Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

3. desember 2018

Her finner du retningslinjer for utredning og diagnostikk av demens

eldre par der kvinnen hjelper mannen å spise
Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratet ga i august ut en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet. 

Les retningslinjen.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mistanke om demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Retningslinjen gir blant annet anbefalinger om at:

  • Personer med kognitiv svikt og mistanke om demens skal gis tilbud om demensutredning.
  • Kommunen bør etablere ordninger for å sikre utredning og oppfølging av personer med demens.
  • Personer med demens bør aktivt tilbys oppfølging etter at en demensdiagnose er satt.
  • Tiltak og aktiviteter skal være tilpasset personens behov og ta hensyn til interesser og ressurser.
  • Pårørende bør tilbys oppfølging som tar høyde for deres situasjon og deres reaksjoner i en livssituasjon som kan oppleves krevende.
  • Behandling med legemidler mot demenssymptomer bør som hovedregel skje i kombinasjon med miljømessige og/eller psykososiale tiltak og aktiviteter.
  • En individuell behandlingsplan for legemidler bør utarbeides, som blant annet inneholder avtalte tidspunkter for effekt- og bivirkningskontroll samt plan for prøveseponering.

Utredning av demens foregår både i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i spesialisthelsetjenesten. Selv om fastlegen oftest har hovedansvaret, er samarbeid viktig for å sikre utredning og oppfølging på riktig nivå for den enkelte pasient.

Helsebibliotekets ressurser om demens

Gjennom Helsebiblioteket kan du finne de dokumentene du trenger til utredningen. Helsebiblioteket samler retningslinjer og veiledere, og har blant annet bygget opp en slik samling for alderspsykiatri. På psykisk helse-området har Helsebiblioteket både norske og utenlandske retningslinjer.

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

For å sette seg inn i det praktiske arbeidet kan det være greit å starte med Demens – utredning og diagnose  (Helsedirektoratet, 2017). Dette er en oversikt der du får lenker både til demensutredningen i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, samt opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no, 2011) være til hjelp. Den beskriver hvordan en del av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer, som for eksempel Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning (dansk, 2006). Dette er veilederen til Dansk Selskab for Almen Medicin.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av artikler som tidligere har stått i PsykNytt.

Relevante søkeord: demens, alderspsykiatri, utredning, diagnostikk, oppfølging, demensutredning

Cochrane Library: Usikker effekt av kommunikasjonstiltak hos lite verbale barn med autisme

barn som øver ferdigheter
Få studier tilfredsstilte inklusjonskriteriene. IIl.foto: Colourbox.

Cochrane Library har nylig publisert en systematisk oversikt om effekten av kommunikasjonstiltak for autismespektrumlidelser hos barn som er lite verbale.

Autismespektrumlidelser har en antatt prevalens på rundt 1,7 prosent av befolkningen. Personer med autismespektrumlidelser har ofte språkvansker, og 25 til 30 prosent av barna med autismespektrumlidelser utvikler ikke funksjonelt språk, eller de er minimalt verbale.

Tidligere har de fleste studier undersøkt kommunikasjonstiltak for verbale barn. Vi kan ikke anta at de samme tiltakene vil fungere for minimalt verbale barn med autismespektrumlidelser.

Hensikt med studien

Å vurdere effektene av kommunikasjonstiltak for autismespektrumlidelser  hos minimalt verbale barn.

Søkemetoder

Forskerne søkte i CENTRAL, MEDLINE,  Embase og 12 andre databaser, samt tre registre over studier i november 2017. De sjekket også referanselistene i alle inkluderte studier og kontaktet eksperter og forfattere.

Utvalgskriterier

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) kommunikasjonstiltak for barn under 12 år med en autismespektrumlidelse-diagnose og som hadde minimalt språk (mindre enn 30 funksjonelle ord eller ute av stand til å bruke tale alene for å kommunisere). Kommunikasjonstiltakene ble sammenliknet med ingen behandling, ventelistekontroll eller standard behandling.

Resultater

Denne oversikten inkluderer to RCTer (med 154 barn i alderen 32 måneder til 11 år). En RCT brukte et verbalt basert tiltak (focused playtime intervention; FPI) administrert av foreldre i hjemmet, mens den andre studien brukte en alternativ og forsterket kommunikasjon (AAC, Picture Exchange Communication System; PECS) administrert av lærere på skolen.

Begge de inkluderte studiene hadde høy eller uklar risk of bias. Kvaliteten på evidensen ble vurdert som lav etter GRADE-kriteriene. (små populasjoner, vide konfidensintervaller og fordi det var bare én studie av hvert tiltak).

FPI-studien fant ingen signifikant forbedring i verbal kommunikasjon. PECS-studien fant at barna hadde signifikant større sannsynlighet for å initiere verbal kommunikasjon og PECS-symbolene umiddelbart etter tiltaket, men effekten var borte 10 måneder seinere. Det var ingen dokumentasjon for at barna brukte tale oftere, fikk mer ekspressivt ordforråd eller bedre sosial kommunikasjon. Ingen av tiltakene (FPI eller PECS) resulterte i varige forbedringer i verbal eller nonverbal kommunikasjon hos de fleste barna.

Studiene rapporterte ikke om bivirkninger, andre kommunikasjonsferdigheter, livskvalitet eller atferdsutfall.

Konklusjon

Forskerne konkluderte med at det er lite evidens for effekt av kommunikasjonstiltak for denne pasientgruppen. Til tross for at det er gjort mange studier, var det bare to som tilfredsstilte inklusjonskriteriene. Kvaliteten på studiene ble vurdert som svært lav. Forskerne anbefaler at det gjøres RCTer som sammenlikner to tiltak og inkluderer en kontrollgruppe.

Les mer: Communication interventions for autism spectrum disorder in minimally verbal children (Cochrane Library)

Cochrane Library er verdens største database for oppsummert medisinsk forskning. Databasen er kjøpt fri for alle i Norge av Helsebiblioteket, slik at du kan bruke den gratis uten å logge inn.

Relevante søkeord: autisme, autismespektrum, autismespektrumlidelser, kommunikasjon, språk, språkutvikling, språktrening

Eldre drikker oftere enn yngre (fhi.no)

Eldre dirkker mer enn ungdom. Ill.farge
De over 65 drikker nesten dobbelt så ofte som 20-åringene. Ill. foto: Colourbox.

Desto eldre vi er, jo oftere drikker vi alkohol, viser ny rapport.

Spørreundersøkelser viser at 20-åringer i gjennomsnitt drikker alkohol 33 ganger i året. 60-åringer drikker oftere, i gjennomsnitt 53 ganger.

– Eldre drikker oftere enn yngre, men de drikker mindre om gangen, og de har et mindre risikofylt drikkemønster, sier Elin K. Bye, forsker ved Folkehelseinstituttet. Eldre drikker i større grad på ukedager og de drikker hovedsakelig vin, utdyper Bye. Yngre drikker seg oftere fulle i helgene, et drikkemønster som er forbundet med mer alkoholrelaterte skader.

Les mer: Eldre drikker oftere enn yngre  (FHI)

Diagnostisk intervju SCID-5 på norsk (rop.no)

utfylling av skjema
Det er en del forandringer i den nye versjonen. Ill.foto: Colourbox.

Klinikerversjonen av det diagnostiske intervjuet SCID-5 er nå utgitt på norsk.

Av Frøy Lode Wiig

Den nye utgaven av SCID-intervjuet, som nå foreligger på norsk, er kvalitetssikret og oppdatert i tråd med DSM-5. SCID-5 klinikerversjonen er utgitt av Gyldendal Akademisk. SCID-5 intervjuet gir klinikeren en steg-for-steg-veiledning gjennom diagnosearbeidet. Intervjuspørsmål er satt opp parallelt med diagnosekriterier for å gjøre det lettere å vurdere om kriteriet innfris eller ikke.

Mange endringer

Det har skjedd flere endringer fra SCID-I (DSM-IV) til SCID-5 (DSM-5), og det foreligger en oversikt over endringene her.

Les mer: Diagnostisk intervju SCID-5 på norsk (ROP)

Bokanmeldelse: Om etikk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken peker på nye handlingsmuligheter.

Etik i psykiatrien er primært en lærebok som henvender seg til studenter og helsepersonell i de psykiske helsetjenestene.

Anmeldt av Reidar Pedersen

Boken kan også være av interesse for dem som jobber med psykisk helse på andre måter, f.eks. ledere, undervisere og brukerorganisasjoner. Boken er skrevet av den danske psykologen og filosofen Jacob Birkler som bl.a. har vært leder for Det Etiske Råd. Forfatterens intensjon er å identifisere og beskrive ulike etiske dilemmaer som helsepersonell møter f.eks. ved bruk av tvang, involvering av pårørende, og håndteringen av taushetsplikten i ulike deler av de psykiske helsetjenestene.

Et hovedmål for forfatteren er å skjerpe den enkelte ansattes blikk for pasienten og å peke på nye handlingsmuligheter.

Jacob Birkler Etik i psykiatrien 215 s, ill. København: Munksgaard, 2018. Pris DKK 275 ISBN 978-87-628-1799-9

Les mer: Om etikk i psykiatrien (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Den store boken om katastrofepsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Dette er en viktig bok, mener anmelderen.

Det er hyggelig, og antagelig viktig, at norske medisinere bidrar på fagområder som ellers lett blir dominert av nordamerikanske krefter.

Anmeldt av Jon G. Reichelt

Lars Weisæth er, sett med norske øyne, gledelig nok medredaktør for denne nye utgave av en omfattende lærebok om katastrofepsykiatri sammen med ledende navn innen feltet internasjonalt, slik han også var for første utgave i 2007.

Boken henvender seg stadig til både klinikere og samfunnsmedisinere, og tar mål av seg å gi en oppdatert kunnskapsoversikt over både psykologiske, biologiske og sosiale sider av forberedelse, akutt respons og etterarbeid ved katastrofale hendelser. Den gir en omfattende og solid gjennomgang, og har mange kapitler (22 i alt) og mange referanser. Man har benyttet hele 56 forfattere, deriblant professor Trond Heir, i tillegg til Weisæth.

Les mer: Den store boken om katastrofepsykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Robert J. Ursano, Carol S. Fullerton, Lars Weisaeth, Beverley Raphaelred Textbook of disaster psychiatry 2. utg. 351 s, tab, ill. Cambridge: Cambridge University Press, 2017. Pris GBP 85 ISBN 978-1-107-13849-0

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: