Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

1. april 2019

Egen ressursside for deg som arbeider med schizofreni og psykose

par som leser i parken
Helsebiblioteket gir tilgang til en mengde ressurser som kaster lys over vanskelige psykologiske og psykiatriske emner. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på schizofreni og psykose – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og mange andre ressurser for deg som jobber med pasienter med schizofreni eller psykose.

schizofreni og psykose-sidene finner du blant annet Nasjonal retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser og en rekke andre retningslinjer.

Blant skåringsverktøyene finner du:

Oppslagsverk

BMJ Best Practice har et kapittel som heter Assessment of psychoses som kan være et godt utgangspunkt. Schizofreni har fått et eget kapittel.

UpToDate har flere kapitler om psykose. Også her er det eget kapittel om schizofreni.

Helsebiblioteket og psykisk helse

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har gode artikler om psykiske lidelser og behandlingen av dem. Tidsskriftene JAMA Psychiatry og The Journal of nervous and mental disease bringer siste nytt innen faget. Helsebiblioteket abonnerer dessuten på tidsskriftene til den amerikanske psykologforeningen: PsycARTICLES.

Relevante søkeord: schizofreni, psykose, psykoser, retningslinjer, oppslagsverk, tidsskrifter, tester

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 15. mai 2017.

Åpent kurs i volds- og overgrepshåndtering

ung mann med blåveis
Unge menn er den gruppen som oftest behandles på legevakt for skader som skyldes vold. Ill.foto: Colourbox.

Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin  har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et åpent e-læringskurs i volds- og overgrepshåndtering. Det er obligatorisk for leger og annet helsepersonell som arbeider på legevakt, å ta et slikt kurs. 

For å få godkjent kurset må du logge inn og betale administrasjonsavgiften på 250 kr slik at du får dokumentasjon på gjennomført kurs. De som er pålagt å ta kurset, kan kreve kursavgiften tilbakebetalt fra kommunen. Kommunene kan søke om tilskudd for å finansiere kravene i forskriften her.

Ønsker du dokumentasjon, må du:

  1. Logge deg inn med knappen øverst til høyre
  2. Følge lenken til «Hjem» til forsiden eller klikke Oppvakt-logoen
  3. Følge kurslenken til den lukkede versjonen av kurset: «Akuttmedisin»
  4. Betale for påmelding til kurset

Bare i den lukkede versjonen husker kurset til neste gang hva du svarer i modulene og hvilken side du er på om du går ut av en modul. Du får også tilgang til kursprøven og diskusjonsforum. Om du ønsker kursdokumentasjon, bør du derfor melde deg på den lukkede versjonen fra starten.

Kursgodkjenninger dokumentert med kursbevis gir:

  • Den norske legeforening: 7 timer for alle spesialiteter som valgfritt kurs for leger i spesialisering og for spesialistenes etterutdanning.
  • Norsk sykepleierforbund: 7 timer som meritterende for godkjenning i klinisk spesialist i sykepleie/spesialsykepleie.
  • Helsesekretærforbundet: 7 timers tellende kurs til klinisk fagstige for autoriserte helsesekretærer.

Akuttmedisinforskriften krever at leger og annet helsepersonell som arbeider på legevakt, skal ha gjennomført kurs i akuttmedisin og kurs i volds- og overgrepshåndtering innen 01.05.2021.

Ta kurset: Volds- og overgrepshåndtering (Åpent kurs)

 

 

Små endringar i bruk av tvang (Helsedirektoratet)

Mann som føres bort med tvang
Tida pasientane er under tvungent psykisk helsevern vert korta ned. Ill.foto: Colourbox

Frå 2016 til 2017 var det ein liten nedgang i tvangsinnleggingar i psykisk helsevern. Tala viser samstundes at det er små endringar over tid.

Omfanget av tvangsinnleggingar i 2017 er om lag på same nivå som i 2013. Kontrollkommisjonane handsama fleire klagar i 2017 enn i 2016.

Dette går fram av to nye rapportar frå Helsedirektoratet – Tvang i psykisk helsevern og Kontroll av tvangsbruk 2017.

– Vi ser ein tendens til at tida pasientane er under tvungent psykisk helsevern vert korta ned. Færre vert og overført til tvang utan døgnopphald, og tal frå kontrollkommisjonane sine kontrollar av tvungent psykisk helsevern etter tre månader og eitt år viser nedgang i talet på pasientar som har vore lenge under tvangsvern, seier avdelingsdirektør Torunn Janbu i Helsedirektoratet.

– I tillegg vart færre pasientar behandla med legemiddel utan sjølv å ha samtykt. – Dette er ei positiv utvikling, seier Janbu.

For bruk av tvangsmiddel viser tala ei dreiing mot auka bruk av kortvarig fasthalding og isolasjon, medan færre pasientar vart behandla med mekaniske tvangsmiddel og korttidsverkande legemiddel i 2017 enn i 2016 .

Les meir: Små endringar i bruk av tvang (Helsedirektoratet)

Motstand som intrapsykisk og interpersonlig fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

tautrekking
Motstand antas å spille en sentral rolle i terapiprosessen. Ill.foto: Colourbox.

Motstand er et tvetydig begrep. Forståelse av fenomenets funksjon for den enkelte og i den terapeutiske relasjonen er en viktig del av endringsprosessen.

Av Marit Berge Jensen Erik Stänicke

At pasienter søker hjelp samtidig som de motsetter seg endring, er et fenomen som er beskrevet alt før samtaleterapi ble utviklet (Leahy, 2001). Sigmund Freud fremmet at mentale lidelser er forårsaket av indre konflikter i pasientens psyke, ofte ubevisste for pasienten selv.

Som en følge av dette mente Freud at motstand til terapeutisk endring i liten grad var viljestyrt. Han mente at fenomenet motstand, med sin konfliktfylte natur, uttrykte kjernen i pasientens lidelser (Leahy, 2001). Det var selve oppdagelsen av motstandsfenomenet, spesielt i overføringen, som ledet til Freuds første dynamiske reformulering av sitt synspunkt, til utviklingen av teorier om psykisk forsvar, og til den strukturelle modellen.

Motstandsfenomenet antas å spille en sentral rolle i terapiprosessen, og flere empiriske studier har understøttet dette (se f.eks. Callahan, 2000; Graff & Luborsky, 1977; Hara, Westra, Constantino & Antony, 2016; Patton, Kivlighan, & Multon, 1997). Vi ser også at de fleste terapeutiske retninger beskriver klienter som hindrer egen behandlingsfremgang, selv om begrepsbruken varierer (Leahy, 2001). Innenfor psykoterapiretninger inspirert av psykoanalytisk teori er motstandsbegrepet drøftet som sentralt for å få til varig endring, for eksempel i ISTDP (Abbass, 2015), men også diskutert som bedre forstått som en relasjonell utprøving, som i kontroll-mestringsteori (Rappoport, 2002). Noen enighet om hvordan man skal forstå, konseptualisere eller håndtere fenomenet på tvers av terapeutiske retninger, finner vi imidlertid ikke: «Resistance to change is a central concept in psychotherapy, but its nature and role in the change process are not well understood. Given this, our ability to work with resistance in psychotherapy is limited» (Engle & Arkowitz, 2008, s. 390).

Les mer: Motstand som intrapsykisk og interpersonlig fenomen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Antidepressiva og warfarin (RELIS)

lege med middelaldrende kvinnelig pasient
Flere studier viser at blødningsrisikoen øker ved samtidig bruk av SSRI og warfarin. Ill.foto: Colourbox

SPØRSMÅL: Lege vurderer oppstart med antidepressiva, helst venlafaksin (Efexor) eller eventuelt escitalopram (Cipralex) hos marevanisert pasient. Lege spør om pasienten bør gå litt ned i warfarindose ved oppstart.

SVAR: Oppsummering/vurdering RELIS kan ikke gi noen klar anbefaling om eventuell doseendring av warfarin hos enkeltpasienter når vi har begrenset bakgrunnsinformasjon. Det er viktig å være klar over at den mulige platehemmende effekten av SSRI/SNRI ikke beskytter mot tromboser på samme måte som antikoagulasjonsbehandling med warfarin. En eventuell reduksjon i warfarindose vil derfor kunne føre til økt tromboserisiko, selv om pasienten samtidig bruker et SSRI/SNRI.

Noen studier, men ikke alle, tyder på at blødningsrisikoen er økt ved samtidig bruk av SSRI og warfarin. Pasienter bør derfor gjøres oppmerksom på tidlige tegn på blødninger, som neseblødning og blåmerker, ved kombinasjon av disse medikamentene. Dersom det skal gjøres endringer i warfarindoseringen ved oppstart av SSRI/SNRI hos denne pasienten, må dette gjøres i samråd med behandlende kardiolog. Nedenfor oppsummeres informasjonen som ligger til grunn for vår vurdering. SSRI/SNRI, warfarin og økt blødningsrisiko RELIS har tidligere omtalt interaksjonen mellom SSRI/SNRI og warfarin og økt blødningsrisiko (1-3). Det er antatt at selv terapeutiske doser av SSRI kan gi økt blødningstendens ved å hemme serotoninopptaket og føre til serotoninmangel i blodplater, som igjen fører til nedsatt serotoninmediert trombocyttaggregasjon. Det antas at også SNRI kan påvirke blødningsrisikoen via tilsvarende mekanismer. En eventuell platehemming i kombinasjon med antikoagulasjonsmidler vil kunne gi en økt blødningsrisiko (1-3). Noen studier, men ikke alle, tyder på at blødningsrisikoen er økt ved samtidig bruk av SSRI og warfarin (4). Det er spekulert i om risikoen for blødning øker med økende dose og grad av serotoninhemming. Av de ulike SSRI-preparatene har fluoksetin, paroksetin og sertralin sterkest serotoninhemming. Fluvoksamin, citalopram og escitalopram har intermediær serotoninhemming. Av andre antidepressiva har klomipramin høyest serotoninhemming, venlafaksin, amitriptylin og imipramin intermediær serotoninhemming og mirtazapin, mianserin, bupropion, nortriptylin og desipramin lavest serotoninhemming (1-3).

Les mer: Antidepressiva og warfarin RELIS

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 11150, RELIS Sør-Øst

Debatt: Mellom hjerneforskning og nevrobabbel (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

hode med tannhjul inni
Nevrovitenskapen gir inntrykk av å være mye mere konkret og basal enn psykologiske begreper. Ill.foto: Colourbox.

Når psykoanalysen ikler seg nevrovitenskapens moderne drakt, kan dens sjel gå tapt.

Av Helge Sletvold

Årene 1990–1999 ble av president George H.W. Bush utropt til hjernens tiår i USA, og raskt ble det et globalt prosjekt med stor suksess, der nye undersøkelsesmetoder og nye medisiner så dagens lys. Men det holdt ikke med ett tiår. Vi er nå langt inne i et tredje, som også i høy grad kan sies å være hjernens.

I underholdningsprogrammer på TV, tabloidpresse og radio sier man ikke lenger at «jeg gjør det», men «hjernen min gjør det». Psykolog Aksel Sinding skriver i VG 6. januar 2017: «Hjernen er lettere å lure enn du tror.» Det er altså ikke lenger vi som blir lurt, men hjernen. Vi har fått bøker med titler som Hjernen er stjernen og Vår utrolige hjerne. Og da den hederskronede fotballtreneren Nils Arne Eggen fylte 75 år i forfjor, var overskriften i lokalavisa Sør-Trøndelag: «Godfoten eldre – hjernen like ung». Bare tull, selvsagt. Bortsett fra noen internevroner og dendritter i nucleus dentatus, striatum og nucleus accumbens er nok Eggens hjerne like gammel som ham selv. Hadde de enda skrevet at sinnet var like ungt. Men det høres vel for gammelmodig ut. Da er det bedre med litt nevrobabling.

Les mer: Mellom hjerneforskning og nevrobabbel (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: