Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

25. februar 2019

Egen ressursside for deg som arbeider med psykoterapi

psykolog i samtale med pasient
På Helsebiblioteket finner du verktøy for å vurdere resultatene av samtaleterapi. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på psykoterapi-sidene på Helsebiblioteket! Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykoterapi. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Psykoterapi-sidene har innhold innen områdene kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, familieterapi, interpersonlig terapi og mange andre. Temaene kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra psykologer og psykiatere til allmennleger og familieterapeuter.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for psykoterapi finner du verktøy for vurdering av pasienten før psykoterapi og vurdering av terapien i etterkant. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om psykoterapi. Oversikten over tidsskrifter om psykoterapi omfatter over 20 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Psykologi, Medisin eller Psykiatri. Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen, APA.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold innenfor psykoterapi og psykologi.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: psykoterapi, CBT, kognitiv atferdsterapi, samtaleterapi, interpersonlig psykoterapi, hypnoterapi, psykoanalyse, hypnose, gestaltterapi, familierådgiving, skolepsykologi.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som ble publisert på 26.09.2016

Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse, OCD (Helsedirektoratet)

venterom med voksne og barn
Å unngå unødvendig ventetid er ett av målene med pakkeforløp.  Ill.foto: Colorbox

Tre pakkeforløp for psykisk helse og rus er allerede tatt i bruk i tjenesten. Fra 15. februar gjelder tre nye pakkeforløp.

De nye forløpene er:

  • Spiseforstyrrelser hos barn og unge
  • Mistanke om psykoseutvikling og psykoselidelser for barn, unge og voksne
  • Utredning og behandling av tvangslidelse (OCD)

Rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelser og for pasienter med mistanke om psykoseutvikling eller psykoselidelse. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.

Målene med Pakkeforløp for psykisk helse og rus er:

  • Økt brukermedvirkning og brukertilfredshet
  • Sammenhengende og koordinerte pasientforløp
  • Unngå faglig ubegrunnet ventetid for utredning, behandling og oppfølging
  • Likeverdig tilbud til pasienter og pårørende uavhengig av hvor i landet de bor
  • Bedre ivaretakelse av somatisk helse og gode levevaner

Psykisk helse, rusmiddelproblemer og somatisk helse henger sammen og bør behandles under ett. Somatisk helse og tilrettelegging for gode levevaner er derfor inkludert i forløpene. Behandlingsplan Alle pasienter skal ha en behandlingsplan som utvikles sammen med pasienten og/eller foreldre, eventuelt pårørende. Dette vil gi en mer målrettet behandling som er tilpasset behovene til den enkelte pasient. Innhold i henvisning En god henvisning, i tråd med anbefalingene i pakkeforløpet, gir bedre grunnlag for vurdering av henvisningen og kan gi flere rett til helsehjelp i spesialisthelsetjenesten. Dersom pasienten får avslag på henvisning, skal spesialisthelsetjenesten i tilbakemeldingen gi sin vurdering av pasientens behov for videre tiltak. I det enkelte pakkeforløpet og i NEL finnes en oversikt over hva som bør være med i en henvisning, hvilken kartlegging som bør gjennomføres og forventninger til dialog med pasient og pårørende. Henvisning foregår på vanlig måte. Det er nå gjort noen oppdateringer på de generelle pakkeforløpene. Du finner ferdigstilte pakkeforløp for psykisk helse og rus på Helsedirektoratets nettsider.

Les mer: Behandling i pakkeforløp også for psykose, spiseforstyrrelse og tvangslidelse (OCD)

Elektronisk meldeskjema for bivirkninger (Legemiddelverket)

Skjema for bivirkninger blir enklere å levere nå. Ill.foto: Colourbox.

Helsepersonell kan nå melde bivirkninger til Legemiddelverket via et elektronisk meldeskjema. Løsningen krever innlogging via elektronisk ID og kan brukes av alt helsepersonell.

​Meldingene vurderes av Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) i hver helseregion. Vaksinemeldinger sendes inntil videre fortsatt inn på papir til Folkehelseinstituttet og registreres i Legemiddelverkets bivirkningsdatabase.  Etter å ha sendt bivirkningsmeldingen vil melder få en tilbakemelding fra RELIS/FHI med vurdering av hendelsen. Leger og tannleger har meldeplikt for dødelige og livstruende bivirkninger, bivirkninger som har gitt varige alvorlige følger og uventede eller nye bivirkninger ved bruk av legemidler. Farmasøyter og annet helsepersonell oppfordres til å melde.  Husk at mistanke om sammenheng mellom legemiddel og bivirkning er nok for å melde. Rapporter heller en gang for mye enn en gang for lite!

Bruk skjemaet

Les mer: Elektronisk meldeskjema for bivirkninger (Legemiddelverket)

Debatt: DPS-funksjoner i psykisk helsevern: Bør kommunene overta? (Dagens Medisin)

mann som trøster kollega
En ny studie viste at betydelige beløp kan spares ved at kommunene utfører etterbehandling. Årsaken til besparelsen var færre sykehusdøgn. Ill.foto: Colourbox.

Det er betimelig å diskutere om det er hensiktsmessig å omgjøre hele eller deler av DPS til en kommunal virksomhet – eller opprettholde dagens organisering.

Av Eirik Roos og Aslak Steinsbekk

Som i flere andre land har det i Norge vært en overføring av oppgaver fra spesialisthelsetjenestene til primærhelsetjenesten – og tiltak for å styrke samarbeidet. Reduksjon i døgnbehandling ved sykehus, styrket poliklinisk virksomhet samt opptrapping av kommunalt psykisk helsearbeid, har vært en ønsket utvikling.

De siste årene har kommuner styrket kompetansen med psykologer og tilbud om kurs og opplæring for brukere og pårørende, aktivitetstilbud, tilrettelagte boliger, ambulante team og akutte døgnplasser (KAD) for personer med psykiske lidelser og eller rusmiddelproblematikk.

Hensiktsmessig?

I dokumentet «Forsøksordning hvor kommuner kan få ansvar for å drifte distriktspsykiatriske sentre (DPS)» beskriver Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) hvordan det kan tilrettelegges for en forsøksordning som innebærer at et begrenset antall kommuner (30) kan få ansvar for å drifte DPS på vegne av et regionalt helseforetak.

Det er derfor betimelig med en debatt om det er hensiktsmessig å omgjøre hele eller deler av DPS til en kommunal virksomhet – eller opprettholde dagens organisering?

I 2009 opprettet Trondheim kommune ti heldøgns etterbehandlingsplasser for utskrivingsklare pasienter fra psykisk helsevern, to brukerstyrte plasser for kjente pasienter og to akutte kriseplasser. Tiltaket var gjenstand for et forskningsprosjekt som resulterte i en nylig doktoravhandling (Eirik Roos, NTNU, 2018:298).

Effekt

En randomisert studie undersøkte effekten på forbruk av helsetjenester og kostnader ved å overføre utskrivingsklare pasienter med alvorlig psykisk lidelse til kommunal etterbehandling sammenlignet med standard etterbehandling; utskriving til hjemmet eller til DPS. De som ble randomisert til kommunal etterbehandling, hadde i gjennomsnitt nesten 40 prosent mindre kostnader knyttet til forbruk av spesialist- og kommunale helsetjenester i løpet av tolv måneder. Årsaken til besparelsen var at de hadde færre innlagte døgn i psykiatriske sykehus.

Les mer: DPS-funksjoner i psykisk helsevern: Bør kommunene overta? (Dagens Medisin)

Her finner du pasientbrosjyrer om psykisk helse hos barn og unge

barn og foreldre leser på PC
På Helsebiblioteket finner du pasientbrosjyrer, også om barn og psykisk helse. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om barns psykiske helse.

Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Oppslagsverket inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteketet har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene er kvalitetssjekket av fagspesialister.

Hos Helsebiblioteket finner du blant annet brosjyrer om:

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine.

Barneombudet har en spørsmål- og svartjeneste som heter Klar melding. Barn og ungdom under 18 år kan sende inn hva de har på hjertet og få svar fra fagfolk. Nettstedet Ung.no er beregnet på unge. Der finner du også nummeret til en alarmtelefon for barn og ungdom.

Aktuelle lenker:

Pasientinformasjon om barn og unges psykiske helse hos Helsebiblioteket

Barneombudets Klar melding-tjeneste

Alarmtelefonen for barn og ungdom

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har vært publisert i PsykNytt 3.6.2013. Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: barn, ungdom, unge, pasientinformasjon, psykisk helse

Debatt: Psykotiske pasienter har rett til behandling – frivillig og under tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

uklart bilde av løpende mann
Pasienter i psykotisk tilstand vil noen ganger mangle samtykkekompetanse. Ill.foto: Colourbox.

Pasienter med «alvorlig sinnslidelse» uten samtykkekompetanse som er i behov av psykisk helsevern, skal ikke behandles på frivillig grunnlag. For mange behandlere virker det fremmed å treffe vedtak om tvang når pasienten ikke motsetter seg behandling.

Av Vårin Hellevik, Hanne Skui, Anne Louise Valle

Pål Gjerden peker på noen sider ved dagens regelverk som kan være utfordrende, men beskrivelsen hans krever noen oppklaringer og nyanseringer. Utgangspunktet for all helsehjelp, også hjelp i psykisk helsevern, er at pasienten skal samtykke til behandling. Samtykket forutsetter at pasienten er informert. Dessuten må pasienten forstå informasjonen om helsetilstanden sin og helsehjelpen som tilbys – altså ha samtykkekompetanse. Pasienter i psykotisk tilstand vil noen ganger mangle samtykkekompetanse, men ikke alltid. Spørsmålet er om vedkommende er i stand til å ta et valg som ikke i for stor grad er påvirket av sykdommen. Samtykkekompetansen må vurderes i konkret tilknytning til hvert enkelt behandlingstiltak.

Les mer: Psykotiske pasienter har rett til behandling – frivillig og under tvungent psykisk helsevern (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: