Narkoman kvinne som varmer narkotika på toalett.
I storbyene er egne rusakutte tilbud i TSB vanlig, men utenfor storbyene er det annerledes. Ill.foto: Colourbox.

Siden 2007 har de regionale helseforetakene vært pålagt å sette av et nødvendig antall behandlingsplasser for pasienter med behov for akutt helsehjelp innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB). 

Av Frøy Lode Wiig

Foretakene kan selv avgjøre hvor mange behandlingsplasser det er snakk om og hvordan tilbudet organiseres. Konsekvensen er at ingen tilbud er like, viser en utgivelse fra det nasjonale prosjektet ‘Akutte tjenester i TSB’. Målsettingene for prosjektet var å kartlegge dagens tilbud, samt å diskutere og formulere suksesskriterier for hva som kjennetegner et godt tilbud. Rapporten slår fast at sørge for-ansvaret praktiseres ulikt, organiseringen av tilbudet er ulikt, forskjellige behandlingstilnærminger brukes og helsetilbudet nås av ulike målgrupper.  Storbyene følger retningslinjen Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidlerog vanedannende legemidler anbefaler at akutt helsehjelp der «rus er dominerende i sykdomsbildet», skal gis av TSB.

I storbyene er egne rusakutte tilbud i TSB vanlig. Her er det lagt opp til at rusakuttpasientene skal få lett tilgang til nødvendig rusfaglig kompetanse, muligheter for avrusning og abstinensbehandling samt enklere vei til videre behandling i TSB. På landsbasis er det imidlertid flere som får rusrelatert øyeblikkelig hjelp i psykisk eller somatisk helsevern enn i TSB.  Diskusjonsgrunnlag Heftet ‘Akutte tjenester for rusmiddelavhengige’ inngår i Nasjonal kompetansetjeneste TSBs skriftserie. I heftet formidles erfaringene fra ansatte, pasienter og samarbeidspartnere. Håpet er at heftet kan brukes til å diskutere hvordan behov rursmiddelavhengiges behov for øyeblikkelig hjelp kan møtes på best mulig måte.

Les mer: Hva er et godt akuttilbud for ruspasienter? (ROP.no)