Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

desember 2018

Les hva oppslagsverkene sier om behandling av tics og Tourettes syndrom

Ung kvinne som undertrykker impulser
Tics kan undertrykkes en viss tid. Ill.foto: Colourbox

Motoriske tics er plutselige, ufrivillige, gjentatte og ikke-rytmiske og formålsløse bevegelser i bestemte muskelgrupper. Vokale tics involverer muskulatur i luftveier, svelg eller nese. Kombinasjonen av vokale og motoriske tics kalles Tourettes syndrom, ifølge Legemiddelhåndboken.

Tics debuterer oftest i 5-7 årsalderen, det topper seg gjerne i 10-12 årsalderen, og tics er vanligvis mindre plagsomt hos voksne. Årsaken til tics er fortsatt ukjent, men arv antas å ha en stor betydning. De fleste med Tourettes syndrom har andre plager i tillegg.

Tics kan undertrykkes med vilje for en stund, og Oslo universitetssykehus har startet behandling som utnytter dette. Der har de startet med gruppetrening mot tics. Gruppetreningen går i korthet ut på at man gjør en bevegelse som er uforenlig med å gjennomføre et aktuelt tics. Hvis  ticset er å skyte armen i været, kan den andre bevegelsen (konkurrerende respons) være å klemme lett rundt låret. Denne metoden krever at man har en form for forutanelse om at ticset kommer. Barn kan også ha en slik forutanelse.

Legemiddelhåndboken anbefaler at tics-kontrollerende behandling (Habit Reversal Training) forsøkes først, siden legemidlene som kan hjelpe, kan ha alvorlige bivirkninger. Les mer i Legemiddelhåndboken.

Oslo universitetssykehus har pasientinformasjon som gir en god innføring i Tourettes syndrom.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice har separate kapitler om tics og Tourettes syndrom . Best Practice beskriver tics som enten primære (arv eller uten kjent årsak) eller en følge av andre tilstander (som hjerneskade eller encefalitt). Også Best Practice anbefaler atferdsterapi og rådgivning som førstevalg både ved tics og ved Tourettes syndrom. Mange pasienter med Tourettes syndrom har andre lidelser som ADHD eller tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse). For disse pasientene anbefaler Best Practice behandling av disse tilstandene, med eventuell tillegsbehandling for tics-lidelsene.

UpToDate

UpToDate beskriver hyperkinetiske og bradykinetiske bevegelsesforstyrrelser. Dette oppslagsverket beskriver også transient tic disorder som en tilstand der ticsene har vært uttalte mindre enn et år. UpToDate har flere kapitler som handler om tics og Tourettes syndrom. Også Tourettes anbefaler informasjon og atferdsterapi som behandling. Les mer: Søk på tics i UpToDate.

Relevante søkeord: tics, Tourettes syndrom, oppslagsverk, konkurrerende respons, habit reversal training

Oppdatering om PTSD i UpToDate

Mann som får psykoterapi
Pasientens foretrukne behandling ga litt bedre resultater. Ill.foto: Colourbox

Oppslagsverket UpToDate hadde i november en oppdatering for behandling av PTSD. Selv om UpToDate mener kognitiv atferdsterapi med eksponering bør være førstevalget, skriver de at bruk av SSRIer er greit hvis pasienten foretrekker det eller hvis kognitiv atferdsterapi ikke er tilgjengelig. 

Selektive serotin reopptaksinhibitorer (SSRIer) og kognitiv atferdsterapi (CBT) med eksponering er begge effektive ved PTSD, sammenliknet med placebo eller kontrollgrupper. Et randomisert kontrollert forsøk (RCT) som direkte evaluerer de to tiltakene, sammenliknet også randomisert valg av behandling basert på hva pasientene foretrakk.

Den generelle effekten av forlenget eksponering og sertralin var stort sett lik, men på noen utfall var eksponering bedre. Det var litt bedre resultater når pasientene fikk den foretrukne behandlingen. Dette antok forskerne skyldtes bedre etterlevelse.

UpToDate anbefaler CBT med eksponering som førstelinje-behandling, men nevner SSRIer som et fornuftig alternativ.

Les mer: Treatment for PTSD: Role of patient preference (UpToDate November 2018)

UpToDate har nyhetstjeneste for flere spesialiteter. Du får den opp ved å klikke på What’s new i menyen. Helsebiblioteket har kjøpt fri UpToDate for alle i Norge, slik at du kan bruke det uten innlogging.

Relevante søkeord: post-traumatisk stresslidelse, PTSD, behandling, pasientønsker, brukermedvirkning

Effekten av psykodynamisk psykoterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tenåringsjente i terapisamtale med mannlig psykolog. Ill.foto: Colourbox.
De siste årene er det publisert mange studier som sammenlikner PDT med andre behandlinger. Ill.foto: Colourbox.

Psykodynamisk terapi innfrir de strengeste krav til evidens, men det er på tide å stille nye spørsmål. Vi trenger mer kunnskap om hvordan fellesfaktorer og terapispesifikke intervensjoner samvirker i psykoterapi.

Av Helene Amundsen Nissen-Lie

En oppfatning om at psykodynamisk terapi (PDT) mangler evidens, har over lengre tid fått fotfeste hos helsemyndigheter, akademikere og legfolk. Denne feilaktige oppfatningen har til dels fått store konsekvenser, som når den svenske Socialstyrelsen (tilsvarende det norske Helsedirektoratet) nylig gikk inn for retningslinjer i behandlingen av depresjon der PDT nevnes som en behandling med mindre eller manglende evidens. I Norge (og Danmark, Finland og Tyskland) er helsemyndighetene mer oppdatert og sidestiller ulike «strukturerte psykologiske» terapiformer, som kognitiv atferdsterapi (KAT), PDT og interpersonlig terapi i behandlingen av depresjon (se Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten, Helsedirektoratet, 2009).

Det er nok flere grunner til at PDT har fått et rykte om at den ikke er evidensbasert. En årsak kan være at det tok tid før forskere studerte effekten av PDT ved bruk av kontrollerte studier og standardiserte utfallsmål, noe som er påkrevd for å vise evidens. Dette kan bunne i at psykodynamisk orienterte forskere var skeptiske til denne forskningstradisjonen, da begrepene innenfor PDT kan være vanskelige å operasjonalisere eller måle. Selv om denne skepsisen kan synes relevant og forståelig også i dag, kan holdningen ha slått tilbake på fagfeltet, ved at man ikke gjorde en nødvendig jobb for å dokumentere effekten av psykodynamisk praksis før PDT ble ansett som en behandlingsform «uten evidens». Fagpersoner innenfor kognitiv atferdsterapi (KAT) tok derimot tidlig betydningen av å dokumentere behandlingseffekt på alvor, og kunne vise til en rekke studier som dokumenterte at KAT hadde god effekt på en rekke mentale helseproblemer (for en oversikt, se Hollon & Beck, 2013). Derfor er det per dags dato et større volum av studier som viser KATs evidens. I mange år fantes det få studier der man undersøkte effekten av PDT.

I dag har bildet forandret seg. I løpet av det siste tiåret er det publisert en rekke autoritative studier som undersøker effekten av PDT gjennom å sammenlikne PDT med ventelistekontroller, en placebobetingelse eller andre behandlinger og terapiformer. Resultatene viser at PDT fungerer for et bredt spekter av psykiske lidelser, og like godt som andre evidensbaserte behandlinger.

Les mer:  Effekten av psykodynamisk psykoterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bruk av medikamenter for alkoholbrukslidelser i Norge 2004–16 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre par som drikker rødvin
Prevalensen øker mest hos dem over 55 år. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholbrukslidelser forårsaker alvorlig sykelighet og tidlig død. Livstidsprevalens estimeres til 7–10 % i den norske befolkningen.

Av Anne Taraldsen Heldal, Svetlana Skurtveit, Philipp Paul Koren Lobmaier, John-Kåre Vederhus, Jørgen G. Bramness

Mange pasienter kommer ikke inn i behandlingsapparatet, og det antas at få av dem som kommer i behandling får medikamentell behandling. På markedet er det flere medikamenter som kan hjelpe til med å redusere mengde inntatt alkohol og å opprettholde avhold fra alkohol. Vi ønsket å få innsikt i disse medikamentenes forskrivningsforekomst og -praksis.

Materiale og metode

Vi hentet krypterte data fra Nasjonalt reseptbasert legemiddelregister om alle som fikk medikamenter for alkoholbrukslidelse i perioden 2004–16. De inkluderte legemidlene var disulfiram, akamprosat, naltrekson 50 mg og nalmefen.

Resultater

Årsprevalensen for forskrivning økte fra 0,85 til 1,13 per 1 000 innbyggere i observasjonstiden. Halvparten av alle pasientene hadde kun én ekspedert resept. Disulfiram var det hyppigst forskrevne medikamentet. Det var en svak økning i prevalens i aldersgrupper til og med 55 år og en betydelig økning for de over 55 år.

Konklusjon

Det har vært en svak økning i prevalens i forskrivning i observasjonstiden. Disulfiram var det mest forskrevne medikamentet. Økningen i forskrivning var størst blant kvinner og i gruppen over 55 år.

Les mer: Bruk av medikamenter for alkoholbrukslidelser i Norge 2004–16 (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Hver fjerde student sliter psykisk (fhi.no)

sliten kvinnelig student
Andelen studenter som rapporterer om psykiske problemer, øker kraftig. Ill.foto: Colourbox

Mer enn en av fire studenter opplever alvorlige psykiske plager. Det viser en undersøkelse om studenters helse og trivsel som Folkehelseinstituttet har gjennomført for tre studentsamskipnader.

Mer enn 50 000 studenter har deltatt i Norges største undersøkelse om studenters helse og trivsel. Hver fjerde deltager oppgir at de sliter psykisk. Da undersøkelsen ble gjort i 2010 var denne andelen en av seks, i 2014 var det en av fem, og nå er den mer enn en av fire.

– Dette må vi ta på største alvor, sier prosjektleder ved Folkehelseinstituttet, professor Børge Sivertsen. Folkehelseinstituttet gjennomførte undersøkelsen på oppdrag fra studentsamskipnadene Sammen, Sit og SiO. De tre studentsamskipnadene for Oslo, Trondheim, Bergen, Gjøvik og Ålesund presenterte resultatene under et møte i Oslo den 5. september. Undersøkelsen kalles SHoT (Studentenes Helse- og Trivselsundersøkelse).

Les mer: Hver fjerde student sliter psykisk (FHI)

Bokanmeldelse: Ypperlig om katastrofepsykologi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatteren har omfattende klinisk erfaring i arbeid med psykososiale aspekter ved katastrofer.

Målgruppen er primært alle typer helsepersonell og andre som vil kunne bli involvert i det psykososiale hjelpearbeidet i kjølvannet av større ulykker og katastrofer.

Anmeldt av Ulrik Fredrik Malt

Gjennom åtte kapitler dekkes psykologiske akutt- og senreaksjoner både hos overlevende, pårørende og hjelperne selv. Det er også to meget leseverdige kapitler om barns reaksjoner på katastrofer og hvordan barn kan hjelpes. Innlagte sitater fra overlevende, pårørende og hjelperes opplevelser gjør at boken ikke blir for teoretisk. Nyttig er også tabeller over viktige aspekter i vurderingen og håndtering av psykologiske aspekter. I tillegg er det to utmerkede kapitler om organisering av psykososial oppfølging og hvordan overlevende og pårørende kan følges opp i den nærmeste tiden etter katastrofen.

Det er tydelig at forfatteren har omfattende klinisk erfaring i arbeid med psykososiale aspekter ved katastrofer.

Les mer: Ypperlig om katastrofepsykologi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Atle Dyregrov. Katastrofepsykologi 3. utg. 343 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget 2018. Pris NOK 499 ISBN 978-82-450-2451-7

Her finner du retningslinjer for distriktspsykiatriske sentre (DPS)

Deprimert mann på venterom
Hovedgrepet i utbyggingen av en desentralisert spesialisthelsetjeneste var å etablere distriktspsykiatriske
sentre. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet gjeldende retningslinjer for opprettelse og drift av distriktspsykiatriske sentre.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er de viktigste retningslinjene for DPS:

Mange steder er BUP og DPS samlokalisert. I arbeid med å lage gode rutiner for samhandling kan følgende veileder være til nytte:

Du finner også lenker til engelskspråklige retningslinjer på Helsebibliotekets psykisk helsesider. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige  informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto. Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 21.05.2013.

Relevante søkeord: retningslinjer, DPS, ambulante team, distriktspsykiatrisk senter

Stemningsstabilisatorer og risiko for hjerneslag hos personer med bipolar lidelse

Iskemis hjerneslag, scan
Karbamazepin var assosiert med iskemisk hjerneslag. Ill.foto: Colourbox.

Det er begrenset med forskning på risiko for hjerneslag ved bruk av stemningsstabiliserende legemidler. British Journal of Psychiatry har nettopp publisert en stor retrospektiv kohortstudie av slagrisiko hos denne pasientgruppen.

Forskerne samlet inn data for 19433 pasienter med bipolar lidelse og 609 pasienter som hadde fått hjerneslag i perioden 1999-2012. Dataene ble hentet fra Taiwans nasjonale helseforsikrings forskningsdatabase. De brukte en case crossover design der de vurderte den akutte eksponeringen av forskjellige stemningsstabiliserende legemidler med hensyn til risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Hjerneslag måtte ha inntruffet inntil 14 dager etter bruken av legemiddelet for at det skulle regnes som sammenfallende med bruk av legemiddelet.

Resultater

Stemningsstabiliserende legemidler som gruppe ble signifikant assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Av de enkelte stemningsstabilisatorene hadde karbamezipin høyest slagrisiko, særlig risiko for iskemisk hjerneslag. I tillegg ga akutt eksponering for valproinsyre økt risiko for hemoragisk hjerneslag. Derimot ga ikke eksponering for litium eller lamotrigin signifikant økning i noen type hjerneslag.

Konklusjoner

Forskerne konkluderte med at bruk av karbamazepin og valproinsyre (valproat), men ikke litium eller lamotrigin, er assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse.

Les engelsk sammendrag: Mood stabilisers and risk of stroke in bipolar disorder (Br J of Psychiatry).

Relevante søkeord: risiko for hjerneslag, stemningsstabiliserende legemidler, bipolar lidelse

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: