Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

5. november 2018

Gode råd om barns søvn (BMJ)

Sovende baby

Ikke alle barn sover like mye. Ill.foto: Colourbox.

BMJ har publisert en oversiktsartikkel som beskriver evaluering og initiell behandling av mistenkt søvnforstyrrelse hos barn. 

Artikkelen går gjennom de vanligste årsakene til kronisk søvnløshet hos barn:

  • Atferdsbestemt insomni er den vanligste årsaken hos barn, og av den finnes det to underkategorier: Søvnløshet forbundet med grensesetting og søvnløshet forbundet med assosiasjoner ved innsovning.
  • Psykofysiologisk insomni er karakterisert ved angst ved sengetid og bekymring for ikke å sovne. Denne typen insomni er vanligere hos ungdom og voksne enn hos barn.
  • Insomni som følge av en annen kronisk fysisk eller psykisk sykdom er den tredje formen. Årsakene kan for eksempel være depresjon eller sykdommer som gir smerter.

Artikkelen viser grafisk hvor mye søvn barn trenger i forskjellige aldre. Den går også gjennom hvor ofte barn i forskjellig alder vanligvis våkner om natten. Artikkelen går skjematisk gjennom forskjellige søvnproblemer og mulige løsninger på dem.

Denne artikkelen kan være til hjelp for helsepersonell som skal gi råd til foreldre om barns søvnbehov. Den kan også være til hjelp ved initiell behandling av søvnforstyrrelser.

Helsebiblitoeket har kjøpt fri BMJ, slik at dette tidsskriftet er tilgjengelig for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Les mer: Assessment and initial management of suspected behavioural insomnia in pre-adolescent children (BMJ)

Relevante søkeord: søvn, søvnforstyrrelser, søvnproblemer, barn, insomni, søvnhygiene

Cochrane Library: Mer forskning trengs på familieterapi ved anorexia nervosa

Svært tynn kvinne som jogger
Familieterapi kan hjelpe mer enn andre tiltak, hevder noen forfattere. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har oppdatert sin systematiske oversikt om familietiltak ved anorexia nervosa, sammenliknet med andre tiltak.

Familieterapi-tilnærminger omfatter flere metoder avledet fra flere forskjellige teorier som involverer familien i behandling. Denne oversikten undersøkte om familieterapi-tilnærminger reduserer forekomsten av anorexia nervosa eller assosierte symptomer, sammenliknet med andre behandlinger.

Forskerne søkte i flere databaser etter randomiserte, kontrollerte studier gjennomført fram til april 2018. De søkte i referanselistene i alle inkluderte studier og i relevante systematiske oversikter. De inkluderte kun studier gjennomført fram til april 2016. Deltakerne i studiene kunne være i alle aldersgrupper.

Funn

25 studier ble inkludert i analysen. 13 av disse var også med i den forrige Cochrane-oversikten fra 2010, mens 12 er nye. 16 av studiene handlet om tenåringer. Familietiltak viste noe større effekt enn andre tiltak med hensyn til tilfriskning, men dette funnet er bare basert på to små studier, som begge hadde en høy risiko for bias (skjevhet).

Konklusjon

Det er begrenset dokumentasjon for at familieterapi-tilnærminger er effektivt, sammenliknet med andre behandlinger. Dokumentasjonen er av lav kvalitet. Det er utilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre om en type av familieterapi er mer effektiv enn en annen. Feltet ville hatt fordel av flere store, godt gjennomførte studier.

Les mer: Family therapy approaches for anorexia nervosa (Cochrane Library)

Alle i Norge har tilgang til Cochrane Library, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

Relevante søkeord: spiseforstyrrelser, anoreksi, anorexia nervosa, familieterapi

Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann med notatblokk og kvinne i samtale
Vi trenger alle en trygg person å snakke med. Ill.foto: Colourbox.

Vi må vite når behandlingen vi gir til barn og unge, er virksom. Flere titalls tiltak og programmer har blitt implementert for å behandle og forebygge psykiske vansker hos barn i Norge.

Av John Kjøbli, Thomas K. Tollefsen, Sør Reidar Jakobsen, André Baraldsnes, Bjørn Brunborg og Kyrre Breivik

I kjølvannet av implementeringen av nye og effektive tiltak og programmer dukker det opp et viktig spørsmål – forvalter vi disse tiltakene og programmene på en effektiv måte? Beklageligvis er nok svaret nei. For at et tiltak skal kunne kalles evidensbasert, må det ha en dokumentert effekt gjennom en nøye planlagt studie, der tiltaket implementeres og gjennomføres i henhold til strenge krav.

Både forskning og erfaring synes dessverre å vise at man har hatt begrenset suksess med å implementere og gjennomføre forskningsbaserte tiltak i praksis og på skoler slik tiltakene opprinnelig var tenkt. I denne artikkelen vil vi beskrive en av de faktorene som kan bidra til at virksomme tiltak når ut på en tilfredsstillende måte, nemlig tilbakemeldingssystemer (heretter forkortet TS; omtales ofte som Measurement Feedback Systems [MFS] på engelsk; Bickman, 2008). Med TS mener vi systemer der man systematisk samler inn data før, under og etter en tiltaksperiode. Vi vil også gå inn på hvorfor bruken av TS kan være nyttig, samt komme med eksempler på forskjellige TS med ulike bruksområder.

Les mer: Nytten av tilbakemeldinger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Nye bøker: Barn som pårørende, resiliens og mindre medisin (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

kvinne som ligger på sofa og snakker med psykolog
– Vi bør nærme oss psykiske lidelser fra en annen synsvinkel enn den medisinske, mener en av forfatterne. Ill.foto: Colourbox.

Trond Aarre ønsker en mindre medisinsk psykiatri, Anne Kristine Bergem gir råd for å hjelpe barn av foreldre som sliter, og Anne Borge skriver om å greie seg bra tross risiko og stress.

Anmeldt av Roald Lund

– Det er ikke i molekylene det gjør vondt, det er mellom mennesker, skriver psykiater Trond Aarre i sin nye bok En mindre medisinsk psykiatri.

– Lite treffende

Aarre mener innføringen av diagnosemanualen DSM 3 på 1980-tallet førte til blant annet en omfattende diagnostisering av plager som tidligere ikke ble oppfattet som uttrykk for psykiske lidelser, og mer bruk av legemidler.

– Vi bør nærme oss psykiske lidelser fra en annen synsvinkel enn den medisinske. De viktigste argumentene for dette er at den den medisinske sykdomsmodellen er lite treffende for de fleste problemene vi møter i psykisk helsevern, at diagnostikken ikke gir oss den samme veiledningen som ellers i medisinen, at sykdomsmodellen ikke fører til spesielt effektive tiltak, og at tjenester som er organisert ut fra den medisinske modellen blir sentraliserte, lite tjenlige og svært kostbare, skriver han i boka.

– Kontekstuell modell bedre

Han mener det han kaller en kontekstuell modell er et bedre alternativ. Det vil si å jobbe med de omkringliggende faktorene som er med på å skape de psykiske problemene. Som eksempel bruker han depresjon og angst.

– For eksempel kan personen leve i uløselige konflikter eller være uten tilgang til det som gir livet innhold og mening for de fleste, som for eksempel ektefelle, arbeid og venner. Det kan hende at helsefremmende tiltak, for eksempel sysselsetting og mer sosial omgang, er like nyttig som medisiner eller samtaleterapi rettet inn mot depresjonssymptomene, mener Aarre. Boka er en oppfølger til Manifest for psykisk helsevern, som kom ut i 2010.

Les mer: Nye bøker: Barn som pårørende, resiliens og mindre medisin (NAPHA Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid)

Dosering av metylfenidat utover anbefalt døgndose (RELIS)

kvinne som studerer
Lekselesing og studier krever høy grad av konsentrasjon. Ill.foto: colourbox

Flere pasienter som står på sentralstimulerende ADHD-midler, opplever at de ikke får tilstrekkelig effekt av maksimalt anbefalte døgndoser. I tillegg kan preparatene ha kortere virketid enn forventet.

Depotpreparatene som i utgangspunktet skal gi effekt helt frem til ettermiddag/kveld, kan ha begrenset effekt når enkelte skal konsentrere seg om lekser og jobb på ettermiddagen. Vi får flere henvendelser om hvor høyt metylfenidat kan doseres, og om legemidlet kan doseres to ganger daglig. I denne saken har vi tatt utgangspunkt i metylfenidat depottabletter (Concerta), som mange spør om. Indikasjon for bruk og dosering av Concerta Concerta er indisert som del av et omfattende behandlingsprogram hos barn med ADHD fra og med seks år. Det er ikke indikasjon for å gi Concerta til barn under seks år og eldre pasienter, dette fordi sikkerhet og effekt ikke er fastlagt i disse aldersgruppene. Hos ungdom som har vedvarende symptomer i voksen alder og som har vist klar nytte av behandlingen, kan behandlingen fortsettes inn i voksenlivet. Oppstart av Concerta hos voksne anbefales ikke ifølge preparatomtalen. I preparatomtalen er det angitt at maksimal daglig dose av Concerta er 54 mg. Maksimale døgndoser for Concerta godkjent av FDA (U.S. Food and Drug Administration) er henholdsvis 54 mg per døgn for barn (6-12 år) og 72 mg per døgn for ungdom. Noen eksperter anbefaler likevel doser opp til 108 mg per døgn for pasienter som veier mer enn 50 kg.

Det bør foreligge spesielle grunner dersom man velger å gi Concerta i mer enn maksimalt anbefalte døgndoser. Det er mangelfull kunnskap når det gjelder effekt og bivirkninger når doser utover anbefalingene brukes. Legen har et særskilt ansvar ved forskrivning utenfor godkjent markedsføringstillatelse og må følge pasienten tett med tanke på effekt og bivirkninger.

Les mer: Dosering av metylfenidat utover anbefalt døgndose (RELIS)

Publisert hos RELIS: 02.07.2018

Bokanmeldelse: Sexologi for allmennlegen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Seksuell funksjon og dysfunksjon blir grundig gjennomgått.

Den allmennpraktiserende legen er den første innenfor helsevesenet som de fleste kontakter angående et seksuelt problem. Målgruppen er derfor spesielt allmennleger, men også leger med andre spesialiteter. Boken gir en bred innføring og forståelse i sexologi som en tverrfaglig profesjon.

Anmeldt av Trond Daae-Johansen 

Forfatterne sier at de i denne 3. utgaven legger mer vekt på det biopsykososiale perspektivet som grunnlag for sexologisk forståelse. Jeg har lest den 2. utgaven tidligere og ser dette poenget. Gjennom 18 kapitler gir forfatterne oss et spennende perspektiv i sexologiens historie. Den forteller oss om PLISSIT-modellen som beskriver de ulike nivåene du kan forholde deg til og behandle seksuelle problemer på. Den seksuelle responssyklusen blir forklart. Seksualitet og aldring blir mer og mer relevant, og som forfatterne sier er de eldre en sammensatt gruppe med ulike problemstillinger. Jeg mener vi leger i for liten grad har vært opptatt av seksuelle bivirkninger av ulike medikamenter. Dette blir gjennomgått på en oversiktlig måte av forfatterne. Det samme gjelder ulike sykdommer og kroniske tilstander som kan påvirke seksualiteten. Det gis en grundig innføring i seksuell funksjon og dysfunksjon, noe jeg merker jeg har mye igjen for i forholdet til mine pasienter etter at jeg selv tok utdanningen i sexologi. Almås & Benestad forteller oss hvordan vi kan utrede ulike seksuelle utfordringer.

Et kapittel vies seksualterapi, der målsettingen er å bistå klienten med klarlegging av seksuelle behov og bidra til å finne en løsning som er tilfredsstillende så langt det er mulig. Kjønnsinkongruens forklares, og seksuell tiltrekning og seksuelle tenningsvariasjoner er andre og viktige temaer som gis oppmerksomhet i denne 3. utgaven. Som spesialist i allmennmedisin ser jeg helt avgjort at denne boken kan være verdifull for oss allmennleger. Det gis konkrete forslag til rådgivning og terapi for ulike seksuelle utfordringer eller problemstillinger. Etter min mening fungerer den også bra som et oppslagsverk dersom man ikke har tenkt å lese boken fra a til å.

Les mer: Sexologi for allmennlegen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Elsa Almås, Esben Esther Pirelli Benestad Sexologi i praksis 3. utg. 399 s, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2017. Pris NOK 499 ISBN 978-82-15-02971-9

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: