Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

november 2018

Mye nytt i ICD-11

Forlenget sorgreaksjon har nå blitt en diagnose i ICD-systemet. Ill.foto: Runar Eggen

Den engelske versjonen av den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-11 ble presentert i juni 2018 (final draft). Det er første gang på over 20 år at en ny versjon publiseres, og det er mye nytt for psykisk helse-feltet. 

Personlighetsforstyrrelser blir i ICD-11 vurdert med en kontinuerlig alvorlighetsskala basert på personlighetstrekk. Undergruppene er fjernet og erstattet av alvorlighetsgrad. Denne endringen har fått mye oppmerksomhet. En oversikt gis i artikkelen Application of the ICD-11 classification of personality disorders i BMC Psychiatry.

Den nye klassifikasjonen hjelper forståelse og behandling, sa Peter Tyrer på Schizofrenidagene 2018.

Forlenget sorgreaksjon blir diagnose

Forlenget sorgreaksjon er en forstyrrelse der man har mistet noen som stod en nær. Det er snakk om en vedvarende og gjennomgripende sorgreaksjon karakterisert ved å lengte etter den avdøde eller vedvarende å være opptatt av den avdøde, ledsaget av intens følelsesmessig smerte (for eksempel tristhet, sinne, fornektelse, bebreidelse, vansker med å akseptere dødsfallet, emosjonell nummenhet eller vansker med å delta i aktiviteter), i unormalt lang tid etter tapet. Tilstanden må vedvare minst seks måneder etter tapet og klart overskride det som forventes ut fra sosiale, kulturelle eller religiøse normer. Du finner en diskusjon av begrepet i artikkelen Prolonged grief disorder for ICD-11: the primacy of clinical utility and international applicability (BMC Psychiatry, open access). Det er skrevet flere artikler om emnet, og et enkelt søk i PubMed vil gi deg referansene.

Dataspill

Avhengighet av dataspill blir diagnose i ICD11 under navnet gaming disorder. Diagnosen blir plassert blant impulskontrollidelser, en gruppe sykdommer som også omfatter pyromani og kleptomani.

Inkludering av dataspillavhengighet i ICD-11 har vært omdiskutert, men et flertall av dem som har deltatt i diskusjonen har landet på at dataspillavhengighet bør inkluderes. Du kan lese om det i denne artikkelen: Including gaming disorder in the ICD-11: The need to do so from a clinical and public health perspective.

Hvis du vil ha en oversikt over diskusjonen, kan du gjøre et enkelt søk i PubMed.

Sexavhengighet

Sexavhengighet (compulsive sexual behavior disorder) har også blitt plassert blant impulskontrollidelser. Det har vært omdiskutert om sexavhengighet skulle være en psykisk lidelse, men nå er den altså offisielt kommet inn i ICD. Du kan lese mer om i denne artikkelen: Compulsive sexual behaviour disorder in the ICD‐11 (World Psychiatry, open access)

Hvis du vil ha en oversikt over diskusjonen, kan du gjøre et enkelt søk i PubMed.

Kjønnsidentitetsforstyrrelse flyttes

Kjønnsidentitetsforstyrrelse (gender incongruence) er ikke lenger klassifisert som en psykisk lidelse, men har blitt flyttet til tilstander relatert til seksualitet.

PTSD-diagnosen innsnevres

Diagnosekriteriene for posttraumatisk stresslidelse (PTSD) har blitt supplert med en ny diagnose, complex PTSD. Flere forskere har skrevet om differensiering mellom PTSD og complex PTSD.

Offisiell godkjenning av ICD-11 er planlagt til WHOs World Health Assembly i 2019.

Aktuelle lenker:

Engelsk ICD11 hos WHO

Relevante søkeord: ICD-11, ICD-10, sykdomsklassifikasjon, International Classification of Diseasec, koding, psykisk helse

 

 

Hva finnes av kunnskap om den nye diagnosen dataspillavhengighet?

Ung gutt som spiller dataspill
Det kan være litt vanskelig å finne kunnskap om dataspillavhengighet. Ill.foto: Colourbox.

Avhengighet av dataspill (gaming disorder) er inkludert i den ellevte versjonen av det internasjonale klassifikasjonssystemet for sykdom (ICD-11). Hvor kan fagfolk hente kunnskap om dataspillavhengighet?

Oppslagsverk

Siden avhengighet av dataspill ikke har blitt en offisiell diagnose ennå, har ikke oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice egne artikler om det ennå. UpToDate har stoff om gambling disorder, men det er ikke helt det samme.

Retningslinjer

Det finnes ingen offisielle norske retningslinjer om dataspill, men Regjeringen har gitt ut  Handlingsplan mot spilleproblemer 2016-2018. Der omtales både pengespill og dataspill uten pengeinnsats.

Oppsummert forskning

Cochrane Library har ingen systematiske oversikter om dataspillavhengighet, men i Cochranes database for randomiserte kontrollerte forsøk er det noen få  studier. Du finner dem ved å gå til www.cochranelibrary.com/search og søke på «game addiction». Dette er altså ikke oppsummeringer, men primærstudier som har blitt registrert hos Cochrane.

Cochrane Library er fritt tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse), da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

I TRIP-databasen går det fram at det finnes flere systematiske oversikter. Blant dem er:

Disse oversiktene er ikke tilgjengelige i fulltekst gjennom Helsebiblioteket.

Tidsskriftartikler

TRIP-databasen har en del referanser om internet gaming disorder.  Blant annet vil du se at PLOS one har et par artikler som kan være interessante å lese:

Skåringsverktøy på norsk

Jegspiller.no er et verktøy utviklet av Akan kompetansesenter, med finansiering fra Lotteritilsynet. Målsetningen er å bidra til forebygging av problemer knyttet til penge- og dataspill ved hjelp av informasjon, øvelser og muligheten til å følge egen spilling over tid. Programmet inkluderer både pengespill og dataspill. Programmet har ikke vært gjenstand for forskning ennå.

Spesialtidsskrifter

Helsebiblioteket har ikke spesialtidsskrifter om dataspillavhengighet, men Psychology of Addictive Behaviors har mange artikler om emnet.

Pasientinformasjon

Medietilsynet har informative sider om dataspill og dataspillavhengighet. NHI.no og HelseNorge.no har også pasientinformasjon om dataspillavhengighet.

Aktuelle lenker:

http://www.medietilsynet.no/barn-og-medier/dataspill/

Relevante søkeord: internettavhengighet, dataspillavhengighet, dataspill, spilleavhengighet

Fant ingen sammenheng mellom ADHD-symptomer og jobb-deltakelse (Dagens Medisin)

kolleger som diskuterer
Å være mann og være gift hadde større betydning for  jobbdeltakelse. Ill.foto: Colourbox

Psykiater mener funnene i den norske studien er oppmuntrende for personer med ADHD.

Av Lisbeth Nilsen

Hva fremmer og hemmer sannsynligheten for å være i arbeid hos personer med ADHD? Det ønsket privatpraktiserende psykiater Espen Anker og medforfattere å finne ut. Resultatene fra studien er nylig publisert i ADHD Attention Deficit and Hyperactivity Disorders.

– I vår studie så vi at arbeidsdeltakelse var knyttet til det å være mann, være gift eller samboer, og leve med barn, samt det å ha en livshistorie uten alvorlig depresjon. Alder, utdanning, ADHD-subtype og alvorlighetsgraden av ADHD-symptomer var ikke signifikant forbundet med arbeidsdeltakelse, sier Espen Anker til Dagens Medisin.

Les mer: Fant ingen sammenheng mellom ADHD-symptomer og jobb-deltakelse (Dagens Medisin)

Chemsex blant menn – en spørreundersøkelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

To menn med armene rundt hverandre
Det var flere chemsex-brukere blant menn som hadde sex med menn enn blant menn som hadde sex med kvinner. Ill.foto: Colourbox

Formålet med undersøkelsen var å kartlegge forekomsten av rusmiddelbruk under sex (chemsex) blant et utvalg av mannlige pasienter ved Olafiaklinikken i Oslo, en poliklinikk for seksuelt overførbare infeksjoner.

Av Åse Haugstvedt, Eirik Amundsen, Rigmor C. Berg

Vi ønsket også å se hvilke variabler innen psykisk helse, seksuelt overførbare infeksjoner og seksualatferd som var assosiert med chemsex for menn som har sex med menn og menn som har sex med kvinner.

Materiale og metode

Studien var anonym og spørreskjemabasert blant mannlige pasienter ved poliklinikken i perioden 1.7.2016–20.10.2016.

Resultater

Svarprosenten var 96 (1 050 fikk utdelt skjema, 1 013 ble inkludert). Av disse rapporterte 144 (14 %) bruk av chemsex i løpet av det siste året – 87 (17 %) menn som har sex med menn og 57 (12 %) menn som har sex med kvinner. Av de som hadde hatt chemsex, oppga flere menn som har sex med menn hivinfeksjon, at de hadde hatt syfilis, over ti sexpartnere og hadde deltatt på sexfest det siste året. Flere menn som har sex med kvinner oppga psykiske plager.

Fortolkning

Det bør utredes nærmere hvordan helsevesenet best kan møte chemsexbrukernes behov. Spesielt er det viktig med informasjon om skadereduksjonstiltak og støtte til de som ønsker å slutte eller redusere bruken av chemsex.

Les mer: Chemsex blant menn – en spørreundersøkelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Transdiagnostisk behandling av angstlidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

redd mann
Mange prosesser går igjen i ulike diagnoser. Ill.foto: Colourbox.

I metakognitiv terapi arbeider terapeuten med antagelser om tenkning. I en ny doktorgrad viste behandlingsformen seg effektiv for sammensatte angstlidelser.

Tekst Sverre Urnes Johnson

DE FLESTE PASIENTER har flere diagnoser, og komorbiditet er vanlig (Kessler et al., 2012). Komorbiditet betyr at en pasient oppfyller kriteriene for forskjellige lidelser samtidig. Behandling av psykiske lidelser har ofte blitt rettet mot spesifikke diagnoser, såkalt diagnosespesifikk behandling. Utviklingen av diagnosespesifikke manualer har vært svært fremtredende, særlig innenfor kognitiv atferdsterapi, og har ført til en økt forståelse av hvilke prosesser som driver lidelser. Samtidig har psykoterapifeltet de siste 15 årene dreiet mot et transdiagnostisk perspektiv i behandling av psykiske lidelser (Barlow et al., 2011; Wells, 2009; Wells & Matthews, 1994).

Et slikt perspektiv har som siktemål å arbeide med prosesser som er felles på tvers av lidelser. Det er en rekke fordeler med et transdiagnostisk perspektiv på psykiske lidelser. Behandlere kan blant annet bruke mindre tid på å lære seg spesifikke modeller, noe som kan medføre mindre ressurser på terapiopplæring. I min doktoravhandling har jeg sammen med Asle Hoffart og Bruce E. Wampold fra Modum Bad og Hans M. Nordahl ved NTNU sammenlignet effekten av metakognitiv terapi (MKT) og diagnosespesifikk kognitiv atferdsterapi (KAT), som er den best dokumenterte behandlingen for spesifikke angstlidelser.

MKT er en transdiagnostisk behandlingsform og retter seg spesielt mot strategier som kjennetegner en rekke psykiske lidelser, som grubling, bekymring, oppmerksomhet rettet mot spesifikke farer og uhensiktsmessig atferd (Wells, 2009). I metakognitiv terapi arbeider terapeuten med antagelser om tenkning (metakognisjoner). Enkelte metakognitive antagelser kan føre til at personer velger strategier som over tid opprettholder og forsterker vanskelige følelser. Kognitiv atferdsterapi er et paraplybegrep for forskjellige terapiretninger. I behandlingsstudien benyttet vi de best dokumenterte og mest effektive diagnosespesifikke manualene for henholdsvis PTSD (Prolonged Exposure; Foa & Rothbaum, 2007), sosial fobi (Clark & Well, 1995) og panikk med og uten agorafobi (Clark, 1990).

Les mer: Transdiagnostisk behandling av angstlidelser (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Fra praksis: – En sunn seksualitet – et bedre liv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kvinne som holder opp en hånd for å verge seg
Behandlingen kan deles inn i arbeid med den generelle sosiale og emosjonelle kompetansen og mer spesifikk jobbing med seksualitet og forebygging av nye skadelige seksuelle handlinger. Ill.foto: Colourbox

I Bodø har vi tatt i bruk en ressursfokusert og anerkjennende metode for å hjelpe personer med utviklingshemming og skadelig seksuell atferd.

Tekst Eva Opdalshei

PERSONER MED UTVIKLINGSHEMNING er særlig sårbare for å bli utsatt for seksuelle overgrep. Habiliteringsteamet for voksne ved Nordlandssykehuset i Bodø har helt siden 1990-tallet jobbet med temaene seksualitet, samliv og forebygging av overgrep. Vi har lenge vært kjent med at en del av overgrepene mot personer med utviklingshemning begås av andre med utviklingshemning, og at studier av personer som har begått overgrep, viser en betydelig andel med kognitive vansker og utviklingshemning (Lindsay, 2013).

I de senere årene er vi blitt mer oppmerksomme på at personer med utviklingshemning som utøver skadelig seksuell atferd, er en gruppe med stort behov for oppfølging og behandling. Med vår kunnskap om pasientenes grunnproblematikk og om eksisterende behandlingsformer ønsket vi å gi behandling og støtte til en sunnere utvikling uten nye overgrepshandlinger. Kontakt med andre fagmiljøer ga oss tro på at behandling er mulig, og de siste årene har vi tilbudt behandling til pasienter som har utøvd skadelig seksuell atferd. Målgruppen har vært personer med lett grad av utviklingshemning som er strafferettslig tilregnelige.

Enkelte har blitt henvist etter eget ønske, men de fleste kommer fordi andre mener at de trenger behandling, eventuelt at behandling er et premiss i dom. En av våre pasienter, som var dømt for overgrep mot mindreårige, sonet dommen på en institusjon som vi samarbeidet tett med i behandlingen, i tillegg til at han hadde jevnlige samtaler med politiet om gjennomføring av restriksjoner som lå i dommen. Andre pasienter har blitt anmeldt, men saken har blitt henlagt, eller de er idømt en bot eller betinget straff med prøvetid. Vi samarbeider ofte med politi og rettsapparat, og arbeider for at saken skal behandles i rettsapparatet på en måte som både tar hensyn til pasientens funksjonsnivå og til samfunnets behov for trygghet og rettssikkerhet.

Les mer: En sunn seksualitet – et bedre liv (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Egen ressursside for deg som jobber med rus- og avhengighetsproblematikk

Trist mann som ser på vinflaske

På Helsebiblioteket finner du tester for alkoholavhengighet. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på rus og avhengighet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med rus- og avhengighetsproblemer.

På sidene fins innhold om alkohol, tobakk, narkotika og spillavhengighet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer der de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for rus og avhengighet finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om rus og avhengighet omfatter rundt 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: rus, rusmisbruk, rusomsorg, alkohol, narkotika, narkotikamisbruk, abstinens, røyking, tobakk, røykeslutt, røykeavvenning, avrusing, ROP, LAR, legemiddelassistert rusbehandling

Her finner du retningslinjer for utredning og behandling av ADHD

Skoleelev som snur seg.
Stadig flere barn får diagnosen ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer laget for helsepersonell som hjelper folk med ADHD. Lenkene ligger nederst i denne artiklen.

Ifølge oppslagsverket BMJ Best Practice er vanlige problemer for folk med ADHD manglende oppmerksomhet, i tillegg til hyperaktivitet og impulsivitet. ADHD regnes som en kronisk tilstand og debuterer i tidlig barndom, men fortsetter ofte inn i voksen alder.

Ifølge diagnosekriteriene må barnet ha problemer på to eller flere områder, oftest både på skolen og i hjemmet. ADHD kan hindre akademisk, mellommenneskelig og yrkesmessig utvikling, og kan føre til at den som er rammet tar større risiko og er mer utsatt for ulykker.

Retningslinjer er anbefalinger for å hjelpe helsepersonell og pasienter til å ta gode beslutninger i bestemte kliniske situasjoner. Den nasjonale retningslinjen for utredning, behandling og oppfølging av ADHD ble revidert i januar 2017.

Andre retningslinjer: 

Aktuelle søkeord: retningslinjer, retningslinje, veileder, veiledere, ADHD, Attention deficit hyperactivity disorder, oppmerksomhetsforstyrrelse, hyperaktivitet

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: