Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

4. februar 2019

Her ser du hva oppslagsverkene skriver om angst

Lege trøster tenåringsjente.
I Helsebibliotekets oppslagsverk får du gode råd om behandling av angst. Ill.foto: Colourbox

Alle i Norge kan bruke Helsebibliotekets oppslagsverk gratis – les her hva de skriver om angst.

Kortfattet, relevant og pålitelig: Helsebiblioteket abonnerer på kunnskapsbaserte oppslagsverk som gir råd for hvordan psykiske lidelser bør behandles.

Legevakthåndboken

For deg som bare vil ha kortfattet hjelp til akutt behandling, kan Legevakthåndboken være et godt alternativ.  Helsebiblioteket abonnerer både på online-utgaven og mobilappen av Legevakthåndboken. Dette oppslagsverket er mye brukt, både online og som app.

Dersom du vil ha en litt grundigere innføring, er BMJ Best Practice og UpToDate ofte bedre. Disse omfattende kunnskapskildene kom best ut i Helsebibliotekets anbudskonkurranse for faglige oppslagsverk. Mens BMJ Best Practice er britisk, blir UpToDate utarbeidet i USA. UpToDate er mest omfattende. Selv om alle disse oppslagsverkene bygger på den beste og mest oppdaterte forskningen, kan de av og til gi forskjellige svar. Det gjelder også angstlidelser. Oppslagsverkene skiller gjerne mellom generalisert angstlidelse, fobier og panikklidelse.

BMJ Best Practice

BMJ Best Practice skiller mellom pasienter som oppfyller DSM5-kriteriene for generalisert angstlidelse og de som ikke gjør det, og mellom gravide og ikke-gravide pasienter. For ikke-gravide, voksne pasienter som oppfyller DSM-kriteriene, og som ikke samtidig har depresjon, sidestiller Best Practice kognitiv atferdsterapi med medikamenter.

For gravide anbefales kognitiv atferdsterapi. Kognitiv atferdsterapi anbefales med anvendt avslapning, trening eller meditasjon som tilleggsbehandling. For barn anbefaler Best Practice kognitiv atferdsterapi som førstevalg. For pasienter med komorbid depresjon anbefaler Best Practice antidepressiver og at psykiater kontaktes. Best Practice har en veldig tydelig inndeling av alle kapitler, slik at det for eksempel er lett å komme inn på differensialdiagnostikk, prognose og så videre.

Pasientbrosjyrene til BMJ Best Practice er oversatt til norsk på Helsebiblioteket.

UpToDate

UpToDate  skiller ikke like klart mellom ulike pasientgrupper som Best Practice gjør. Tjenesten sidestiller medikamentell behandling og psykoterapi, men lister opp medikamentell behandling først. De minner om at generalisert angstlidelse kan være vanskelig å diagnostisere fordi klinikeren må skille mellom angst som normal følelse, angst som er en komponent av andre psykiske lidelser og som del av en generalisert angstlidelse. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiatriske eller somatiske lidelser. UpToDate angir selektive serotoninreopptakshemmere (SSRIer) og serotonin-noradrenalinreopptakshemmere (SNRIer) som førstelinjebehandling av generalisert angstlidelse.

Helsebibliotekets søk

Helsebibliotekets søkemotor søker i mange kilder samtidig, og treff i oppslagsverkene framheves øverst i trefflisten. Du kan søke på norsk og få treff på engelsk. Denne oversettelsen bygger på ei ordbok som blir vedlikeholdt og videreutviklet ved Helsebiblioteket. I tillegg til å søke i oppslagsverkene som Helsebiblioteket abonnerer på, søker Helsebibliotekets søkemotor også i viktige kilder som er gratis tilgjengelige på norsk, som Legemiddelhåndboken, norske retningslinjer og RELIS.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 06.01.2015.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, oppslagsverk, Helsebiblioteket

Spennende video om hjernens plastisitet (TED.com)

Michael Merzenich hos TED
Kunnskap om hvordan hjernen utvikler seg kan brukes til å hjelpe barn med lærevansker og eldre. Foto: TED.com

Michael M. Merzenich, professor emeritus fra University of California, San Francisco, beskriver i denne videoen (fra 2004) hvordan vi som personer er resultat av fysisk endring i hjernen.

Han beskriver hvordan barnets hjerne utvikler seg fra det første årets passive mottak av lydimpulser til den mer aktive språkutviklingen seinere. Kunnskapen om hvordan hjernen utvikler seg gjennom livet og hvordan vi kan påvirke det, kan brukes til trening av barn med læringsproblemer.

Merzenich viser til dyreforsøk der dyr har blitt utsatt for meningsløs støy og hvordan disse har utviklet seg forskjellig fra dyr som har fått vanlige og meningsfylte lydimpulser.

Han beskriver også hvordan barn som var født med ganespalte tidligere ofte ikke utviklet seg normalt, simpelthen fordi hørselen deres ble hindret av at lydsignaler ble dempet. Kanalene som drenerer væske fra mellomøret, var som regel fulle. Da man begynte å operere disse barna tidlig, forsvant også problemet med forsinket språklig og intellektuell utvikling.

Merzenich forteller i videoen hvordan vi med spesialisert lyttetrening kan hjelpe mange barn med læringsvansker og eldre som begynner å miste ferdigheter.

Se videoen Growing evidence of brain plasticity (TED.com)

Relevante søkeord: hjernen, hjerne, plastisitet, utvikling, hørsel, lyttetrening, lærevansker, aldring

Debatt: – Ventetider ikke den beste indikatoren på kvalitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tett samarbeid kan være et like godt kvalitetsmål som ventetid. Ill.foto: Colourbox.

– Ventetider er ikke lenger den beste indikatoren på hva som er god kvalitet innenfor rus- og psykisk helsefeltet, mener forskningsleder Sverre Nesvåg i Korfor. Les flere reaksjoner på helseministerens årlige sykehustale.

Det er helt andre sider ved behandlingstilbudet som har mye større betydning for resultatet enn om man har ventet 35 dager.

Det sier forskningsleder Sverre Nesvåg ved Regionalt kompetansesenter for rusmiddelforskning i Helse Vest (Korfor) til Psykologtidsskriftet.

Konkrete krav

Helseminister Bent Høie sa i sin sykehustale på Rikshospitalet i Oslo 15. januar at det ikke har vært konkrete mål for ventetider for psykisk helse og rus. Det kommer nå i 2019. Fagdirektør Henrik Sandbu i Helse Midt-Norge RHF opplyser til Psykologtidsskriftet at de allerede har innført differensierte mål for ventetid og satt egne krav for somatikk, rus, psykisk helsevern voksne og psykisk helsevern barn og unge.

– Dette har gitt oss utgangspunkt for konkret oppfølging og dialog med våre helseforetak. Fortsatt er det variasjon i resultatoppnåelse, og dette blir fulgt opp. Vi har iverksatt tiltak for et tettere samarbeid. Vi har sett at det er mye å hente ved erfaringsoverføring og tettere faglig samarbeid mellom helseforetakene. Dette vil bli videreført, forteller Sandbu i Helse Midt-Norge.

Les mer:  – Ventetider ikke den beste indikatoren på kvalitet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

 

Når legen går over grensen (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mannlig lege som trøster kvinnelig pasient
Regelverket er strengere enn mange tror. Ill.foto: Colourbox.

Gro Vik Knutsen ble overrasket da hun oppdaget hvor streng Helsetilsynet er i saker der leger inngår forhold til pasienter. Studentene Nora (26) og Andreas (26) ønsker seg mer undervisning om hvilke regler som gjelder.

Av Julie Kalveland

Grove overgrepssaker og tilfeller med leger som gang på gang har tråkket over og misbrukt sin stilling, slås ofte stort opp i mediene. Få har innvendinger mot at leger som begår slike overtramp, regnes som uskikket til å være leger. Men hva med sakene hvor både lege og pasient har ønsket et forhold?

– Jeg tenker at det er ekstremt viktig at leger har en profesjonell rolle og at den er helt uforenelig med å ha et forhold til en pasient, sier Andreas Meuche Henriksen (26).

Henriksen studerer medisin på fjerde året ved Universitetet i Oslo og sitter i kantinen på Rikshospitalet klar for kollokviegruppe med medstudenter. Forhold mellom pasient og lege er ikke noe han har reflektert særlig mye over før.

Det samme gjelder medstudent Nora Ruud (26) som sitter tvers overfor ham. Men hun har gjort seg noen tanker om nærhet og distanse til pasienter. Da hun startet på studiet, var planen å bli psykiater, og hun har jobbet som pleiemedarbeider i psykiatrien.

– Der jeg jobbet, har man for eksempel en regel om at man ikke skal legge til pasienter på Facebook. Jeg vet at det finnes slike regler mange steder, men om du jobber på en plass uten, har du kanskje ikke tenkt over dette. Hvis du da avviser noen, kan du føle deg frekk.

Ville reagert som pasient

Nye datingmetoder som mobilappen Tinder kan også bidra til at man kan komme opp i vanskelige situasjoner, tror Ruud.

– Hva om du jobber på et lite sted hvor det ikke er mange på din alder og du bruker Tinder. Så har du undersøkt noen på sykehuset for et mindre problem, skal du da ikke få lov å ha kontakt med dem?

Verken Ruud eller Henriksen er helt sikre på hvilke regler som gjelder, men de er enige om at det ville vært problematisk om en lege viste interesse utover det medisinske for en pasient som vedkommende hadde hatt til behandling over lengre tid.

– Om jeg var pasient og matchet med legen min på en datingapp, ville jeg følt det som ubehagelig, siden denne personen kan vite mye om meg, sier Ruud.

– Ja, og du kan jo begynne å lure på om den interessen påvirket behandlingen du fikk, legger Henriksen til.

Over 200 innmeldte saker

I perioden 2007–17 behandlet Statens helsetilsyn 209 tilsynssaker om helsepersonell og seksuelle relasjoner til pasienter. Sakene, som inngår i kategorien «rollesammenblandingssaker» meldes vanligvis inn via fylkesmannen for eksempel av pasienten selv, legens arbeidsgiver eller en ny behandler. Fylkesmannen vurderer om saken bør sendes videre til Helsetilsynet.

– De fleste saker om rollesammenblanding er så alvorlige at de blir videresendt fra fylkesmannen. Vi vurderer om det helsepersonellet har gjort strider mot regler i helsepersonelloven, sier Vigdis Malt Marøy som er fagsjef i Avdeling for kommunale helse- og omsorgstjenester i Statens helsetilsyn.

Debatt: Kan appen skade meg? (Dagens medisin)

Ung jente som bruker mobiltelefon.
Mobilapper for psykisk helse-feltet bør inneholde mer enn bare informasjon. Ill.foto: Colourbox.

Det finnes en app for alt. Men det er ikke sikkert at pasienten burde bruke den.

Av Ole Kristian Losvik

THOMAS BJELLA OG medforfattere spør om doktoren har en app å anbefale mot depresjon. De peker på en rekke sentrale utfordringer med en jungel av digitale verktøy.

For en drøy måned siden slapp vi første versjon av en nasjonal verktøykatalog. Den skal hjelpe innbygger og helsepersonell med å finne kvalitetssikrede digitale verktøy. Vi er inspirert av Apps Library i Storbritannia. Vi og Helsedirektoratet har diskutert med innbyggere, fagfolk og myndigheter om hvordan vi kan starte på dette i Norge.

KRAV TIL APPENE. Det er forholdsvis enkelt å stille krav til universell utforming, personvern og sikkerhet. Det går ofte greit å se på om innholdet er i tråd med retningslinjer og god praksis. Disse kravene må være på plass før man kan starte med utprøving. Men disse kravene forteller ikke om appen er nyttig.

Når referansegruppen for digitale verktøy innen psykisk helse møtes igjen, handler temaet om hvordan innbyggere, fagfolk, leverandører og myndigheter sammen kan lage en ordning for vurdering av verktøy innen psykisk helse. Det må bli en smidig ordning, for vi har ikke tid å vente lenger.

Les mer: Kan appen skade meg? (Dagens medisin)

Ny doktorgrad: Bruk av mentaliseringsbasert terapi i rusfeltet (rop.no)

narkoman kvinne ved WC
Fram til nå har vi visst lite om behandling av personer med både personlighetsforstyrrelser og rusproblemer. Ill.foto: Colourbox.

En gruppe kvinner med alvorlige personlighetsforstyrrelser og samtidige ruslidelser hadde godt utbytte av mentaliseringsbasert terapi (MBT), viser Katharina Morken i sin nylig avlagte doktorgrad.

Av Frøy Lode Wiig

Mange med personlighetsforstyrrelser har også en ruslidelse, og rundt halvparten av pasienter med ruslidelse har en personlighetsforstyrrelse i tillegg. Pasienter med både ruslidelse og personlighetsforstyrrelse kan være en stor utfordring for hjelpeapparatet. Studier viser at denne gruppen har et mer risikabelt rusbruk, fungerer dårligere i hverdagen og har høyere risiko for å droppe ut av behandling enn pasienter som bare har én av diagnosene.

Likevel vet man lite om behandling av denne pasientgruppen. Det kunnskapshullet ønsket psykologspesialist Katharine Morken ved Bergensklinikkene å gjøre noe med. Morken har samarbeidet særlig tett med tidligere fagdirektør Kari Lossius og psykologspesialist Nina Arefjord. I høst forsvarte hun sin doktorgradsavhandling ‘Mentalization-based treatment of female patients with severe personality disorder and substance use disorder’.

Formålet med studien var å undersøke hvordan 18 kvinnelige pasienter opplevde mentaliseringsbasert terapi (MBT) over en treårsperiode. Studien skulle også utforske om det er mulig å gjennomføre et slikt forskningsprosjekt i større skala.

Les mer: Ny doktorgrad: Bruk av mentaliseringsbasert terapi i rusfeltet (rop.no)

Hva er mentaliseringsbasert terapi?

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: