Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

10. desember 2018

Her finner du retningslinjer for distriktspsykiatriske sentre (DPS)

Deprimert mann på venterom
Hovedgrepet i utbyggingen av en desentralisert spesialisthelsetjeneste var å etablere distriktspsykiatriske
sentre. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet gjeldende retningslinjer for opprettelse og drift av distriktspsykiatriske sentre.

Helsebiblioteket prioriterer å gi enkel tilgang til sentrale retningslinjer innenfor psykisk helse. Her er de viktigste retningslinjene for DPS:

Mange steder er BUP og DPS samlokalisert. I arbeid med å lage gode rutiner for samhandling kan følgende veileder være til nytte:

Du finner også lenker til engelskspråklige retningslinjer på Helsebibliotekets psykisk helsesider. Fram til nylig har retningslinjer gjerne vært publisert som store pdf-filer der det har vært vanskelig å finne den nødvendige  informasjonen. Helsebiblioteket arbeider sammen med Helsedirektoratet for at retningslinjene skal bli bedre egnet for publisering på nett.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto. Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 21.05.2013.

Relevante søkeord: retningslinjer, DPS, ambulante team, distriktspsykiatrisk senter

Stemningsstabilisatorer og risiko for hjerneslag hos personer med bipolar lidelse

Iskemis hjerneslag, scan
Karbamazepin var assosiert med iskemisk hjerneslag. Ill.foto: Colourbox.

Det er begrenset med forskning på risiko for hjerneslag ved bruk av stemningsstabiliserende legemidler. British Journal of Psychiatry har nettopp publisert en stor retrospektiv kohortstudie av slagrisiko hos denne pasientgruppen.

Forskerne samlet inn data for 19433 pasienter med bipolar lidelse og 609 pasienter som hadde fått hjerneslag i perioden 1999-2012. Dataene ble hentet fra Taiwans nasjonale helseforsikrings forskningsdatabase. De brukte en case crossover design der de vurderte den akutte eksponeringen av forskjellige stemningsstabiliserende legemidler med hensyn til risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Hjerneslag måtte ha inntruffet inntil 14 dager etter bruken av legemiddelet for at det skulle regnes som sammenfallende med bruk av legemiddelet.

Resultater

Stemningsstabiliserende legemidler som gruppe ble signifikant assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse. Av de enkelte stemningsstabilisatorene hadde karbamezipin høyest slagrisiko, særlig risiko for iskemisk hjerneslag. I tillegg ga akutt eksponering for valproinsyre økt risiko for hemoragisk hjerneslag. Derimot ga ikke eksponering for litium eller lamotrigin signifikant økning i noen type hjerneslag.

Konklusjoner

Forskerne konkluderte med at bruk av karbamazepin og valproinsyre (valproat), men ikke litium eller lamotrigin, er assosiert med økt risiko for hjerneslag hos pasienter med bipolar lidelse.

Les engelsk sammendrag: Mood stabilisers and risk of stroke in bipolar disorder (Br J of Psychiatry).

Relevante søkeord: risiko for hjerneslag, stemningsstabiliserende legemidler, bipolar lidelse

 

Psykisk syke er ikke mer voldelige enn andre (ROP)

truende gutt med kniv
Undersøkelsen fikk svar fra over 25 000 pasienter. Ill.foto: Colourbox.

Norsk studie knuser myten om at psykisk syke er mer voldelige enn resten av befolkningen. Men ruslidelse i tillegg til psykisk lidelse øker risikoen for vold.

Av Sissel Drag

“Personer med psykisk lidelse tyr til vold av samme grunner som den øvrige befolkningen, og på grunn av samme sosio-demografiske risikofaktorer: arbeidsledighet, lavt utdanningsnivå og å være flyktning.» Det skriver forskerne bak den norske studien Risk of violence among patients in psychiatric treatment: results from a national census, som ble publisert i tidsskriftet Nordic Journal of Psychiatry i fjor.

Metode og deltakere

Datamaterialet er hentet fra en nasjonal undersøkelse, og omfatter personer over hele landet med psykisk lidelse som enten var innlagt ved en psykiatrisk avdeling eller var pasienter ved en poliklinikk. Alle institusjoner innen psykisk helsefeltet ble invitert til å delta, både private og offentlige aktører. Leger ble invitert til å svare på et spørreskjema om pasientene sine, men i de aller fleste tilfelle var pasientene involvert i prosessen. Svarene fra i alt 2358 sykehuspasienter og 23 124 pasienter i poliklinisk behandling ble inkludert i undersøkelsen. Svarprosenten var på 65 prosent for sykehuspasienter og 60 prosent for polikliniske pasienter.

Les mer: Psykisk syke er ikke mer voldelige enn andre (ROP)

Årets narkotika-statistikk: antallet nye heroinbrukere kan være på retur (fhi.no)

Rusmisbruker gjør klar heroin i en skje
Ungdom bruker mindre narkotika nå enn før. Ill.foto: Colourbox

Flere forskningsfunn peker i samme retning; stadig færre begynner med heroin. Det viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.

Utviklingen kan skyldes flere forhold:

– Den kan blant annet ha sammenheng med at ungdom generelt sett bruker mindre narkotika enn før, eller at det kommunale hjelpeapparatet fungerer bedre enn tidligere, sier Ellen J. Amundsen, narkotikaforsker ved Folkehelseinstituttet. Det er forskningsfunn omtalt i den nye nettrapporten Narkotika i Norge som viser dette.

Rapporten omtaler bruk av alle typer narkotika i Norge, konsekvenser av narkotikabruk og omtale av tiltak og behandling. Innholdet i rapporten ble tidligere publisert i den årlige rapporten Rusmidler i Norge.

Les mer: Årets narkotika-statistikk: antallet nye heroinbrukere kan være på retur (FHI)

Bokanmeldelse: Viktig bok om psykiske plager (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatteren vil gjerne ha en mer likeverdig psykiatri. Ill.foto: Colourbox.

Denne boken er oppfølger til utgivelsen Manifest for psykisk helsevern som kom i 2010.

Anmeldt av Gisle Roksund

Forfatteren er avdelingssjef ved Nordfjord psykiatrisenter, fagsjef i Psykisk helsevern, Helse Førde, og spesialist i psykiatri og rus- og avhengighetsmedisin. Målgruppen er fagfolk, studenter og andre som er interessert i psykiske lidelser og rusproblemer. Forfatteren ønsker å fremme en utvikling i psykisk helsevern og rusbehandlingen som går fra paternalisme til likeverd, fra ekspertløsninger til tiltak som bygger på pasientens premisser.

Hovedspørsmålet er hvordan psykiske lidelser og rusproblemer best kan forstås og behandles, og hvem som er best egnet til det. Boken er full av observasjoner og refleksjoner som er formet gjennom et langt liv i klinikken.

Trond F. Aarre En mindre medisinsk psykiatri 196 s. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-03070-8

Les mer:  Viktig bok om psykiske plager (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: Helhetlig kunnskap om demensomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Skrevet for leger og psykologer, men andre helsearbeidere vil også ha glede av denne boken.

Dette er en lærebok skrevet for helsepersonell, psykologer og leger, men som er til nytte og motivasjon for alle som jobber med personer med demens.

Anmeldt av Tora M. Zimmer Stensvold

Innholdet bygger på den femte utgaven av læreboken Demens – Fakta og utfordringer fra 2009, men er revidert og oppdatert med en bredere faglig og praksisnær tilnærming.

Engedal og Haugen, nestorer innen fagområdet, er redaktører med bakgrunn fra klinisk pasientarbeid, forskning og formidling av kunnskap. Medforfatterne har solid faglig forankring og spisskompetanse. Boken vil bidra til en faglig god demensomsorg gjennom hele sykdomsforløpet.

Knut Engedal, Per Kristian Haugen, red. Demens Sykdommer, diagnostikk og behandling. 398 s, tab, ill. Tønsberg: Forlaget aldring og helse, 2018. Pris NOK 480 ISBN 978-82-8061-339-4

Les mer: Helhetlig kunnskap om demensomsorg (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: