Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

7. januar 2019

Nye pakkeforløp for psykisk helse-feltet ferdige

Barn som leker i snø
Flere av pakkeforløpene handler om barn. Ill.foto: Colourbox.

Fire pakkeforløp for psykisk helse-feltet trådte i kraft 1.1.2019. I tillegg er det utviklet nye forløp som skal tre i kraft 15. februar.

Pakkeforløp skal gi bedre forutsigbarhet og trygghet for pasienter og pårørende. De omfatter utredning, behandling, oppfølging og eventuell behandling av tilbakefall. Det finnes en overordnet plan for pakkeforløp innen psykisk helse og rus for perioden 2018-2020.

De pakkeforløpene som trådte i kraft 1. januar, er:

Fra 15. februar trer disse i kraft:

Relevante søkeord: pakkeforløp, psykisk lidelse, psykiske lidelser, rusmisbruk, helse, rusmiddelproblemer, rusomsorg, rusbehandling, rus

Britiske leger vil ha samfunnsutvikling som fremmer psykisk helse

barn på byggeplass
Oppvekstmiljø har betydning for både fysisk og mental helse. Ill.foto: Colourbox.

Den britiske legeforeningen (BMA) vil ha en «Helse i all politikk»-tilnærming, det vil si at det skal være obligatorisk for alle myndighetsorganer å vurdere virkningen av politiske vedtak på helse. Dette går fram av en rapport publisert nylig. 

Legene er bekymret for utbredelsen av psykisk helse-problemer i Storbritannia og for at behovet for psykiatriske helsetjenester skal vokse fortere enn ressursene til å håndtere behovet.

Likevel er mange av faktorene som påvirker folks psykiske helse utenfor legenes daglige innflytelse. Disse faktorene omfatter blant annet oppvekstforhold, levekår, boforhold, arbeidsforhold og hvordan det er å bli gammel i samfunnet. Å støtte forbedring i mental helse krever derfor en omfattende samfunnsmedisinsk tilnærming som forhindrer utvikling av framtidige psykisk helse-problemer, reduserer stigmatisering rundt psykisk sykdom og støtter tilfriskning fra psykisk sykdom.

The British Medical Association går inn for  ‘health in all policies’, altså å gjøre det pålagt for alle myndigheter å foreta en vurdering av virkningen av alle nye politiske planer og policy-endringer på psykisk helse.

Les mer: Tackling the causes: Promoting public mental health and investing in prevention (British Medical Association)

Relevante søkeord: psykisk helse, politikk, oppvekstforhold, levekår, miljø, folkehelse

Korttids fokusert gruppeanalytisk psykoterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

unge mennesker som diskuterer
Gruppeanalysen er tuftet på psykoanalytiske og sosialpsykologiske teorier.  Ill.foto: Colourbox

I gruppeterapien aktiveres uhensiktsmessige interpersonlige relasjonsmønstre. Arbeid med disse i «her og nå-modus» gjør endring mulig.

Av Steinar Lorentzen

En psykoanalytisk behandling er ofte både langvarig og intensiv, det vil si at den foregår med to eller flere timer pr. uke. Psykoanalysen har imidlertid også gitt opphav til andre terapiformat av kortere varighet (bl.a. for gruppe, familie, miljø og individer). Dette gjør det mulig for langt flere pasienter å dra nytte av Freuds oppdagelser, slik som ubevisst motivasjon, symptomers mening, betydningen av overføring–motoverføringsreaksjoner, eksistens av forsvarsmekanismer og motstand mot endring.

Her vil jeg beskrive en korttids gruppeanalytisk psykoterapi (KGAP), en modifisert versjon av gruppeanalytisk psykoterapi (GAP) eller gruppeanalyse (GA), som er utviklet via klinisk erfaring og systematisk forskning. Gruppeanalysen er tuftet på psykoanalytiske og sosialpsykologiske teorier og ble utviklet i England på slutten av 1930-tallet av S.H. Foulkes, en tysk emigrant, psykiater og psykoanalytiker.

Les mer: Korttids fokusert gruppeanalytisk psykoterapi (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Kjernekompetanse i schizofreni (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Boken beskriver selvforstyrrelsesfenomener.

Hvordan er det å se seg selv i speilet og lure på om speilbildet er den som ser? Psykiater Paul Møller har skrevet en bok om det han kaller for schizofreniens essens: opplevelsen av å mangle en kjerne, å ikke ha et samlet, samlende selv.

Anmeldt av Julie Horgen Evensen

Selvopplevelse beskrives som vår umiddelbare, ikke-tematiserte fornemmelse av oss selv. Den gir grunnlag for følelse av kontinuitet og eierskap til livshendelser, som samlet fremmer identitetsfølelse og selvforståelse.

Forfatteren beskriver hvordan det forstyrrede selvet kan kjennes fordreid, uvirkelig og fremmed, og hvordan vrangforestillinger kan oppstå i et forsøk på å forstå de underlige opplevelsene.

Les mer: Kjernekompetanse i schizofreni (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Paul Møller Schizofreni – en forstyrrelse av selvet Forståelsens betydning for klinisk virksomhet. 246 s, tab, ill. Oslo: Universitetsforlaget, 2018. Pris NOK 399 ISBN 978-82-15-02964-1

Bokanmeldelse: Psykoanalysens plass i psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Forfatteren ønsker at et psykodynamisk perspektiv får en renessanse.

Denne velskrevne, kompakte boken angis som et håndslag til dem «som ønsker å kunne arbeide mer ambisiøst og langsiktig med sine pasienter, under romsligere rammevilkår». Vi får en rapport fra behandlingsrommet med gjennomgang av det teoretiske grunnlaget for tilnærmingen.

Anmeldt av Terje Øiesvold

Forfatteren ønsker at et psykodynamisk perspektiv får sin renessanse, men han gir også rom for andre psykoterapeutiske tilnærminger. Han henviser særlig til forfattere som Freud, Bion, Klein, Meltzer og Lacan. Sentralt står begrepet «psykisk smerte», dens transport og transformasjon. Forfatteren bringer inn genetisk og nevrovitenskapelig forskning som understøtter noen av de psykologiske observasjonene. Begreper som tilknytning, mentalisering og affektbevissthet drøftes. Haugsgjerd viser til forskning om at behandlingsresultatene er de samme for psykodynamisk og kognitiv terapi. Selv er han psykoanalytiker – for han skal pasienten helst ligge på divan, og behandlingen skal foregå over flere år, i «lang, lang tid». Det er i første rekke drømmer og deres innhold han beskjeftiger seg med og tolker, det vil si «tentativt forklarer», i tillegg til overføring.

Les mer: Psykoanalysens plass i psykisk helsevern | Tidsskrift for Den norske legeforening

Svein Haugsgjerd Å møte psykisk smerte Erfaringer og refleksjoner fra behandlingsrommet. 369 s. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 429 ISBN 978-82-05-51094-4

Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

deprimert ung mann i skogen
Forskning rundt bruk av psykedeliske stoffer har gitt lovende resultater mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Det er økt interesse for psykedeliske stoffer til bruk i behandling av psykiske lidelser. Stoffene regnes som trygge når de gis innenfor en klinisk ramme.

Av Tor-Morten Kvam, Lowan H. Stewart, Ole A. Andreassen

Eldre studier fra før 1970 har metodologiske svakheter, men i de senere år har det kommet lovende resultater fra bruk ved unipolar depresjon, depresjon ved livstruende sykdom, angst og avhengighet. Formålet med denne litteraturgjennomgangen er å gi en oversikt over nyere resultater og disse studienes begrensninger.

Kunnskapsgrunnlag

Vi søkte i databasen PubMed etter kliniske studier fra perioden 1990–2017 med søkeordene angst, depresjon, avhengighet og psykedeliske stoffer. Kvaliteten på studiene ble så vurdert ut ifra metode og styrkeberegning.

Resultater

Søket ga 424 artikler, hvorav ni ble inkludert (fire om angst og depresjon ved livstruende sykdom, to om depresjon, to om avhengighetslidelse og én om tvangslidelse). To dobbeltblinde, randomiserte, kontrollerte fase II-studier med et moderat antall pasienter fant umiddelbar, markert og vedvarende effekt av én enkeltdose psilocybin mot angst og depresjon ved livstruende sykdom. De andre studiene hadde mer usikre resultater. Det var ingen alvorlige bivirkninger eller rapportering om avhengighet.

Fortolkning

Psykedeliske stoffer i behandling av flere psykiske lidelser har vist lovende resultater, men studiene er små og har metodologiske utfordringer. Det er behov for systematiske kliniske studier for å skaffe solid dokumentasjon for effekt og etablere rutiner for overvåkning av mulige bivirkninger.

Les mer: Psykedeliske stoffer i behandling av angst, depresjon og avhengighet (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: