Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

6. mai 2019

Egen ressursside for deg som arbeider med alderspsykiatri

Eldre par i helsestudio
Helsebiblioteket prøver å gjøre jobben lettere for deg. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på alderspsykiatri-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med eldre pasienter.

På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningsleder

alderspsykiatri finner du blant annet retningslinjer som Veileder for demensutredning i primærhelsetjenesten. Til utredningen fins det ulike utredningsverktøy. Helsebiblioteket har også lenket til Veileder for behandling av førerkortsaker fra alderspsykiatri-sidene.

Dette er bare noen smakebiter av hva du finner ved hjelp av sidene med retningslinjer for alderspsykiatri.

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Tidsskrifter

Det finnes en del spesialtidsskrifter om alderspsykiatri  men de kan være litt vanskelige å finne. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter.  Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin-Geriatri eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge mye stoff om alderspsykiatri.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk-helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: alderspsykiatri, aldring, demens, bilkjøring, utredning, eldre, psykisk helse.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som stod i PsykNytt 30.04.2018

Skåringsverktøyet AD-8 for å oppdage demens (Cochrane Library)

AD-8 gir mange falske positive svar. Ill.foto: Colourbox.

Hvor nøyaktig er skåringsverktøyet AD-8 for å diagnostisere demens i alle helsetjeneste-settinger? Cochrane Library publiserte nylig en systematisk oversikt som undersøkte dette.

Mange mennesker lever med demens, men har aldri fått diagnosen. Å ikke få stilt diagnosen demens når man har sykdommen, kan forhindre at man får tilgang til sosial støtte, legemidler og finansiell bistand. Det forhindrer også den enkelte og dennes familie i å planlegge for framtiden. En feilaktig demensdiagnose kan forårsake frykt og lede til videre undersøkelser som er unødvendige.

Hva er formålet med denne oversikten?

Formålet med denne oversikten var å finne ut hvor nøyaktig skåringsverktøyet AD-8 er for å oppdage demens i alle helsetjeneste-sammenhenger. Forskerne inkluderte 10 studier for å besvare dette spørsmålet, hvorav 9 rapporterte tall som kunne brukes.

Hva ble undersøkt i denne oversikten?

Skåringsverktøyet AD-8 inneholder åtte ja-nei-spørsmål som skal besvares av noen som kjenner personen som skal undersøkes. Dette kan for eksempel være en slektning, en omsorgsperson eller nær venn (noen ganger beskrevet som en informant). Spørsmålene dreier seg om hvorvidt informanten har lagt merke til en endring i pasientens hukommelse og tankeevne over de siste årene.

Et poeng gis for hvert svar hvor informanten mener at pasientens ferdigheter har endret seg. Det gis høyere poengsum jo flere endringer som informanten har merket seg.

AD-8 blir vanligvis ikke brukt for å gi en endelig demensdiagnose, men verktøyet hjelper til å identifisere dem som trenger ytterligere vurdering.

Hva er hovedfunnene i denne oversikten?

Oversikten inkluderte data fra ni relevante studier, med i alt 4045 deltakere.

Sju av studiene brukte en score på to eller flere for å indikere demens. En score på to er den anbefalte cut-off-verdien for AD-8. Resultatene av disse studiene indikerer at, i teorien, hvis AD-8 skulle bli brukt for å diagnostisere demens i en gruppe på 1000 personer, og det er 280 (28 %) av disse som har demens, vil antakelig 517 ha en AD-8-score som indikerer at de har demens. Av disse vil 259 (50 %) ikke ha demens. Av de 483 som har en score som indikerer at de ikke har demens, vil 22 (5 %) likevel ha demens.

Det er mulig at AD-8 fungerer forskjellig i forskjellige situasjoner, for eksempel i sykehus eller hos fastlegen. I spesialisthelsetjenesten gir AD-8 flere falske positive resultater enn når det brukes på fastlegekontorer eller andre lokale kontorer.

Hvor pålitelige er resultatene av studiene i denne oversikten?

I de inkluderte studiene ble diagnosen demens satt ved å vurdere alle pasientene i en detaljert klinisk vurdering. I disse studiene var detaljert klinisk vurdering gullstandarden som AD-8 ble sammenliknet med. Dette er sannsynligvis en pålitelig metode for å vurdere om pasientene virkelig hadde demens.

Det er imidlertid noen problemer med hvordan studiene ble gjennomført. Dette kan ha resultert i at AD-8 ser mer presist ut enn det virkelig er. Tallene som er beskrevet, er et gjennomsnitt på tvers av alle studiene i oversikten. Siden estimatene fra enkeltstudier varierte, kan vi ikke være sikre på at AD-8 alltid vil gi disse resultatene.

Hvem gjelder resultatene av denne oversikten for?

Studiene som ble inkludert i denne oversikten, ble utført i Brasil, Kina, Japan, Singapore, Taiwan, Storbritannia og USA. Studiene inkluderte dem som kom til primær- og spesialisthelsetjenesten og eldre i lokalsamfunnene. Fem av studiene brukte den engelskspråklige utgaven av AD‐8. Prosentandelen av personer med en endelig demensdiagnose var mellom 12 % og 90 % (gjennomsnittlig 38 %).

Hva er implikasjonene av denne oversikten?

De inkluderte studiene i denne oversikten antyder at  AD‐8 kan identifisere voksne som kan ha demens, som ville ha nytte av en spesialistvurdering og diagnose.

Hvis AD‐8 hadde blitt brukt alene for å diagnostisere demens, ville sjansen for feildiagnose ha vært høy (50 %). Dette gjør AD‐8 uegnet som diagnostisk test siden det vil kunne skape angst og ubehag. Sjansen for å gå glipp av en eksisterende demens er mye lavere (5 %). Denne gruppen (falske negative) vil gå glipp av sjanser til å planlegge framtidig behandling. Disse funnene bør bli tatt med når man skal vurdere om man skal bruke AD‐8 til å teste for demens.

Hvor oppdatert er denne oversikten?

Forskerne søkte etter studier publisert inntil juni 2018.

Les mer: AD‐8 for detection of dementia across a variety of healthcare settings (Cochrane Library)

 

Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre deprimert kvinne
Bruk av tvang i helsehjelpen er et unntak fra hovedregelen om at pasienten skal samtykke til helsehjelp. Ill.foto: Colourbox.

Psykisk syke pasienter makter ikke alltid å ivareta sin somatiske helse. Når kan det være riktig å behandle somatisk sykdom under tvang?

Av Ingun Katharina Hoel Bjorå, Jacob Jorem, Marit Tveito

Vi drøfter aktuelt lovverk i lys av en kasuistikk. En kvinne i 80-årene med paranoid schizofreni og fastlåste vrangforestillinger ble henvist til en frivillig innleggelse på en alderspsykiatrisk avdeling. Kvinnen hadde bodd på en ordinær sykehjemsavdeling i mange år. Den siste tiden hadde hun hatt et stort funksjonsfall.

Kvinnen isolerte seg, utviste et minimum av personlig hygiene og spiste svært ensidig. I henvisningen ble det opplyst om at pasienten hadde dårlig syn grunnet katarakt, og at hun hadde takket nei til en kataraktoperasjon under opphold på en alderspsykiatrisk avdeling for flere år siden.

Les mer: Tvangsbehandling av somatisk sykdom ved psykisk lidelse (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Fra fantasier om bærekraft til bærekraftige fantasier (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Psykologi har blitt omtalt som klimavitenskapens «missing link» Ill.foto: Colourbox.

Klimaengasjement har en fundamental, affektiv side, og fantasier om bærekraft kan virke tiltrekkende. Med sin vektlegging av ubevisste fantasier kan psykoanalysen gi et verdifullt bidrag til forståelsen av grønn ideologi.

Av Eskil A. Wold Larsen Ole Jacob Madsen

Menneskeskapte klimaendringer truer klodens økosystemer og står i fare for å utløse en verdensomspennende humanitær katastrofe (IPCC, 2013; NASA, 2016). Bevisstheten om «den menneskelige faktoren» i dette trusselbildet har gjort klimaendringer til et sentralt område innenfor samfunnsvitenskapene de siste tiårene. Psykologifaget som den fremste ekspertisen på menneskelig atferd har sågar blitt omtalt som klimavitenskapens «missing link» (Schmuck & Vlek, 2003). Winter og Koger (2004) hevder i forlengelsen av dette at kompetitive spørsmål som «Hvilken psykologi er best egnet?» i tilnærming til klima er kontraproduktivt gitt den sammensatte naturen til problemet, og konkluderer med at alle områder av psykologien potensielt har noe egenartet å tilby. Deriblant sosialpsykologisk kunnskap om holdninger og atferd (Stern, Dietz & Guagnano, 1995) og studiet av kognitiv dissonans (Festinger, 1957), som kan hjelpe oss å forstå barrierer mot klimahandling (Stoknes, 2017).

Les mer: Fra fantasier om bærekraft til bærekraftige fantasier (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

eldre kvinne i sykehusseng
Eldre pasienter i ti norske akuttmottak ble undersøkt. Ill.foto: Colourbox.

Delirium er vanlig og underdiagnostisert blant pasienter på sykehus og er assosiert med komplikasjoner, økt dødelighet, demensutvikling og behov for sykehjemsplass. Kognitiv svikt av andre årsaker er også vanlig blant sykehusinnlagte eldre og er en viktig risikofaktor for delirium.

Av Sigurd Evensen, Ingvild Saltvedt, Anette Hylen Ranhoff, Marius Myrstad, Christian Myrstad, Marte Mellingsæter, Marte Sofie Wang-Hansen, Bjørn Erik Neerland

Da det ikke er gjort kartlegging av tilstandene i norske sykehus, undersøkte vi forekomsten av delirium og kognitiv svikt blant eldre pasienter i norske akuttmottak på World Delirium Awareness Day 14.3.2018.

Materiale og metode

Vi inkluderte pasienter ≥ 75 år som ankom ti norske akuttmottak mellom kl 8 og 22 denne dagen. Vi undersøkte delirium og kognitiv svikt ved hjelp av screeningverktøyet «4AT» og registrerte alder, kjønn, innleggelsessykehus og innleggelsesavdeling (indremedisin, kirurgi, ortopedi, «andre»).

Resultater

Av 118 inkluderte pasienter hadde 20 (17 %) tegn til delirium og 36 (30 %) tegn til annen kognitiv svikt. Alle sykehus og alle kategorier avdelinger mottok pasienter med slike tegn.

Fortolkning

Både delirium og andre former for kognitiv svikt er vanlig blant eldre pasienter i norske akuttmottak. Våre tall tyder på at alle sykehusavdelinger som behandler eldre pasienter regelmessig ser disse problemstillingene. Alle avdelinger bør derfor ha rutiner for å identifisere og håndtere pasienter med delirium og kognitiv svikt.

Les mer: Delirium og kognitiv svikt blant eldre i norske akuttmottak (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Bokanmeldelse: God bok om gruppeterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Grundig innføring i gruppeterapi.

Denne boken vil gi praktisk og klinisk hjelp til de som vil lære om gruppeterapi. Målgruppen er behandlere innen psykisk helsevern og rusbehandling.

Anmeldt av Steinar Lorentzen  

Forfatteren peker på kost–nytte-fordelen med gruppeterapi, og inkluderer med det også helsemyndigheter i målgruppen. Hun er siviløkonom med spesialitet organisasjon og ledelse, lege og spesialist i psykiatri.

Gruppeterapi består av 16 kapitler fordelt på fire deler med følgende overskrifter: Bakgrunn, Brukerperspektiv, Generell gruppeteori og gruppedynamikk og Hva gjør man? I et vedlegg presenteres en ordliste, forslag til videre lesning, til informasjonsskriv, terapikontrakt, evaluerings- og referatskjema.

Les mer: God bok om gruppeterapi (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Synnøve Ness Bjerke. Gruppeterapi Grunnleggende om hvorfor og hvordan. 300 s, tab, ill. Oslo: Gyldendal, 2018. Pris NOK 649 ISBN 978-82-05-50243-7

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: