Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

januar 2019

Kost-nytteefekt av buprenorfin-nalokson sammenliknet med extended release naltrekson for å forhindre tilbakefall til opioidmisbruk (Annals of Internal Medicine)

heroinavhengig mann
Behandling med extended release naltrekson krever fullstendig avrusning før behandling starter. Ill.foto: Colourbox.

Annals of Internal Medicine publiserte nylig en kostnytte-analyse av buprenorfin-nalokson sammenliknet med naltrekson til behandling av opioidmisbruk. Analysen konkluderte med at buprenorfin-nalokson var mer kostnadseffektivt siden pasientene måtte gjennom fullstendig avrusning før de kunne få depot naltrekson.

Du kan lese artikkelen i fulltekst uten innlogging, da Helsebiblioteket har frikjøpt Annals of Internal Medicine for alle i Norge (med norsk IP-adresse).

Det har til nå vært for lite dokumentasjon til å sammenlikne buprenorfin-nalokson med extended-release naltrekson i behandling av opioidmisbruk. Målsetningen med denne studien var å sammenlikne kost-nytte-effekten av buprenorfin-nalokson med extended-release naltrekson.

Design

Kost-nytte-analysen ble gjort i forbindelse med en tidligere publisert randomisert klinisk studie av 570 voksne i 8 behandlingsprogrammer for innlagte pasienter i USA. Deltakerne gjennomgikk et 24-ukers program med påfølgende 12 ukers observasjon.

Utfallsmål

Utfallsmålene var økte kostnader kombinert med økning i kvalitetsjusterte leveår (QALYs) og økning i tid uten opioid-bruk. Både kostnader for helsetjenesten og samfunnskostnader ble tatt hensyn til.

Resultater av analysen

Med en øvre grense på 100 000 dollar per QUALY var buprenorfin-nalokson å foretrekke i 97 % av tilfellene ved 24 uker og i 85 % ved 36 uker. Tilsvarende resultater ble oppnådd når tid uten opioid-bruk var utfallsmål. Extended release naltrekson var betydelig dyrere for helsetjenesten, uten at det var store forskjeller i QUALY eller store forskjeller i tid uten opioid-bruk. En grunn til at extended release naltrekson var dyrere for helsetjenesten var at pasientene måtte avruses fullstendig før de kunne få naltrekson-injeksjon.

Begrensing ved analysen

Det var relativt kort oppfølgingstid for en kronisk tilstand. En del data mangler, og det var ingen informasjon om utgifter for pasienter og sosialtjenesten.

Konklusjon

Buprenorfin-nalokson er å foretrekke framfor extended-release naltrekson som førstelinjebehandling når begge valgene er klinisk relevante og pasientene trenger avrusning før man starter extended-release naltrekson.

Les mer:  Cost-Effectiveness of Buprenorphine–Naloxone Versus Extended-Release Naltrexone to Prevent Opioid Relapse (Annals of Internal Medicine)

Relevante søkeord: opioidavhengighet, heroinavhengighet, avrusning, buprenorfin-nalokson, naltrekson, legemidler, narkomani, rusmisbruk

Ny rapport: Boligens betydning for annen velferd (Institutt for samfunnsforskning)

lav boligblokk
Det har stor betydning om man eier boligen selv. Ill.foto: Colourbox.

Institutt for samfunnsforskning utga nylig en gjennomgang av norsk og internasjonal forskning om boligens betydning for trivsel og helse. Rapporten konkluderer med at eie er bedre enn å leie, samt at boligens kvalitet og naboforhold påvirker psykisk helse og skoleprestasjoner.

Selv om de fleste bor trygt og godt i Norge i dag, gjelder ikke dette alle. Tall fra 2015 viser at rundt 177 000 personer kan regnes som vanskeligstilte på det norske boligmarkedet.

Gode og trygge boforhold er viktig for å kunne realisere effekter på andre velferdsområder, som utdanning, helse og arbeidsmarkedstilknytning. Mens sammenhengene mellom utdanning, helse og arbeidsmarked er godt dokumentert, er det mindre kunnskap om boligens rolle i velferdspolitikken.

I denne rapporten oppsummerer og evaluerer forskerne litteraturen om hvordan boforhold påvirker folks utdanning, arbeidsmarkedstilknytning og helse. Forskerne var særlig interessert i denne sammenhengen for vanskeligstilte grupper, som lavinntektsfamilier, barn, nyankomme flyktninger og personer med fysiske eller psykiske helseproblemer. De konsentrerte seg om tre sentrale temaer som berører effektene av boforhold på velferdsutfall:

  • disposisjonsform (eie/leie etc.)
  • boligens fysiske kvalitet
  • nabolag

Forskningen finner stort sett en positiv sammenheng mellom det å eie bolig og velferdsutfall. Det ser ut til at dette ofte ikke skyldes selve eierskapet, men at eierskap gir bedre bostabilitet og nabolagseffekter. Boligens fysiske kvalitet ser ut til å påvirke særlig helsen, og barns utdanningsutfall.

 

– Ikke glem tennene (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tannlege med pasient
Du bør informere pasienter om muligheten for økonomisk stønad til dekning av utgifter til tannbehandling. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter med alvorlig psykisk lidelse har dårligere tannhelse enn befolkningen for øvrig. Med enkle grep kan tannhelsetilbudet for denne gruppen styrkes.

Av Tordis Sørensen Høifødt, Elisabeth Lund-Stenvold, Anne Høye

Den norske befolknings tannhelse er blitt klart bedre de siste 30–40 årene, hovedsakelig på grunn av fluorinntak, bedret daglig munnhygiene og økt generell levestandard. Samtidig er det slik at enkelte grupper fortsatt har større behov for tannhelsetjenester enn resten av befolkningen. Dette inkluderer barn og voksne med funksjonshemning, kreftpasienter og pasienter med alvorlig psykisk lidelse eller rusavhengighet. De vanligste tilstandene som affiserer tannhelsen, er karies og periodontitt.

Store forskjeller

Det foreligger få undersøkelser av tannhelse hos alvorlig psykisk syke i Norge, men Haugbo og medarbeidere startet i 2006 et prosjekt ved Lovisenberg Diakonale Sykehus der 260 pasienter med rusavhengighet og psykisk lidelse ble undersøkt og behandlet i løpet av tre år. Nesten halvparten av pasientene anga sterk tannbehandlingsfrykt tidlig i behandlingsforløpet, og ingen hadde gått jevnlig til tannlege. Forekomsten av karies og manglende tenner var høy. Pasienter i aldersgruppen 30–39 år hadde i gjennomsnitt 7,6 tenner med karies. Tilsvarende tall hos friske i aldersgruppen 35–44 år er funnet å være 0,8. Pasientene ved Lovisenberg manglet i gjennomsnitt 3,4 tenner, mens tilsvarende hos friske er funnet å være 1,2. Det er gjort liknende funn i flere internasjonale studier. En metaanalyse viste 2,8 ganger økt risiko for tannløshet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse sammenliknet med resten av befolkningen, og signifikant flere manglende tenner og fyllinger. En studie fra Danmark viste at kun 43 % av pasienter med schizofreni hadde vært hos tannlegen siste år, mot 68 % i den danske befolkningen for øvrig.

Tannhelse er en viktig del av den fysiske helsen, og dårlig tannhelse er relatert til økt forekomst av hjerte- og karsykdom, diabetes, kreft og luftveissykdommer. I tillegg kan dårlig tannstatus påvirke tyggefunksjon og tale og bidra til dårlig selvbilde, som igjen kan begrense sosial fungering. I en kvalitativ undersøkelse fra Sverige fortalte pasienter med alvorlig psykisk lidelse om skam over å ha dårlig tannstatus, belastende erfaring fra tannbehandling og vanskeligheter med å følge opp egen tannhygiene.

Les mer: Ikke glem tennene (Tidsskrift for Den norske legeforening)

E-læringskurs i pakkeforløp innen psykisk helse (Kompetansebroen)

mor og barn i sofaen med pc og nettbrett
E-læringskurs kan du ta hjemme. Ill.foto: Colourbox.

Vestre Viken HF har i samarbeid med blant andre Ahus utarbeidet flere e-læringskurs som omhandler pakkeforløpene.

Det første grunnleggende kurset er publisert på Kompetansebroen. Kurset gir en grunnleggende innføring i pakkeforløp og er beregnet på alle medarbeidere innen psykisk helse og rus.

Klikk her for å gå til E-læringskurset (Kompetansebroen)

Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

gutt som løper bort
Mange flere gutter enn jenter får diagnosen. Ill.foto: Colourbox

Hyperkinetisk forstyrrelse er blant de hyppigst brukte psykiatriske diagnosene hos barn og unge i Norge. Det er tidligere påvist store fylkesvise variasjoner i bruk av diagnosen.

Av Pål Surén, Anne Gjertrud Thorstensen, Marit Tørstad, Petter Espeseth Emhjellen, Kari Furu, Guido Biele, Heidi Aase, Camilla Stoltenberg, Pål Zeiner, Inger Johanne Bakken, Ted Reichborn-Kjennerud

Materiale og metode

Vi beregnet andeler barn med hyperkinetisk forstyrrelse med pasientdata fra Norsk pasientregister og befolkningsdata fra Folkeregisteret. Beregningene ble gjort både for landet som helhet og fylkesvis. Utredning og dokumentasjon av diagnosen ble kartlagt gjennom kobling av Norsk pasientregister og Den norske mor og barn-undersøkelsen. Vi gjennomgikk journaler fra psykisk helsevern for barn og unge og vurderte om diagnosesettingen tilfredsstilte forskningskriteriene for hyperkinetisk forstyrrelse.

Resultater

Ved 12 års alder hadde 5,4 % av norske gutter og 2,1 % av jenter fått diagnosen hyperkinetisk forstyrrelse i spesialisthelsetjenesten. Andelen barn varierte mellom 1,4 % og 5,5 % mellom fylkene. Journalgjennomgang for 549 barn viste at 49 % av diagnosene var sikkert dokumentert i journalen. Viktige årsaker til at diagnosen ikke var dokumentert var mangelfullt samsvar mellom journalopplysninger og diagnosekriterier (38 %) og manglende differensialdiagnostisk vurdering (46 %).

Les mer: Diagnostikk av hyperkinetisk forstyrrelse hos barn i Norge (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Relevante søkeord: ADHD, diagnostikk, hyperaktivitet, hyperkinetisk forstyrrelse, barn

Sykehustalen: Innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus (Dagens medisin)

venting
Det skal bli under 45 dager for psykisk helsevern for voksne. Ill.foto: Colourbox.

Helseminister Bent Høie vektla raskere endring, kutt i behandling som ikke virker og fortsatt fokus på psykisk helse i sin årlige sykehustale. Skjerpede ventetider er et av kravene.

Av Julie Kalveland

Rikshospitalet:Tirsdag tok helseminister Bent Høie seg en pause fra regjeringsforhandlingene på Hadeland, og kom til Oslo for å holde sin årlige tale til helseledere på alle nivåer i spesialisthelsetjenesten, ledere for profesjonsforeningene og pasientorganisasjoner, og andre aktører i Helse-Norge.

Helseministeren holder fast på samme styringsmål som tidligere år om å redusere unødvendig venting og variasjon i kapasitetsutnyttelsen, prioritere psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling og oppnå bedre kvalitet og pasientsikkerhet.

– Grunnen til at jeg gjentar målene, er ikke fordi jeg er lite oppfinnsom. Styringsmålene er stødige mål som krever langsiktig arbeid. Det er helt nødvendig at vi fortsetter å ha oppmerksomhet på disse områdene, sa Høie i sin tale.

Les mer: Sykehustalen: Innfører ventetidsmål for psykisk helse og rus (Dagens medisin)

Ny systematisk oversikt om legemidler for ADHD (Lancet Psychiatry)

to tenåringsgutter i jeans
Denne systematiske oversikten gir grundig dokumentasjon om hva som virker. Ill.foto: Colourbox.

Lancet Psychiatry publiserte nylig en omfattende systematisk oversikt og nettverks-metaanalyse om legemidler til behandling av ADHD.

Oversikten konkluderte med å støtte bruk av metylfenidat til barn og ungdom til korttidsbehandling og bruk av amfetaminer til voksne som korttidsbehandling av ADHD.

Samtidig påviser denne artikkelen også mangel på randomiserte studier ut over 12 uker. Den peker på et behov for å finansiere studier av langtidseffekten av disse legemidlene. Videre bør videre forsking inkludere individuelle pasientdata i nettverk metaanalyser av ADHD-medikamenter, noe som vil gjøre det mulig med mer reliabel beregning av prediktorer for individuell respons.

Oversikten ble gjennomgått av PsykNytts britiske søsterblogg Mental Elf. Du finner en lenke til denne gjennomgangen og til originalartikkelen nedenfor.

Les mer: Medication for ADHD: what works for adults, adolescents and children (Mental Elf)

Les originalartikkelen (publisert som open access): Comparative efficacy and tolerability of medications for attention-deficit hyperactivity disorder in children, adolescents, and adults: a systematic review and network meta-analysis (Lancet Psychiatry)

 

 

Patologer advarer mot klozapin-dødsfall (BMJ)

uklart bilde av løpende mann

Mange er ikke klar over virkningen av klozapin, spesielt ved tegn på forverring. Ill.foto: Colourbox.

BMJ skriver at patologer har varslet Englands helse- og sosialminister om to dødsfall av bivirkninger av det antipsykotiske legemiddelet klozapin og spurt ham hvilke tiltak han vil iverksette for å unngå framtidige dødsfall. 

To patologer har sendt brev til helse- og sosialministeren og to helseforetak etter at to pasienter døde, der de uttrykker bekymring for at helsepersonell ikke er tilstrekkelig klar over klozapins alvorlige bivirkninger.

Patologer i Storbritannia har plikt til å sende slike brev hvis det kommer fram informasjon som kan bli bruk til å forhindre framtidige dødsfall blant pasienter.

Patologene skriver til helse- og sosialministeren at det virker som om mange helsearbeidere ikke er klar over virkningen av dette legemiddelet, spesielt ved vurdering av potensielle bivirkninger og tegn på forverring.

Klozapin er et atypisk antipsykotikum som hovedsakelig brukes til å behandle schizofreni hos pasienter som ikke responderer på andre antipsykotika. Sjeldne bivirkninger inkluderer agranulocytose, kramper, myokarditt og alvorlig, også fatal, forstoppelse. Plutselig røykeslutt kan øke plasmakonsentrasjonen av klozapin.

Les mer:  Coroners warn health secretary of clozapine deaths (BMJ)

Les om klozapin i Legemiddelhåndboken

Les om klozapin i Felleskatalogen

Les om klozapin i UpToDate

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: