Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

mai 2019

Egen fagside om barn og unges psykiske helse

gruppe ungdom som holder rundt hverandres skuldre
På Helsebiblioteket finner du mye om barn og unges psykiske helse. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Barn og unge-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Barn og unge finner du blant annet retningslinjer som Veileder i barne- og ungdomspsykiatri. Veilederen inneholder egne kapitler om spesifikke lidelser som blant annet:

Det finnes ikke norske retningslinjer for alle tilstandene, så sidene om barn og unges psykiske helse peker også til utenlandske retningslinjer. Her er noen av dem:

Sidene holdes løpende oppdatert.

En rekke lover regulerer arbeid med barn.

Fagprosedyrer

Helsebiblioteket har publisert en rekke fagprosedyrer for arbeid med barn. Spesielt de prosedyrene som handler om traumer kan være aktuelle for folk som arbeider med psykisk helse.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes mange spesialtidsskrifter om barne- og ungdomspsykologi og -psykiatri,  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:
Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om behandling av barn.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Dette er

Aktuelle søkeord: ungdomspsykiatri, barnepsykologi, familiepsykologi, skolepsykologi, barne- og ungdomspsykiatri, BUP.

Her finner du Helsebibliotekets tidsskrifter om psykologi

ung mann som leser på kafé
Skal du lese tidsskriftene på kafé, må du være logget inn på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall tidsskrifter. Blant annet får du gratis tilgang til de fleste av den amerikanske psykologforeningens (APA) tidsskrifter gjennom Helsebiblioteket. 

Flere av tidsskriftene er spesialtidsskrifter innen psykologi:

Dette er bare noen eksempler på titler som Helsebiblioteket tilbyr innenfor psykologi.

Du må være innlogget på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene hjemmefra. Er du på jobben, blir du sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse. Hvis du ikke allerede har registrert deg som personlig bruker av Helsebiblioteket, gjør du det her: http://www.helsebiblioteket.no/autentisering/registrer-ny-bruker

Det er helt gratis og uforpliktende å registrere seg som personlig bruker av Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Alle Helsebibliotekets tidsskrifter om psykologi

APAs tidsskrifter

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 26.02.2018

Relevante søkeord: tidsskrifter, psykologi, psykoterapi

Dataspill er uproblematisk – for de fleste (ROP.no)

Ung gutt som spiller dataspill
Forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil. Ill.foto: Colourbox.

Norske forskere har forsøkt å kartlegge sammenhengen mellom patologisk dataspilling og psykiske vansker, og avkrefter myten om at spilling skaper problemer hos barn og unge generelt. Men noen kan få problemer.

Av Sissel Drag

– Funnene våre viser at de fleste som spiller dataspill, ikke får problemer, i motsetning til hva mange frykter. Det fastslår forsker Elfrid Krossbakken, klinisk psykolog og førsteforfatter bak studien A Cross-Lagged Study of Developmental Trajectories of Video Game Engagement, Addiction, and Mental Health.

Krossbakken og hennes forskerkollegaer har undersøkt hvordan patologisk dataspilling henger sammen med andre psykiske lidelser, og har forsøkt å kartlegge hva som kommer først og hva som følger etter.

Tre delstudier

Studien besto av tre delstudier. Studie 1 viste at depresjon og ensomhet var innbyrdes knyttet til patologisk spilling. Fysisk aggresjon ble identifisert som en forløper for patologisk spilling, og angst som en konsekvens av patologisk spilling. I studie 2 delte forskerne spillerne inn i tre kategorier: avhengige spillere, problemspillere og engasjerte spillere. De fant at ensomhet og fysisk aggresjon var forløpere og depresjon en konsekvens for alle tre typer spillere. Depresjon var en forløper hos problemspillere og engasjerte spillere. Ensomhet var en konsekvens hos problemspillere, og angst en konsekvens hos avhengige spillere. Studie 3 viste at forekomsten av dataspillavhengighet holdt seg stabil, noe som antyder at engasjert spilling og problemspilling sjelden utvikler seg til å bli avhengighet. Det kan synes som at det fins et innbyrdes forhold mellom patologisk dataspilling og psykiske problemer, konkluderer forskerne.

Les mer: Dataspill er uproblematisk – for de fleste (ROP)

WHODAS 2.0 på norsk (ROP.no)

skjemautfylling lege med pasient
WHODAS er et godt alternativ til GAF, ifølge ROP.no. Ill.foto: Colourbox.

To gratis versjoner av WHODAS 2.0, et verktøy som måler begrensninger av helse og funksjon, er nå tilgjengelig på norsk.

av Frøy Lode Wiig 

WHODAS 2.0 er Verdens helseorganisasjon (WHO) sitt måleinstrument på helse- og funksjonsbegrensning. Verktøyet gir en generell oversikt over funksjonsnivå basert på opplevelsen av fungering på seks sentrale livsområder: kognitiv fungering, mobilitet, egenomsorg, sosial fungering, delta i aktiviteter, og samfunnsdeltagelse.

− Verktøyet har brukspotensiale i mange ulike typer helsetjenester, både kommunalt og i spesialisthelsetjenesten, sier faglig rådgiver i NKROP, Tore Willy Lie.

Alternativ til GAF

Verktøyet kan være et alternativ til den norske versjonen av Global funksjonsskåring (GAF). Det har vært spørsmål om norske GAF bryter åndsverkloven, påpeker Lie. Den amerikanske psykiatriforeningen, APA, anbefaler at man tar i bruk WHODAS 2.0 som en mulig erstatning for GAF.

− WHODAS er et godt verktøy som bør få stor utbredelse i norsk helsevesen. Det er mer presist og er enklere å bruke enn GAF og vil derfor ha større verdi som mål for forbedring, anbefaler NKROP leder Lars Lien. Les mer: WHODAS 2.0

Les mer: WHODAS 2.0 på norsk (ROP)

Noen thaikvinner utvikler stressrelaterte helseproblemer over tid (FHI)

Thailandske kvinner er en av de største gruppene innvandrerkvinner i Norge. Ill.foto: Colourbox.

En blanding av kultursjokk, sysselsettingsproblemer, transnasjonale bånd og ekteskapsforhold påvirker helse og velferd til noen thailandske kvinner bosatt i Norge. Dette viser en studie fra Folkehelseinstituttet.

– Over tid bidro disse forholdene til kronisk stress og forverret helse for noen av de thailandske kvinnene vi intervjuet, forteller forsker Melanie Straiton ved Folkehelseinstituttet. Thailandske kvinner utgjør en av de de største gruppene innvandrerkvinner fra land utenfor EU. Til tross for at det bor mange thaikvinner i Norge, har vi visst lite om hvordan de har det. Tidligere forskning på thailandske kvinner har fokusert på kvinnenes sårbarhet for utnyttelse og misbruk i deres posisjon som innvandrerhustruer. Formålet med denne studien var derimot å undersøke helse og velferd hos thailandske innvandrerkvinner i transnasjonale ekteskap.

– Ut fra denne studien med kun 13 kvinner kan vi ikke si at «mange» thailandske kvinner opplever stressrelaterte helseproblemer. Men noen kvinner i utvalget opplevde blant annet å ha høyt blodtrykk, mageproblemer, hodepine, svimmelhet, lite matlyst og muskel- og skjelettplager. De ga uttrykk for at dette var knyttet til stress eller bekymringer, sier Straiton.

Les mer: Noen thaikvinner utvikler stressrelaterte helseproblemer over tid (FHI)

Store endringer i behandlingstilbudet i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Det er et mål at behandling skjer på DPS istedenfor på sykehus. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

De siste ti-årene har det skjedd store endringer i det psykiske helsevernet for voksne. Siden 1998 har behandlingskapasiteten i poliklinisk og ambulant virksomhet blitt tredoblet, mens døgnkapasiteten har blitt halvert.

Dette er noen av resultatene som fremkommer i rapporten Distriktspsykiatriske tjenester 2017 fra Helsedirektoratet.

– Det er en målsetting å forskyve aktiviteten fra sykehus til DPS, og fra døgnavdelinger til poliklinisk og ambulant virksomhet, sier Mette Garvoll, avdelingsdirektør i Helsedirektoratet.  Det fremkommer i rapporten at utbyggingen av poliklinisk og ambulant virksomhet særlig har kommet ved de distriktspsykiatriske sentrene (DPS), men at overføring av døgnbehandling fra sykehus til DPS derimot har stoppet opp. Det fortsatt er store geografiske forskjeller i døgntilbudet ved DPS-ene.

Polikliniske og ambulante tjenester

Korrigert for befolkningsvekst økte antall konsultasjoner med 41 prosent fra 2008 til 2017. I de senere årene har en særlig hatt en økning i ressursinnsatsen til ambulante tjenester.

Les mer: Store endringer i behandlingstilbudet i psykisk helsevern (Helsedirektoratet)

Egen ressursside for stemningslidelser

Deprimert mann
På Helsebiblioteket finner du kunnskap om hva som kan hjelpe ved depresjon. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på Depresjon og mani-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med barn og unge. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Depresjon og mani-sidene finner du blant annet retningslinjer som Nasjonal faglig retningslinje for utredning og behandling av bipolar lidelse og Nasjonale retningslinjer for diagnostisering og behandling av voksne med depresjon i primær- og spesialisthelsetjenesten

Gode råd om depresjon og bipolar lidelse hos barn finner du her:

Helsebiblioteket har også lenket opp til en del utenlandske retningslinjer, i hovedsak fra Storbritannia, Sverige og Danmark. Sidene holdes løpende oppdatert.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes ikke så mange spesialtidsskrifter om depresjon og bipolar lidelse, men dette er så vanlige lidelser at de generelle psykologi- og psykiatri-tidsskriftene har mye stoff om det.  Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Helsebiblioteket abonnerer på over 30 tidsskrifter fra den amerikanske psykologforeningen APA (PsycARTICLES).

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til pediatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene BMJ Best Practice og UpToDate har begge mye stoff om depresjon og bipolar lidelse.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: depresjon, depresjon hos barn, depresjon hos voksne, bipolar lidelse, mani

Dette er en revidert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 06.06.2016.

Systematisk oversikt: Utilstrekkelig dokumentasjon til å avgjøre hvilke familieterapi-tiltak som er best for anoreksi (Cochrane Library)

Svært tynn kvinne som jogger
Kvaliteten på studiene er en grunn til at man ikke kan trekke klare konklusjoner. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library publiserte i mai en systematisk oversikt om familieterapi for pasienter med anoreksi. Konklusjonen var at det ikke var grunnlag for å si at én behandling er bedre enn andre.

Anoreksi karakteriseres ved lav kroppsvekt forårsaket av lite næringsinntak og en intens frykt for å legge på seg, eller atferd som forhindrer pasienten fra å legge på seg, eller begge deler. Lang tids prognose er dårlig, med alvorlige utviklingsmessige, medisinske og psykososiale komplikasjoner, hyppige tilakefall og høy dødelighet.

Familieterapi-tilnærminger omfatter et vidt spektrum av tilnærminger. Dette er en oppdatering av en Cochrane Review først publisert i 2010.

Formål

Å evaluere effekten av familieterapitiltak sammenliknet med standard behandling eller andre tiltak for anoreksi.

Søkemetoder

Forskerne søkte i Cochrane Common Mental Disorders Controlled Trials Register (CCMDCTR) og PsycINFO (OVID) og flere andre databaser.

Utvalgskriterier

Randomiserte kontrollerte forsøk (RCTer) av familieterapi-tilnærminger sammenliknet med andre tiltak og andre typer familieterapi-tilnærminger kunne inkluderes. Pasientenes alder eller kjønn spilte ingen rolle, så sant de hadde en primær anorexia nervosa-diagnose.

Hovedresultater
25 RCTer ble inkludert (13 fra den opprinnelige oversikten fra 2010 og 12 nye). 16 studier var av tenåringer, åtte med voksne (sju av disse unge voksne opp til 26 år gamle), og en studie inkluderte tre aldersgrupper: tenåringer, unge voksne og voksne. Rapporteringen av gjennomføringen av studiene var generelt ikke god nok, så i mange studier ble risk of bias vurdert som uviss. Selektiv rapportering var spesielt problematisk.

Forskernes konklusjon

Det er begrenset dokumentasjon for å hevde at familieterapi er mer effektiv enn standard behandling, eller om noen former for familieterapi er mer effektive enn andre. Studiene gjennomgått var av lav kvalitet. Fagområdet vil kunne profitere på store studier av høy kvalitet.Les mer: Family therapy approaches for anorexia nervosa

 

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: