, med 46,6 prosent. Landsgjennomsnittet var på cirka 30 prosent, og andelen avviste varierte fra null til over 46 prosent, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Siden da har Halden DPS poliklinikk, som får mer enn 600 henvisninger i året, jobbet mye med å få ned antallet avviste henvisninger.

– Nå har vi redusert andelen avviste henvisninger til mellom 10 og 15 prosent, sier seksjonsleder Jarle E. Refnin til Dagens Medisin.

Dedikerte behandlere

Det er først og fremst en annen måte å jobbe på og organisere seg på som har bidratt til den store reduksjonen.

– Vi avviser nå kun de pasientene som åpenbart ikke hører hjemme hos oss, ut fra prioriteringsveilederen, eller fordi de av ulike grunner er feilhenvist fra fastlegene. Ved henvisninger som er sendt feil, sender vi disse videre til rett instans. Nå opererer vi ikke lenger med noe grenseland. «Alle», det vil si de som ikke er feilhenvist eller der vi klart kan konkludere med at pasienten ikke har rettigheter, tar vi inn til en vurderingssamtale.

– En uke før timen innkalles de til helsesekretær for å fylle ut en utredningsmappe bestående av en rekke selvutfyllingsskjemaer, for at vi skal få et bedre grunnlag å vurdere ut fra. Dette legges inn i journal og er tilgjengelig for klinikeren før selve vurderingssamtalen. Det er én psykiater, to psykologspesialister og to erfarne psykologer som har ansvar for å gjennomføre vurderingssamtalene.

– Vi mener det er en klar suksessfaktor at det er dedikerte personer som er vurderingsansvarlige, bemerker Refnin.

Les mer: Slik klarte DPS-poliklinikken å få ned andelen avviste pasienter (Dagens Medisin)

Gode råd om barns søvn (BMJ)

Sovende baby

Ikke alle barn sover like mye. Ill.foto: Colourbox.

BMJ har publisert en oversiktsartikkel som beskriver evaluering og initiell behandling av mistenkt søvnforstyrrelse hos barn. 

Artikkelen går gjennom de vanligste årsakene til kronisk søvnløshet hos barn:

  • Atferdsbestemt insomni er den vanligste årsaken hos barn, og av den finnes det to underkategorier: Søvnløshet forbundet med grensesetting og søvnløshet forbundet med assosiasjoner ved innsovning.
  • Psykofysiologisk insomni er karakterisert ved angst ved sengetid og bekymring for ikke å sovne. Denne typen insomni er vanligere hos ungdom og voksne enn hos barn.
  • Insomni som følge av en annen kronisk fysisk eller psykisk sykdom er den tredje formen. Årsakene kan for eksempel være depresjon eller sykdommer som gir smerter.

Artikkelen viser grafisk hvor mye søvn barn trenger i forskjellige aldre. Den går også gjennom hvor ofte barn i forskjellig alder vanligvis våkner om natten. Artikkelen går skjematisk gjennom forskjellige søvnproblemer og mulige løsninger på dem.

Denne artikkelen kan være til hjelp for helsepersonell som skal gi råd til foreldre om barns søvnbehov. Den kan også være til hjelp ved initiell behandling av søvnforstyrrelser.

Helsebiblitoeket har kjøpt fri BMJ, slik at dette tidsskriftet er tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Les mer: Assessment and initial management of suspected behavioural insomnia in pre-adolescent children (BMJ)

Relevante søkeord: søvn, søvnforstyrrelser, søvnproblemer, barn, insomni, søvnhygiene

Cochrane Library: Mer forskning trengs på familieterapi ved anorexia nervosa

Svært tynn kvinne som jogger
Familieterapi kan hjelpe mer enn andre tiltak, hevder noen forfattere. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har oppdatert sin systematiske oversikt om familietiltak ved anorexia nervosa, sammenliknet med andre tiltak.

Familieterapi-tilnærminger omfatter flere metoder avledet fra flere forskjellige teorier som involverer familien i behandling. Denne oversikten undersøkte om familieterapi-tilnærminger reduserer forekomsten av anorexia nervosa eller assosierte symptomer, sammenliknet med andre behandlinger.

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte, kontrollerte studier gjennomført fram til april 2018. De søkte i referanselistene i alle inkluderte studier og i relevante systematiske oversikter. De inkluderte kun studier gjennomført fram til april 2016. Deltakerne i studiene kunne være i alle aldersgrupper.

Funn

25 studier ble inkludert i analysen. 13 av disse var også med i den forrige Cochrane-oversikten fra 2010, mens 12 er nye. 16 av studiene handlet om tenåringer. Familietiltak viste noe større effekt enn andre tiltak med hensyn til tilfriskning, men dette funnet er bare basert på to små studier, som begge hadde en høy risiko for bias (skjevhet).

Konklusjon

Det er begrenset dokumentasjon for at familieterapi-tilnærminger er effektivt, sammenliknet med andre behandlinger. Dokumentasjonen er av lav kvalitet. Det er utilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre om en type av familieterapi er mer effektiv enn en annen. Feltet ville hatt fordel av flere store, godt gjennomførte studier.

Les mer: Family therapy approaches for anorexia nervosa (Cochrane Library)

Alle i Norge har tilgang til Cochrane Library, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, familieterapi

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: