Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

13. mai 2019

Egne ressurssider for deg som arbeider med ADHD

På Helsebiblioteket kan du finne det du trenger om ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på ADHD-sidene på Helsebiblioteket – her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter som har ADHD. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

ADHD finner du blant annet ADHD/Hyperkinetisk forstyrrelse – Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging

Under skåringsverktøy finner du blant annet:

Helsebiblioteket abonnerer på spesialtidsskrifter som:

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først.

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice har begge egne kapitler om ADHD. BMJ Best Practice har delt inn i ADHD hos barn og ADHD hos voksne.

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet. Hvert av disse underemnene gir deg tilgang til viktige faglige ressurser.

Relevante søkeord: ADHD, oppmerksomhetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 16.04.2018.

Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

ungt lesbisk par
Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. Ill.foto: Colurbox.

Ungdom som ikke definerer seg som heteroseksuelle kan være mer sårbare for symptomer på depresjon allerede fra 10-årsalderen, viser ny undersøkelse.

Av Anne Hafstad

Depressive symptomer er mer vanlig blant seksuell minoritets-ungdom enn heteroseksuell ungdom. Det gjelder så tidlig som ved 10-årsalder, og symptomene utvikles raskere gjennom ungdomsårene, og fortsetter i ung voksen alder. Ved 18-årsalder reduseres forskjellene mellom dem som definerer seg som seksuelle minoriteter og heterofil ungdom. Undersøkelsen, som er publisert i siste nummer av The Lancet Child & Adolescent Health Journal, er en observasjonsstudie som fulgte nesten 5000 ungdommer fra de var 10 år til de var 21 år. I undersøkelsen avdekkes det at 13 prosent av ungdommene identifiserer seg som seksuelle minoriteter. Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. 87 prosent rapporterer at de er heterofile.

Les mer: Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon (Dagens Medisin)

Psykoterapi for behandling av depresjon hos KOLS-pasienter (Cochrane Library)

Eldre par, hun med oksygenmaske.
Det er ganske vanlig at KOLS-pasienter er deprimerte. Ill.foto: Colourbox.

Kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) omfatter to tilstander: emfysem og kronisk bronkitt. Det har blitt anerkjent som et alvorlig helseproblem og er en av de fremste dødsårsakene i verden.

Verdens Helseorganisasjon  (WHO) forteller at KOLS fortsetter å vokse i omfang og at i  2030 vil KOLS være den tredje viktigste årsak til død. Mange mennesker med KOLS har også depresjon. Studier viser at opp til 80 % av pasientene med alvorlig KOLS kan ha symptomer på depresjon. Andre funn viser at pasienter med KOLS har fire ganger så høy risiko for å ha depresjon som personer uten KOLS.

Hvorfor er denne systematiske oversikten viktig?

Antallet person som lever med KOLS, øker. Depresjon i denne befolkningsgruppen blir ofte oversett, og pasienter får sjelden adekvat behandling. Ubehandlet depresjon øker faren for dødsfall, sykehusinnleggelse og kostnader for helsevesenet. Det er i dag ingen sterk dokumentasjon som viser at psykoterapi er mest effektivt for pasienter med KOLS og depresjon.

Hvem har interesse av denne oversikten?

Personer som har KOLS og depresjon, leger og sykepleiere som arbeider med luftveissykdommer, helsepersonell som arbeider med psykisk helse, samt policy makers.

Hvilke spørsmål prøver denne oversikten å besvare?

Which psychological therapy (if any) is effective in reducing symptoms of depression in patients with COPD?

Hvilke studier ble inkludert i denne oversikten?

Denne oversikten inkluderte randomiserte, kontrollerte studier (RCTer), med deltakere som hadde diagnosen KOLS.

Hva forteller dokumentasjonen fra oversikten oss?

Denne oversikten inkluderte 13  RCTer med 1500 deltakere. Hovedresultatet viser at kognitiv atferdsterapi (CBT) kan være effektivt i å redusere depresjonssymptomer hos pasienter med KOLS. Kvaliteten på denne dokumentasjonen er imidlertid svært lav på grunn av begrensninger i hvordan studiene ble gjennomført.

Hva bør gjøres videre?

Flere eksperimentelle studier med mange deltakere trengs for å  avgjøre om det er nytteefekt av CBT for pasienter KOLs-relatert depresjon. Framtidige studier må gi dokumentasjon av bedre kvalitet  og måle uheldige hendelser/bivirkninger og andre viktige utfall som livskvalitet og kostnadseffektivitet.

Les mer: Psychological therapies for the treatment of depression in chronic obstructive pulmonary disease (Cochrane Library)

Relevante søkeord: KOLS, depresjon, CBT, kognitiv atferdsterapi, psykoterapi

Nedtrapping av litium (Relis.no)

ung trist kvinne som tar tablett
Det foreligger likevel ingen etablerte eller velstuderte nedtrappingsregimer for litiumseponering. Ill.foto: Colourbox.

SPØRSMÅL: Lege i psykisk helsevern spør hvor raskt man kan trappe ned litium hos en pasient som har fått uholdbare bivirkninger av behandlingen. Det bemerkes at pasienten er under opptrapping med et annet stemningsstabiliserende medikament.

Svar:

Det er observert høyere insidens av tilbakefall hos pasienter med bipolar lidelse i tiden etter seponering av litium, og det synes å være noe dokumentasjon for at risikoen er større ved bråseponering sammenliknet med gradvis nedtrapping. Det foreligger likevel ingen etablerte eller velstuderte nedtrappingsregimer for litiumseponering. For å redusere risikoen for tilbakefall, anbefaler National Institute of Health and Care Excellence (NICE) i Storbritannia gradvis nedtrapping over minimum 4 uker, og ideelt sett over 3 måneder, i sine retningslinjer. Anbefalingen gjelder uavhengig av om pasienten har startet med et annet stemningsstabiliserende medikament. Hvordan en gradvis nedtrapping av litium eventuelt skal gjennomføres i praksis, kan være avhengig av hvilke styrker og legemiddelformuleringer som er tilgjengelig.

Konklusjon

Det foreligger ingen etablerte eller velstuderte nedtrappingsregimer for litiumseponering. I det aktuelle tilfellet kan bråseponering forsvares dersom alvorlighetsgraden på bivirkningene tilsier at dette er nødvendig. Eventuelt kan gradvis krysstitrering med et annet stemningsstabiliserende medikament forsøkes. Uavhengig av hvilken seponeringsstrategi man velger bør pasienten følges tett den første tiden etter dosereduksjon/seponering med tanke på utvikling av maniske og depressive symptomer.

Les mer: Nedtrapping av litium

Dato for henvendelse: 15.02.2019 RELIS database 2019; spm.nr. 13108, RELIS Vest

Hva er et godt akuttilbud for ruspasienter? (ROP.no)

Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
I storbyene er egne rusakutte tilbud i TSB vanlig, men utenfor storbyene er det annerledes. Ill.foto: Colourbox.

Siden 2007 har de regionale helseforetakene vært pålagt å sette av et nødvendig antall behandlingsplasser for pasienter med behov for akutt helsehjelp innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 

Av Frøy Lode Wiig

Foretakene kan selv avgjøre hvor mange behandlingsplasser det er snakk om og hvordan tilbudet organiseres. Konsekvensen er at ingen tilbud er like, viser en utgivelse fra det nasjonale prosjektet ‘Akutte tjenester i TSB’. Målsettingene for prosjektet var å kartlegge dagens tilbud, samt å diskutere og formulere suksesskriterier for hva som kjennetegner et godt tilbud. Rapporten slår fast at sørge for-ansvaret praktiseres ulikt, organiseringen av tilbudet er ulikt, forskjellige behandlingstilnærminger brukes og helsetilbudet nås av ulike målgrupper.  Storbyene følger retningslinjen Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidlerog vanedannende legemidler anbefaler at akutt helsehjelp der «rus er dominerende i sykdomsbildet», skal gis av TSB.

I storbyene er egne rusakutte tilbud i TSB vanlig. Her er det lagt opp til at rusakuttpasientene skal få lett tilgang til nødvendig rusfaglig kompetanse, muligheter for avrusning og abstinensbehandling samt enklere vei til videre behandling i TSB. På landsbasis er det imidlertid flere som får rusrelatert øyeblikkelig hjelp i psykisk eller somatisk helsevern enn i TSB.  Diskusjonsgrunnlag Heftet ‘Akutte tjenester for rusmiddelavhengige’ inngår i Nasjonal kompetansetjeneste TSBs skriftserie. I heftet formidles erfaringene fra ansatte, pasienter og samarbeidspartnere. Håpet er at heftet kan brukes til å diskutere hvordan behov rursmiddelavhengiges behov for øyeblikkelig hjelp kan møtes på best mulig måte.

Les mer: Hva er et godt akuttilbud for ruspasienter? (ROP.no)

Bokanmeldelse: Boken vi virkelig trenger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

bokforside
Boken beskriver hva som er virkningsfullt ved psykoterapi.

Jeg håper klinikere, forskere, ledere og ansatte ved utdanningsinstitusjonene vil lese denne boken. Men også politikere bør gjøre det.

Anmeldt av Katrine Heim Gjesvik  

«Den psykoterapeutiske holdning» er skrevet av Carsten René Jørgensen, gruppeanalytisk psykoterapeut og dansk professor i klinisk psykologi. I tillegg til en lang rekke vitenskapelige artikler og kapitler i lærebøker har han tidligere utgitt fem fagbøker. Den psykoterapeutiske holdning er en bok av sin tid, og treffer blink som et innlegg i (den evige?) debatten om hva som er virkningsfullt ved psykoterapi. Denne boken fremhever imidlertid nyanser og temaer som burde forene feltet. Ikke bare er den lærerik og viktig med tanke på psykoterapeuters kliniske praksis, den tar også opp kulturelle og ideologiske strømninger som påvirker dagens psykiske helsevern. Til sammen gjør dette boken uvurderlig.

Les mer: Boken vi virkelig trenger (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Carsten René Jørgensen. Den terapeutiske holdning, Hans Reitzels forlag, 2018. 488 sider

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: