Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

25. mars 2019

Egen ressursside for deg som arbeider med traumer, stress og overgrep

Kvinne som leser på lesebrett.
På Helsebiblioteket finner du blant annet tidsskrifter om traumer og overgrep. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på sidene for traumer, stress og overgrep på Helsebiblioteket! Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som driver med psykoterapi. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Traume-sidene har innhold innen blant annet områdene vold i nære relasjoner, omsorgssvikt, PTSD og tortur. Temaene kan være aktuelle for flere yrkesgrupper, fra psykologer og psykiatere til allmennleger og familieterapeuter.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer når de finnes:

Der det mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene finner du verktøy for vurdering av pasienten før psykoterapi og vurdering av terapien i etterkant. Her er noen eksempler:

Tidsskrifter

Det finnes ikke så mange spesialtidsskrifter om traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Psykologi, Medisin eller Psykiatri. Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen, APA.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk som også har relevant innhold innenfor psykoterapi og psykologi.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: traumer, stress, overgrep, vold, voldtekt

Her finner du pasientinformasjon om spiseforstyrrelser

Tynn ung mann
Anoreksi rammer også menn. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har en egen side med pasientinformasjon for mennesker med spiseforstyrrelser. Der finner du adresser til flere organisasjoner som arbeider for personer som har spiseforstyrrelser.

På denne siden finner du også pasientbrosjyrer. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra det anerkjente oppslagsverket BMJ Best Practice, og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen.

Den offentlige pasientportalen Helsenorge.no inneholder også omfattende informasjon om spiseforstyrrelser.

Anoreksi

Anoreksi er en spiseforstyrrelse kjennetegnet ved begrensning av kaloriinntak som fører til lav kroppsvekt, samt en intens frykt for å legge på seg og et forstyrret kroppsbilde.

Sykdommen oppdages oftest hos kvinner, men den forekommer også hos menn. Gjenoppretting av vekt med gjenmatningsteknikker er viktig for forebygging av følgesykdommer  som hjertesvikt, fruktbarhetsproblemer og osteoporose.

Anoreksi oppdages ofte ved at familien henvender seg til helsetjenesten eller som følge av pasientens klager over fysiske helseproblemer. Tidlig intervensjon er nøkkelen for å forhindre langvarige psykiske og fysiske komplikasjoner av AN. Blant psykiske sykdommer har AN en av de høyeste dødelighetsratene (med en risiko for prematur død omtrent fem ganger høyere enn for jevnaldrende).

Helsebiblioteket har oversatt to brosjyrer om anoreksi, en om sykdommen anoreksi og en om hva pårørende kan gjøre.

Helsebiblioteket har vært med på å redigere den norske Wikipedia-artikkelen om anoreksi.

Bulimi

Bulimi er en spiseforstyrrelse, preget av alvorlig bekymring for vekt og kroppsform. Den inkluderer tilbakevendende episoder med overspising med kompenserende mekanismer, som selvfremkalt oppkast, for å hindre vektøkning. Bulimi er vanligst hos kvinner i 20 og 30-årene.
Pasienter kan ha lav selvtillit og depressive tanker, samt mangel på tillit. Parotishypertrofi og erosjon av tennene er de vanligste fysiske tegnene og kan gi rask diagnose.

Helsebiblioteket har oversatt en brosjyre om bulimi. Helsebiblioteket har vært med på å redigere den norske Wikipedia-artikkelen om bulimi.

Andre språk

Dersom du vil ha pasientinformasjon om spiseforstyrrelser på andre språk, kan du gå til det amerikanske nettstedet Medline Plus. Der finner du brosjyrer på engelsk og spansk. Du kan også prøve PsykNytt-artikkelen Her finner du pasientinformasjon om psykisk helse på innvandrerspråk.

Relevante søkeord: anoreksi, bulimi, overspising, spiseforstyrrelser, anorexia nervosa, bulimia nervosa.

 

Vellukka tilskotsordning (Helsedirektoratet)

Kvinnelig psykolog med mannlig pasent
88 prosent av kommunane seier at dei oppnår måla med ordninga svært godt eller godt. Ill.foto: Colourbox.

Ordninga med tilskot til «Psykologar i dei kommunale helse- og omsorgstenestene» er ein suksess. – Dette er veldig gledeleg og viser at tilskotsordninga treffer eit behov i kommunane, seiar avdelingsdirektør Mette Garvoll i Helsedirektoratet.

Dette syner ein evaluering av ordninga, som SINTEF har utført på oppdrag frå Helsedirektoratet. Føremålet med ordninga er å rekruttere psykologar i kommunane for å styrke kompetansen og kvaliteten innan psykisk helse, rus, valds- og traumefeltet.

Tala viser at vi i 2018 gav tilskot til 550 psykologar i 311 kommunar og bydelar. I rapporteringa til Helsedirektoratet frå 2017 sa 88 prosent av kommunane at dei oppnår måla med ordninga svært godt eller godt i kommunen sin.

– Det er tydeleg at mange kommunar har jobba målretta og systematisk med å auke rekrutteringa. Samstundes ser vi at tilsette i samarbeidande tenester i stor grad er nøgde med den kompetansen psykologane tek med seg inn i kommunane, seiar Garvoll.

Les meir: Vellukka tilskotsordning (Helsedirektoratet)

Rusmiddelbruk blant folk «på byen» i Oslo og seks andre byer på Østlandet (FHI)

to unge menn som drikker øl på pub.
Det var litt høyere alkoholbruk i Oslo enn i de andre byene, og alkoholbruken hadde økt litt i 2017. Ill.foto: Colourbox.

Studie av rusmiddelbruk blant personer rekruttert utenfor utesteder/nattklubber i Oslo og seks byer på Østlandet.

En studie av rusmiddelbruk blant personer rekruttert utenfor utesteder/nattklubber i Oslo (n=1018) og seks byer på Østlandet (n=987) ble gjennomført sommeren 2017. Formålet var å 1) sammenligne rusmiddelbruk i Oslo i 2017 med resultater fra en tilsvarende studie gjennomført i Oslo i 2014 (n=1084); 2) undersøke om rusmiddelbruken i Oslo var annerledes enn rusmiddelbruken i byer ellers på Østlandet; og 3) undersøke om rusmiddelbruken blant 16–20 åringer fortsatt var høyt i Oslo og i byene utenfor.

Informasjon om rusmiddelbruk ble samlet inn gjennom spørreskjema, alkometermålinger og analyser av spyttprøver/salivaprøver. Undersøkelsen foregikk enkelte helger i juni og august mellom kl. 23 og 04. Rekrutteringsmetoden medfører at vi ikke fullt ut kan sikre at deltakerne er representative for studiepopulasjon, men vi har ingen grunn til å anta systematiske skjevheter, og analyserer data ut fra antakelsen om representative utvalg.

Les mer: Rusmiddelbruk blant folk «på byen» i Oslo og seks andre byer på Østlandet (FHI)

Valg av metylfenidat-formulering til voksen med ADHD (RELIS)

apoteker leverer ut medisiner
Det er bare metylfenidat med modifisert frisetting som er godkjent for bruk hos voksne med ADHD. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: En pasient som ble diagnostisert med ADHD i voksen alder har i flere år blitt behandlet med Ritalin (metylfenidat) tabletter. Dosen er 20 mg morgen og 30 mg formiddag, og noen ganger 20 mg på ettermiddagen ved spesielle behov.

Fastlegen har lest at tabletter bare er beregnet for behandling av ADHD hos barn, mens kapsler med modifisert frisetting anbefales ved behandling av voksne. Stemmer dette? Hvis pasienten bør bytte, hvordan bør behandlingsregimet bli?

SVAR: Vurdering

For voksne er det bare metylfenidat med modifisert frisetting som er godkjent for bruk hos voksne med ADHD. Bruk av tabletter til voksne er utenfor godkjent indikasjon (off-label), og krever spesiell begrunnelse. Ved overgang fra tabletter erstattes døgndosen med samme kapseldose (i mg) tatt en gang daglig. Hos denne pasienten tilsvarer dette å bytte direkte til 50 mg om morgenen.

Bakgrunn

Metylfenidat tabletter er ikke godkjent for bruk hos voksne med ADHD, mens Ritalin kapsler med modifisert frisetting er indisert til behandling av ADHD hos voksne som del av et omfattende behandlingsprogram. I preparatomtalen (SPC) for kapsler er det henvisninger til flere kliniske studier som underbygger bruken av metylfenidat med modifisert frisetting hos voksne. For Concerta, en depotformulering av metylfenidat, er det ikke anbafalt oppstart hos voksne på grunn av manglende dokumentasjon på sikkerhet og effekt.

Bruk av metylfenidat-tabletter til voksne er med andre ord utenfor godkjent indikasjon (off-label). Dette innebærer at forskriver påtar seg et særlig ansvar, inkludert å informere pasienten om at behandlingen formelt sett ikke er godkjent. Slik bruk er tillatt, og dersom det vurderes som forsvarlig og mest hensiktsmessig, kan behandlingen fortsette.

Les mer: Valg av metylfenidat-formulering til voksen med ADHD (RELIS)

RELIS database 2018; spm.nr. 10459

Tre linjer i psykoanalysens utvikling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert kvinne på sofa, terapeut sittende på stol
Psykoanalysen i Norge vektla tidlig traumer, karakter og emosjonell erfaring. Ill.foto: Colourbox.

Tre spørsmål har vært viktige i psykoanalysens historie: Hva skaper psykiske lidelser? Hva er psykiske lidelser? Og hva kurerer psykiske lidelser?

Av Jon Sletvold

Blant mengden av problemstillinger og kontroverser som har preget psykoanalysens utvikling, velger jeg i denne artikkelen å se nærmere på tre spørsmål: 1. Hva skaper psykiske lidelser? 2. Hva forstår vi med psykiske lidelser? og 3. Hva kurerer psykiske lidelser? Jeg har valgt disse spørsmålene av flere grunner. For det første er disse temaene etter min vurdering blant de som i størst grad har dominert psykoanalytisk diskusjon. For det andre er dette spørsmål som angår alle som er opptatt av klinisk psykologi og mental helse, de er med andre ord ikke teoretiske spørsmål kun av psykoanalytisk interesse. For det tredje tenker jeg at det handler om en påvirkningskjede: Hva vi tenker om årsaken til psykiske lidelser, psykiske lidelsers karakter og hva som er best egnet til å råde bot på psykiske lidelser, henger rimeligvis sammen. Disse tre spørsmålene har blitt drøftet langs følgende akser: 1. Er det primært medfødt sårbarhet eller primært emosjonelle traumer som skaper psykiske lidelser? 2. Er psykiske lidelser primært å forstå som symptomlidelser eller karakterforstyrrelser? 3. Er det primært ny innsikt eller er det primært ny emosjonell erfaring som kurerer psykiske lidelser? Jeg velger derfor å belyse hovedtrekk i psykoanalysens utvikling med utgangspunkt i disse tre dimensjonene. Fra et norsk perspektiv er det i denne sammenheng verdt å nevne at som følge av karakteranalytisk innflytelse fra Wilhelm Reich (1933) og Harald Schjelderup (1941) kom psykoanalysen i Norge tidlig til å vektlegge traumer, karakter og emosjonell erfaring i større grad enn hovedstrømmen.

Les mer: Tre linjer i psykoanalysens utvikling (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: