Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

4. mars 2019

Egen ressurssamling om forebygging av selvmord og selvskading

Ung mann på veibro.
På Helsebiblioteket finner du nyttig stoff om selvmordsforebygging. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på selvmord- og selvskading-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper pasienter med selvmords- og selvskadingsproblematikk. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for selvmord og selvskading ligger følgende verktøy:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om selvmord og selvskading omfatter et titalls titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: selvmord, selvmordsforebygging, selvskading, egenskade, selvskade, forebygging

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 17.10.2016.

Her finner du pasientbrosjyrer om kjønn, seksualitet og psykisk helse

To par føtter i seng
Du kan trygt bruke pasient-brosjyrene fra Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet pasientinformasjon som tematiserer kvinner og menns psykiske og seksuelle helse. Brosjyrene handler om temaer som fødselsdepresjon, seksuelle problemer og overgrep.

Her finner du blant annet brosjyrer om:

Noen av brosjyrene er oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice. Anbefalinger og innhold i denne nettbaserte tjenesten bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for dette kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Relevante søkeord: seksualitet, kjønn, pasientinformasjon, gutter, jenter

Narkotiske legemidler tas ut av negativlisten (Legemiddelverket)

utfylling av skjema
Legen må fortsatt sende søknad, men den behøver ikke lenger godkjennes av Legemiddelverket. Ill.foto: Colourbox.

Ved søknad om godkjenningsfritak kan de fleste legemidlene ekspederes direkte av apotek (notifiseres). Dette gjelder nå også de fleste narkotiske legemidler, som fjernes fra negativlisten.

Negativlisten inneholder legemiddelgrupper og enkeltlegemidler der søknad om godkjenningsfritak skal vurderes av Legemiddelverket før utlevering. Negativlisten har til nå inneholdt

  • Legemidler på narkotikalisten
  • Vaksiner
  • Biologiske legemidler
  • Medisinske gasser
  • Enkelte andre legemidler

Legemiddelverket har nå tatt gruppen «Narkotiske legemidler» ut av negativlisten med unntak av noen enkeltlegemidler. Se oppdatert negativliste. Narkotiske legemidler kan nå i utgangspunktet notifiseres, forutsatt at de generelle vilkårene for notifisering er oppfylt. ​

Les mer: Narkotiske legemidler tas ut av negativlisten (Legemiddelverket)

Psykoanalysens inntog i norsk psykologi og psykiatri (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

gammel sofa
Flere av de tidlige psykoanalytikerne i Norge flyktet til Norge fra Berlin. Ill.foto: Colourbox.

Den særegne historien psykoanalysen har i Norge, gjør at klinisk psykologi og psykiatri har en mer markert psykodynamisk profil her til lands enn i de andre nordiske landene. Psykoanalysens tidvis dramatiske historiske inntog har på ulikt vis bidratt til å befeste norske psykologers anseelse.

Av Per Anthi Erik Stänicke

Vi skal i denne artikkelen beskrive hvordan psykoanalysen ble introdusert i Norge, og hvorledes Dansk-Norsk Psykoanalytisk Forening (senere kalt Norsk Psykoanalytisk Forening, og heretter omtalt som dette) ble etablert i 1934. Vi vil også gjøre rede for hvordan psykoanalysen har påvirket norsk psykologi og psykiatri siden den ble introdusert her i landet tidlig på 1900-tallet og frem til i dag. Vår vitenskapelige tilnærming er basert på ulike former for historiske data, ettersom vi har anvendt, tolket og kritisk vurdert ulike typer historisk materiale. Selvbiografier, biografiske studier, vitenskapelige artikler, arkiverte data og samtaler med sentrale personer innenfor det psykoanalytiske miljøet har vært hovedkilden til vår beretning.

Les mer: Psykoanalysens inntog i norsk psykologi og psykiatri (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kronikk: «Hele Felleskatalogen» i behandling av rusmiddellidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

rød og blå pille, en i hver hånd.
Det kan fort bli interessemotsetning mellom behandler og pasient hvis pasienten selv får velge legemiddel ved ruslidelse, mener kronikkforfatterne. Ill.foto: Colourbox.

I Norge har forskrivningen av vanedannende medisiner vært restriktiv. Flere utviklingstrekk peker i liberaliserende retning. Samtidig vokser problemene med forskrivning av slike medisiner i mange land – inkludert Norge.

Av Jørg Mørland, Helge Waal

De norske retningslinjene for forskrivningen av vanedannende legemidler har tradisjonelt vært strenge. Sedativer og hypnotika skal som hovedregel bare forskrives i korte perioder i tilknytning til påvisbare påkjenninger. Sterke analgetika skal med unntak for terminale lidelser bare forskrives tidsavgrenset ved skader og postoperative og akutte smertetilstander, mens det skal utvises forsiktighet ved kroniske lidelser. Ved ruslidelser skal man være spesielt tilbakeholdne med rusmulige midler.

I slike tilfeller er hovedregelen at legen bestemmer medikamentvalg i samsvar med retningslinjer og veiledere, men selvsagt skal pasienten så langt som mulig ha innflytelse på valgene – her som ellers i helsevesenet.

Les mer: «Hele Felleskatalogen» i behandling av rusmiddellidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Arytmier av amitriptylin i kombinasjon med escitalopram (RELIS)

mann som har brystsmerter
Kombinasjon av escitalopram og amitriptylin bør unngås, ifølge RELIS. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: En pasient har brukt 20 mg amitriptylin (Sarotex) om kvelden og 20 mg escitalopram (Cipralex) om morgenen i mange år. I tillegg bruker pasienten 2,5 mg naratriptan (Naramig) 3-4 ganger ukentlig samt daglig inntak av kodeintabletter.

Ved rekvirering oppdages interaksjon mellom amitriptylin og escitalopram med risiko for alvorlige hjerterytmeforstyrrelser. Ved nedtrapping av amitriptylin eller escitalopram blir pasienten suicidal. Spesialisthelsetjenesten er forsøkt uten hell. Hva slags arytmier er det snakk om? Hvor stor er risikoen for at disse arytmiene inntreffer etter mange års bruk av amitriptylin og escitalopram? Finnes det andre alternativer som kombinerer den samlede effekten som pasienten har av escitalopram og amitriptylin uten at pasienten settes i fare for alvorlige arytmier?

SVAR: 

RELIS har tidligere utredet flere lignende spørsmål. Ved oppdatert litteratursøk består svar fra tidligere utredninger og utdrag fra sakene gjengis under:

Som spørsmålsstiller påpeker er det en kjent interaksjon mellom escitalopram og amitriptylin som gir økt risiko for arytmier (1). RELIS har tidligere vurdert samtidig behandling med esitalopram og amitriptylin og konkludert med at kombinasjonen bør unngås. Både escitalopram og amitriptylin kan gi forlengelse av QT-tiden, og escitalopram er kontraindisert ved samtidig bruk av legemidler som er kjent for QT-forlengelse (som amitriptylin) (2). Forlenget QT-tid er forbundet med økt risiko for en form for ventrikkeltakykardi, torsades de pointes, som kan gå over til ventrikkelflimmer og føre til død. Dokumenterte og mulige risikofaktorer for forlenget QT-intervall og utvikling av torsades de pointes ved bruk av legemidler er blant annet bærerskap av gen som gir lang QT-tid syndrom, høy alder, kvinnelig kjønn, kjent hjertesykdom (bradykardi, kardiovaskulær sykdom og hjertesvikt), hypokalemi, hypomagnesemi, hypokalsemi, kombinasjonsbehandling av legemidler som hver for seg gir forlenget QT-tid og høye serumkonsentrasjoner av det aktuelle legemidlet (3).

Den aktuelle pasienten er en kvinne. Ut fra opplysningene som foreligger har ikke pasienten andre kjente risikofaktorer for forlenget QT-tid og arytmier enn bruk av escitalopram og amitriptylin. Legen anbefales å forhøre seg med pasienten om hvorvidt det foreligger tilfeller av plutselig hjertedød i familien og om pasienten har opplevd synkoper, nærsynkoper eller hjerterytmeforstyrrelser (3).

Det er vanskelig å vurdere sannsynligheten for om den aktuelle pasienten vil oppleve forlengelse av QT-tiden etter flere års bruk av amitriptylin og escitalopram. Generelt er bivirkninger mest vanlig ved oppstart av legemidler eller ved doseøkning, men det er heller ikke ukjent at bivirkninger kan oppstå lenge etter oppstart med et legemiddel. Risikoen for bivirkninger vil også øke ved økende alder.

Les mer: Arytmier av amitriptylin i kombinasjon med escitalopram (RELIS)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: