Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

april 2019

Egen ressursside for deg som arbeider med voldsrisiko og kriminalitet

Sosial klasse betyr mye for om man skal få problemer. Ill.foto: Colourbox
Det er mulig å redusere risikoen for vold. Ill.foto: Colourbox

Klikk deg inn på Voldsrisiko og kriminalitet-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som arbeider på feltet.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for voldsrisiko og kriminalitet finner du blant annet:

 

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om voldsrisiko og kriminalitet omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Du må være logget på Helsebiblioteket eller gjenkjent på IP-adresse for å lese disse tidsskriftene.

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: voldsrisiko, kriminalitet, vold, voldtekt, voldsforebygging, kriminalitetsforebygging, kriminalomsorg, fengselshelse

Kost-nytteeffekt av tidlig intervensjon ved psykose: en systematisk oversikt

deprimert kvinne i lysstråle
Tidlig intervensjon ser ut til å være godt for pasientene og kostnadseffektivt. Ill.foto: Colourbox.

British Journal of Psychiatry publiserte nylig en systematisk oversikt over kost-nytteeffekten av tidlig intervensjon ved psykose. 

Bakgrunn

Tidlig intervensjon ved psykose har blitt utviklet som en tilnærming for å forbedre prognosen for personer med psykoselidelser, og det har vært hevdet at den er en mer effektiv behandlingsmodell. Evidensen har imidlertid ikke vært entydig, og det har vært reist tvil om de økonomiske utfallene av tidlig intervensjon.

Formål

Forskerne ville undersøke kost-nytte-effekten av tidlig intervensjon i hele verden.

Metode

Forskerne gikk systematisk gjennom den økonomiske litteraturen og fulgte Preferred Reporting Items for systematisk oversikter og retningslinjer for meta-analyser. Studier ble valgt ut i henhold til tidligere erklærte kriterier og analysert med standardiserte verktøy for kritisk vurdering av forsøksbaserte økonomiske evalueringer og modelleringsstudier.

Resultater

Ialt 16 studier ble selektert etter anvendelse av utvalgskriteriene. De fleste av dem var økonomiske evalueringer utført parallelt med kliniske forsøk. Evidensen var konsistent med hensyn til kost-nytteeffekt av tidlig intervensjon, sammenliknet med standard behandling for første episode av psykose og «the Clinical High Risk for Psychosis»-paradigmet. Slik evidens ble replikert mellom forskjellige helsesystemer, men hovedsakelig i høyinntekts-land. Den metodiske kvaliteten av slik evidens var moderat, og det var signifikant forskjell mellom studiene.

Konklusjoner

Det er konsistent evidens for at implementering av tidlig intervensjon kan være et kostnadseffektivt alternativ i forskjellige helsesystemer. Slik evidens kommer imidlertid fra heterogene og noen ganger metodisk svake studier, noe som reduserer sikkerheten ved en slik erklæring. Mer forskning trengs for å vurdere verdien av dette tiltaket før det spres til helsetjenester der psykisk helse-budsjettene er mer begrenset.

Denne artikkelen ble vurdert som svært relevant og med høy nyhetsverdi av McMaster-nettverket, et internasjonalt nettverk som går gjennom de viktigste tidsskriftene og vurderer artiklene der.

Les sammendrag: Cost-effectiveness of early intervention in psychosis: systematic review (Br J Psych)

Relevante søkeord: psykose, tidlig intervensjon, tidlige tiltak, oppsummert forskning, systematisk oversikt

Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Tvang
Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig fra 2010 til 2017. Ill.foto: Colourbox.

I en tidligere studie ble det påvist en sterk økning i antall akuttinnleggelser i Østfold fra 2000 til 2010, mens antall tvangsinnleggelser var uendret. Dette betød en nedgang i den prosentvise andelen av tvangsinnleggelser.

Av Espen Bjerke, Kari Gjelstad, Torleif Ruud

Tvangsinnleggelsesraten, dvs. antall tvangsinnleggelser i forhold til folketallet, var derimot uendret. Denne artikkelen tar for seg forholdet mellom de to indikatorene for måling av tvangsinnleggelser de siste årene.

Materiale og metode

I denne artikkelen presenteres tvangsinnleggelsesdata fra 2017 og sammenlignes med tilsvarende tidsrom i 2010. Materialet er samlet inn i perioden 1. september–30. november i 2017. Vi så på andel (av alle innleggelser) og rate (i forhold til folketallet) av tvangsinnleggelser, slik dette har vært definert i Helsedirektoratets nasjonale kvalitetsindikatorer for tvang innen psykisk helsevern.

Resultater

Andel tvangsinnleggelser i forhold til totalt antall innleggelser var 27 % og nærmest uendret fra 2010. Tvangsinnleggelsesraten var 1,66 per 1 000 voksne innbyggere per år, en sterk nedgang fra 2010 (p < 0,001).

Fortolkning

Andel tvangsinnleggelser i forhold til innleggelser totalt var uendret fra 2010 til 2017. Tvangsinnleggelser målt som rate av voksenbefolkningen sank betraktelig. Helsetilsynets kvalitetsindikator på tvangsinnleggelser i psykisk helsevern bør primært måle rate og ikke andel.

Les mer: Færre tvangsinnleggelser i psykisk helsevern? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

The Good Lives Model i behandling av personer dømt for seksuallovbrudd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Skremt kvinne
Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene kan være en fruktbar behandlingstilnærming for personer som er dømt for seksuallovbrudd, mener forfatteren. Ill.foto: Colourbox.

Vi har lite kunnskap om hva som virker i behandlingen av personer dømt for seksuallovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen for å hindre tilbakefall og heve kvaliteten i feltet.

Av Kristoffer Høiland

The Good Lives Model i kombinasjon med kunnskap fra psykoterapiforskningen kan være en farbar vei i behandlingen av disse pasientene. Seksuelle overgrep og seksuell vold er et omfattende samfunnsproblem (Steine et al., 2012). Likevel finnes det få behandlingstilbud til dem som begår seksuallovbrudd i Norge i dag.

En ny rapport fra NKVTS om behandlingstilbudet til barn og unge som begår seksuelle overgrep, viser at selv om alle helseregioner har et tilbud til gruppen, varierer innholdet og kvaliteten i behandlingen mye, og mange fagpersoner føler seg ikke kvalifisert til å jobbe med problematikken (Holt, Nilsen, Moen & Askeland, 2016). En annen rapport viser at halvparten av de spurte enhetene ikke behandler voksne som begår seksuell vold (Askeland et al., 2016). I tillegg var seksuell vold flere steder et eksklusjonskriterium for behandling.

Barne- og likestillingsdepartementets (2016) opptrappingsplan mot vold og overgrep for 2017–2021 påpeker behovet for å heve kompetansen på feltet. Det er ordinære poliklinikker i psykisk helsevern som er ansvarlige for å gi innsatte i norske fengsler et tilbud. Det gjelder også de som er dømt for seksuallovbrudd og har behov for behandling, og som har rett på oppfølging fra spesialisthelsetjenesten. I tillegg har poliklinikkene ansvar for dem som har begått seksuallovbrudd, men som ikke er dømt for det.

Denne gruppen vet ofte ikke hvor de skal henvende seg, og ofte får de ikke et tilbud. Flere tiår med forskning har ikke vist effekt av behandling av seksuallovbruddsdømte – behandling virker ikke å redusere risiko for nye lovbrudd. Likevel må vi forsøke å jobbe mest mulig evidensbasert med gruppen. Det innebærer å benytte seg av den beste forskningen som er tilgjengelig på det nåværende tidspunkt. Dette er i tråd med prinsipperklæringen for evidensbasert praksis, som sier at behandling skal baseres på beste forskningsevidens, klinisk ekspertise og pasientens egenskaper, verdier og kontekst.

I dette bidraget skal jeg vise hvordan Risk-Need-Responsivity (RNR)-prinsippene (Andrews & Bonta, 2010) og Good Lives-modellen for behandling av seksuallovbruddsdømte (Yates, Prescott & Ward, 2010; Ward & Willis, 2016) kan være en fruktbar behandlingstilnærming. I tillegg vil jeg integrere kunnskap fra psykoterapiforskningen om hva vi vet virker i terapi. For forskning på intervensjoner, terapeutisk allianse og terapeutferdigheter bør legges til grunn også i arbeidet med seksuallovbruddsdømte. Strukturerte utprøvinger av konkrete metoder som de jeg her skisserer, vil på lengre sikt kunne danne grunnlag for empiriske studier.

Les mer: The Good Lives Model i behandling av personer dømt for seksuallovbrudd (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Å koble seg på en som er avkoblet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ensom ung mann blant andre
Individuell tilnærming er viktig for behandling av personer med autismespekterforstyrrelser. Ill.foto: Colourbox.

I jobben som psykolog møter man av og til pasienter som gir en annerledes type kontakt. De er ofte henvist med ønske om behandling av psykisk lidelse, men pasientens fremtoning gjør at terapeuten får mistanke om at det er noe mer.

Av Guro Svane Bratset

Kombinasjoner av annerledes kroppsspråk, monoton tale, særegne og oppslukende interesser og et selvsentrert språk kan gi en opplevelse av at pasienten ikke deltar i relasjonen. Mistanken om autismespekterforstyrrelse (ASD) kan ytterligere forsterkes når man gjennomgående ikke får blikkontakt, ikke klarer å lese følelser i pasientens ansiktsuttrykk eller kroppsspråk, og når pasienten ikke selv forteller om følelser, slik at kontakten blir kvalitativt annerledes enn med andre pasienter, uten at noe av dette er spesifikt for ASD.

Når en terapeut møter en person med autisme, får dette implikasjoner for behandlingen og byr på ekstra utfordringer og ofte behov for et lengre behandlingsforløp. Her skal jeg ta for meg hvordan klinikeren kan komme på sporet av om det er en person med autisme som sitter i terapistolen. I tillegg vil jeg komme med noen generelle råd for terapeutisk behandling med disse pasientene. ASD og autisme brukes synonymt i teksten.

Les mer: Å koble seg på en som er avkoblet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Legemidler mot Alzheimer (RELIS)

forvirret eldre mann som ser på kalender
De tilgjengelige legemidlene betraktes som symptomatisk behandling og anses ikke for å endre det underliggende sykdomsforløpet. Ill.foto: Colourbox

SPØRSMÅL: Henvendelse fra farmasøyt: Er det noen av legemidlene mot Alzheimer som gir bedre effekt enn de andre?

SVAR: Kolinesterasehemmere og memantin er de eneste tilgjengelige symptomatiske medisinene for kognisjon og global funksjon hos pasienter med demens. Kolinesterasehemmere har mild til moderat grad av Alzheimer demens som godkjent indikasjon, mens memantin har moderat til alvorlig grad som godkjent indikasjon. De betraktes som symptomatisk behandling og anses ikke for å være nevrobeskyttende eller for å endre det underliggende sykdomsforløpet. Forventet effekt er beskjeden, og behandlingen bør ikke fortsette på ubestemt tid hos pasienter som ikke ser ut til å ha nytte av behandlingen eller som har signifikante bivirkninger.

Nasjonal faglig retningslinje om demens anbefaler symptomatisk legemiddelbehandling ut fra hvilken grad av Alzheimer pasienten har (6):

Mild sykdomsgrad: Pasienten bør tilbys symptomatisk behandling med et legemiddel mot demens, fortrinnsvis en kolinesterasehemmer (donepezil, rivastigmin eller galantamin). Dersom en kolinesterasehemmer ikke tolereres eller er uten effekt, anbefales det å bytte til en annen type kolinesterasehemmer. Memantin foreslås unntaksvis tilbudt pasienter som ikke tolererer eller ikke har effekt av kolinesterasehemmere.

Moderat sykdomsgrad: Pasienten bør tilbys behandling med en kolinesterasehemmer (donepezil, rivastigmin eller galantamin). Dersom én kolinesterasehemmer ikke tolereres eller er uten effekt, anbefales det å bytte til en annen type kolinesterasehemmer. I de tilfeller der kolinesterasehemmere ikke gir tilfredsstillende resultat anbefales å tilby memantin i stedet for kolinesterasehemmer.

Alvorlig sykdomsgrad: Dersom pasienter ikke allerede behandles med en kolinesterasehemmer, foreslås det å tilby memantin heller enn en kolinesterasehemmer. For pasienter som bruker en kolinesterasehemmer, kan det vurderes å skifte til memantin i stedet for kolinesterasehemmer. Nasjonal faglig retningslinje om demens anbefaler ikke noen spesifikke kolinesterasehemmere fremfor andre. En oversiktsartikkel i UpToDate om kolinesterasehemmere angir at effekten innad i gruppen ser ut til å være lik, og valget mellom donepezil, galantamin og rivastigmin kan derfor baseres på brukervennlighet, individuell pasienttoleranse (litt ulik bivirkningsprofil), kostnad, samt lege og pasients preferanse.

En systematisk gjennomgang av Cochrane fra noen år tilbake konkluderer også med at det ikke foreligger dokumentasjon på forskjell i effekt mellom de ulike kolinesterasehemmerne. Både terapeutisk effekt og bivirkninger av kolinesterasehemmerne er relatert til de kolinerge effektene.

KONKLUSJON: Legemidler mot Alzheimer anses som symptomatisk behandling og forventet effekt er beskjeden. Kolinesterasehemmere brukes ved lett til moderat sykdomsgrad og memantin ved moderat til alvorlig sykdomsgrad. Effekten ser ut til å være lik innad i gruppen av kolinesterasehemmere.

Les mer: Legemidler mot Alzheimer

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 5578, RELIS Nord-Norge

Egen ressursside for deg som arbeider med søvnforstyrrelser

søvnløs mann
Søvnvansker kan lede til andre problemer. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Søvnforstyrrelser-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som hjelper folk med søvnforstyrrelser.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for søvnforstyrrelser finner du blant annet:

Det finnes flere spesialverktøy i listen, men også et generelt verktøy som M.I.N.I. og M.I.N.I. Plus inneholder spørsmål om søvnforstyrrelser.

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om søvnforstyrrelser omfatter ikke så mange titler. Her har du noen eksempler:

Det finnes noen flere spesialtidsskrifter. Generelle psykologi- og psykiatri-tidsskrifter vil også ha artikler om søvnforstyrrelser. Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk. Begge har egne kapitler om søvnforstyrrelser.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 31.10.2016.

Aktuelle søkeord: søvnforstyrrelser, insomni, søvnløshet, parasomni, dyssomni, drømmer, drømming

Her finner du MINI, GFS og HONOS

Noen tester kan brukes til å måle flere symptomer. Ill.foto: Jirsak, iStockphoto

Helsebiblioteket har samlet fritt tilgjengelige tester og skåringsverktøy som MINI, GFS og HONOS. Du finner lenkene til testene under. 

Hukommelsen er ikke feilfri hos noen. Ved å bruke et strukturert eller semistrukturert intervju sikrer du at du har husket å spørre om og vurdert det som er viktig, i henhold til en sjekkliste. Selv skåringsverktøyene som omhandler mange problemer, tar ikke nødvendigvis lang tid å fylle ut.

Eksempler på brede og sentrale tester er: M.I.N.I., M.I.N.I. Plus, GFS og HONOS.

M.I.N.I. (Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju)  er et screening-instrument for å utrede psykiske lidelser  med i alt 16 moduler, inkludert suicidalitet, utviklet innen rammen av diagnosesystemet DSM-IV.  Siste versjon er MINI 6.0.0. denne har man tatt ut dystymi og melankoli.

MINI Plus er en utvidet utgave av MINI versjon 5.0.0. M.I.N.I. Plus omfatter flere psykiske lidelser. Den består av i alt 26 moduler. I M.I.N.I. Plus er også rusmisbruk med. M.I.N.I. Plus kan brukes i kombinasjon med moduler i M.I.N.I. når en mer omfattende diagnostikk trengs.

GFS (Global Funksjonsskåring) brukes for angivelse av en persons generelle funksjonsnivå. Det tas hensyn til psykologisk, sosial og yrkesmessig fungering. GFS fylles ut av intervjueren/terapeuten. Både skåringsverktøy , skåringsmanual og veiledning er lagt ut på Helsebibliotekets nettsider.

HoNOS (Health of the Nation Outcome Scale) er det mest brukte utfallsmålet brukt i psykisk helsetjeneste i England. Verktøyet tar også kort for seg generelle helseproblemer og boligforhold. Skåringsinstruksen fins i selve verktøyet.

Vet du om tester som er gratis tilgjengelige på norsk, og som vi mangler, send oss gjerne en e-post.

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: