heroinbruker liggende på gulvet
De fleste deltakerne hadde vært rusfrie i seks måneder. Ill.foto: Colourbox

Recovery handler like mye om å etablere en rusfri identitet i det vanlige livet som å slutte å ruse seg. Det tar tid, understreker norsk undersøkelse. Kan behandlingsapparatet bidra med støtte i denne overgangen? spør forfatterne.

Av Sissel Drag

Norske forskere har sett på tilfriskningsprosessen for mennesker med rusmiddelavhengighet i et sosiologisk perspektiv, der det relasjonelle aspektet ved recovery står sentralt.  Funnene deres er presentert i studien Into the unknown: Treatment as a social arena for drug users’ transition into a non-using life. Forfatterne ønsket å utforske brukernes subjektive erfaring med  involvering i behandlingsopplegget å forlate behandlingsinstitusjonen hverdagslivet i tidlig fase etter behandling

Dybdeintervjuer med rusavhengige

Datamaterialet er hentet fra dybdeintervjuer med 17 menn og kvinner som søkte hjelp for rusavhengighet. Deltakerne var alle over 18 år, hadde mange års aktiv rusavhengighet bak seg og kunne sies å være sosialt marginaliserte. Siden forskerne var interessert i brukernes erfaringer med recovery, var utvalget av deltakerne basert på at de var rusfri eller hadde redusert rusbruken betydelig. Med unntak av to personer, hadde alle deltakerne vært rusfri i seks måneder eller mer da intervjuene ble gjennomført. Alle var i behandling i en eller annen form, og åtte av deltakerne var også i AA eller NA.

Les mer: Inn i det ukjente: Et liv uten rus (ROP.no)