Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

3. juni 2019

BUP-håndboka – et beslutningsstøtteverktøy for valg av behandling

psykolog og pasient i samtale
BUP-håndboka skal medvirke til en brukersentrert helsetjeneste. Ill.foto: Colourbox.

BUP-Håndboka er et nytt, kunnskapsbasert beslutningsstøtteverktøy som skal hjelpe terapeuter til å velge riktig behandling. For hver enkelt behandling har en undersøkt effekt og kvaliteten av forskningen som er gjort for behandlingen.

Selv om håndboka er utviklet for fagfolk, er den også åpent tilgjengelig for offentligheten. Den  kan derfor være aktuell for brukere, foreldre, lærere og andre som ønsker større innsikt i kunnskapsgrunnlaget for de enkelte behandlingsformene. Håndboka skal støtte brukerens rett til informasjon og samvalg. Dette i tråd med prinsippene som ligger til grunn for en pasientsentrert helsetjeneste.

I BUP-håndboka kan du enkelt se forskningsgrunnlaget for å bruke en bestemt behandling for en psykisk lidelse. Du ser også hvor godt forskningsgrunnlaget for behandlingen er.

Les mer: BUP-håndboka

 

Er retningslinjene evidensbaserte? En systematisk oversikt om seponering av antidepressiver (Addictive Behaviors)

ung jente som tar piller
Folk som vil slutte med antidepressiver, får informasjon som har dårlig forskningsgrunnlag. Ill.foto: Colourbox.

En ekspertgruppe skrev i et brev til tidsskriftet BMJ i mai i år at de britiske retningslinjene for å slutte med antidepressiver må oppdateres for å være i tråd med tilgjengelig kunnskap. Oppfordringen bygget på en nylig publisert systematisk oversikt du kan lese her.

Ekspertgruppen var bekymret for at kunnskapsgrunnlaget var i strid med den offisiell holdningen hos britiske NICE (UK National Institute on Health and Clinical Excellence) om seponering av antidepressiva. Forskere advarte om at hvis leger fulgte anbefalingene ville mange pasienter få mistolket symptomer som skyldtes avvenningen som tilbakefall eller manglende respons på behandlingen.

Som et resultat kunne pasienter som forsøker å slutte med antidepressiver få medisinene utskrevet på nytt, eller begynne med andre antidepressiver.

De gjeldende retningslinjene for depresjon fra NICE sier at leger skal fortelle pasienter som slutter med eller reduserer antidepressivdosen at de kan få abstinens-symptomer, som vanligvis er milde og slutter av seg selv etter rundt en uke. Leger anbefales deretter å vurdere å gjeninnføre antidepressivet med den dosen som var effektiv, eller et annet antidepressivt middel med lengre halveringstid, hvis symptomene er alvorlige.

Denne anbefalingen har samtidig blitt utfordret av to forskere som fant at den kun var basert på to små oversiktsartikler.

Antidepressant withdrawal guidance must be updated to reflect evidence (BMJ)

A systematic review into the incidence, severity and duration of antidepressant withdrawal effects: Are guidelines evidence-based? (Addictive Behaviors, open access)

Helsebiblioteket gir nasjonal tilgang uten innlogging til BMJ for alle som har norsk IP-adresse.

Fengsel – en god arena for bedre helse hos rusavhengige? (ROP.no)

Et fengsel sett utenfra
Et fengselsopphold kan være bra for å holde seg borte fra rusmidler. Ill.foto: Colourbox.

En ny, norsk undersøkelse viser at innsatte med rusproblemer stumper røyken og begynner å trene mens de sitter i fengsel. Kan fengslene bidra til bedre helsevaner for denne gruppa? spør forskerne.

Av Sissel Johanne Drag

«Dersom fengslene ble brukt som en arena for å legge til rette for sunn atferd, kunne helsefordelene for rusmiddelavhengige innsatte være betydelige», skriver forskerne bak studien Inmates with Harmful Substance Use Increase Both Exercise and Nicotine Use Under Incarceration. Studien, som ble publisert i tidsskriftet International Journal of Environmental Research and Public Health i november i fjor, er en analyse av egenrapporter fra 1464 innsatte i norske fengsler om rusmiddelbruk, helse, trening og røykevaner før og under fengselsoppholdet.

Kartlegger innsatte

Studien er en analyse av egenrapporterte data hentet fra en større kohortstudie, «The Norwegian Offender Mental Health and Addiction Study (NorMA)». Prosjektet ledes av Anne Bukten og er finansiert av Helse Sør-Øst og Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF).   Denne studien hadde som målsetning å kartlegge rusmiddelbruk og helse blant innsatte i norske fengsler, samt å undersøke hvordan det gikk med innsatte etter løslatelse. Spørreskjemaundersøkelsen ble gjennomført i perioden 2013-2014.

Les mer: Fengsel – en god arena for bedre helse hos rusavhengige? (ROP.no)?

Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer (FHI)

to unge kvinner som drikker øl eller brus på stranden.
En ny studie gir kunnskap som kan være en lettelse for mødre som drakk alkohol uten å vite at de var gravide, og som nå har barn med emosjonelle problemer eller atferdsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Alkoholbruk tidlig i svangerskapet er trolig ikke årsak til emosjonelle problemer eller atferdsproblemer blant barn mellom 1,5 og 5 år. Det viser en studie fra Folkehelseinstituttet, basert på Den norske mor og barn-undersøkelsen (MoBa).

Flere tidligere studier har funnet en sammenheng mellom mors alkoholbruk de tre første månedene av svangerskapet og emosjonelle problemer eller atferdsproblemer hos barnet. Forskere har antatt at sammenhengen skyldtes mors alkoholbruk. I en ny studie, har forskere ved Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo studert sammenhengen mellom kvinners alkoholkonsum i løpet av første trimester av graviditet og emosjonelle og atferdsproblemer hos barna når de er 1,5, 3 og 5 år gamle. Funn fra den nye studien peker mot at det ikke er en årsakssammenheng mellom mors alkoholbruk i første trimester og barnas emosjonelle og atferdsproblemer.

– For mødre som opplever skyld når de tenker tilbake på at de drakk før de visste at de var gravide – og som nå har barn med emosjonelle eller atferdsproblemer – kan det være en hjelp å vite at det sannsynligvis ikke var alkoholbruken som er årsaken, sier Ingunn Olea Lund, forsker ved Folkehelseinstituttet. Lund mener dette er kunnskap som lege og helsepersonell kan formidle til mor. Samtidig understreker hun at funnene fra denne studien ikke betyr at det er trygt å drikke mens en er gravid. Forskning har vist at høyt alkoholkonsum i svangerskapet henger sammen med andre alvorlige utfall, slik som føtalt alkoholsyndrom.

Les mer: Alkoholbruk tidlig i svangerskap antagelig ikke årsaken til småbarns atferdsproblemer (FHI)

Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Helsedirektoratet)

heroinavhengig mann
Det er færre overdosedødsfall nå i kommuner der nesespray ble utdelt. Ill.foto: Colourbox.

Nalokson nesespray skal bli tilgjengelig i alle kommuner med sprøytebruk og det skal lages et eget pakkeforløp for oppfølging etter ikke-dødelige overdoser.

Det er noen av tiltakene i ny nasjonal overdosestrategi som skal forsterke innsatsen mot overdosedødsfall.

– Selv om det de to siste årene har vært en nedgang i antall overdosedødsfall, er det fortsatt behov for forsterket innsats. Hvert dødsfall er ett for mye, sier avdelingsdirektør Mette Garvoll i Helsedirektoratet.

Fra 2016 til 2017 gikk antall overdosedødsfall ned med 13 prosent. Nedgangen fant sted i kommuner der det er satt inn ekstra innsats med blant annet deltagelse i læringsnettverk og utdeling av nalokson nesespray, som er en motgift mot overdose. I resten av landet var det en svak økning i overdosedødsfall. Regjeringen har styrket Nalokson-prosjektet med fem millioner i 2019 for å sikre at flere kommuner tar nesesprayen i bruk. Det er en endring i hvilke stoffer folk dør av. I 2006 skyldtes nærmere halvparten av overdosedødsfallene i Norge heroin. Ti år senere, i 2016 skyldtes et flertall av overdosedødsfallene andre opioider, blant annet sterke smertestillende medisiner som oksykodon. Antall personer som fikk forskrevet oksykodon én gang økte fra 9000 i 2005 til 56 000 personer i 2017. Om overdosedødsfallene har en sammenheng med økt forskrivning eller om det kommer av endring i bruksmønstre og det illegale markedet vil være et av områdene Helsedirektoratet vil ha fokus på fremover.

Les mer: Forsterket innsats mot overdosedødsfall (Helsedirektoratet

Debatt: Benzodiazepiner i akuttpsykiatrisk behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

mann som holder en tablett mellom fingrene
Medikamentell tvangsbehandling skal kun gjennomføres når det sannsynligvis fører til bedring av sykdommen eller at pasienten unngår forverring. Ill.foto: Colourbox.

Helsedirektoratets vedtak om at benzodiazepiner ikke kan brukes i akuttpsykiatrisk behandling uten pasientens samtykke, fører til dårligere behandling for pasientene.

I et brev til fylkesmennene orienterer Helsedirektoratet om at vedtak etter psykisk helsevernloven § 4–4 ikke omfatter benzodiazepiner. For det første viser direktoratet til risiko for toleranse- og avhengighetsutvikling, for det andre at medikamentell tvangsbehandling kun kan igangsettes og gjennomføres når det med stor sannsynlighet kan føre til helbredelse, vesentlig bedring av sykdommen eller at pasienten unngår vesentlig forverring. Det kreves derfor mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt for positiv effekt på den alvorlige sinnslidelsen (psykosen). Helsedirektoratet har det syn at benzodiazepiner gjennomgående ikke oppfyller dette strenge kravet.

De skriver at benzodiazepiner ikke behandler psykosesymptomene direkte, men brukes mot symptomer som angst, uro, søvnvansker og agitasjon. Realiteten i en psykiatrisk hverdag er at mesteparten av pasientene legges inn med sammensatte psykiatriske tilstander. Pasientene er ofte preget av akutte livskriser komplisert av rusmiddelbruk, abstinens og polyfarmasi, og de har ofte flere psykiatriske og somatiske problemstillinger. Halvparten av pasientene som akuttinnlegges i psykiatriske avdelinger, er påvirket av flere rusmidler samtidig.

Les mer: Benzodiazepiner i akuttpsykiatrisk behandling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: