Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

september 2019

JAMA Psychiatry: Autismespektrumlidelser i høy grad arvelige

lite barn som leker med ryggen til
Mer enn to milloner barn ble fulgt fram til september 2016. Ill.foto: Colourbox.

En stor undersøkelse gjort i fem land slår fast at så mye som 80 prosent av tilfellene av autismespektrum-lidelser skyldes arv. Lite tyder på at mødrenes atferd eller å ha blitt utsatt for ytre faktorer spiller en stor rolle.

Studien ble utført på alle barn født i Danmark, Sverige, Finland, Israel og Australia i årene 1998-2011. Det var i alt mer enn to millioner barn, og 22 156 av disse fikk en autismespektrum-diagnose. Barna ble fulgt fram til september 2016.

Den aktuelle kohort-studien evaluerte genetiske og ikke-genetiske faktorers betydning for utviklingen av  autismespekterlidelser. Forskerne undersøkte arvelighet, påvirkning fra moren, samt miljøpåvirkning, både miljøpåvirkning som var delt og som ikke var delt med familiemedlemmer. Påvirkning fra moren var slike ting som svangerskapskomplikasjoner, mors sykdom, medisinering og eksponering for giftige stoffer.

Les mer:  Association of Genetic and Environmental Factors With Autism in a 5-Country Cohort (JAMA Psychiatry)

PsykNytts søsterblogg Mental Elf har omtalt studien her: What causes Autistic Spectrum Disorder?

Alle i Norge har fri tilgang uten innlogging til JAMA Psychiatry, da Helsebiblioteket har kjøpt det fri.

Relevante søkeord: autisme, autismespektrumlidelser, arvelighet

Du har fri tilgang til de fleste av BMJs mange kvalitetstidsskrifter

Kvinne som leser på lesebrett.
Helsebibliotekets tidsskrifter kan du lese både hjemme og på jobben. Ill.foto: Colourbox

Mange forbinder BMJ med British Medical Journal og oppslagsverket BMJ Best Practice. Men BMJ har også en serie kvalitetstidsskrifter, som du kan lese på Helsebiblioteket.

BMJ publiserer en rekke andre tidsskrifter enn British Medical Journal, og Helsebiblioteket abonnerer på mange av disse. Du kan lese dem uten innlogging og passord. Du finner tidsskriftene på http://journals.bmj.com/content/journals . Flere av tidsskriftene er open access-tidsskrifter, det vil si at de er åpne for alle.

Innenfor psykisk helse vil du blant annet finne:

Innenfor rus og avhengighet vil du blant annet finne:

BMJ utgir BMJ Open, et generelt medisinsk tidsskrift som er fritt tilgjengelig for hele verden (open access). BMJ Open publiserer mange psykiatri-artikler.

I alt publiserer BMJ over 60 kvalitetstidsskrifter. De dekker mange fagområder, fra nyfødtmedisin til revmatisme og nevrologi. Blant BMJ-tidsskriftene som du kan lese uten passord, finner du de kjente Evidence Based-tidsskriftene:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 11.12.2017.

Relevante søkeord: tidsskrifter, Helsebiblioteket, BMJ, psykiatri, psykologi, psykisk helse

Nytt spørreskjema for diagnostikk av PTSD (ROP)

utfylling av skjema
ITQ bygger på prinsippene i diagnosesystemet ICD-11. Ill.foto: Colourbox.

Spørreskjemaet ITQ er kortfattet, med enkelt språk og fokuserer på kjernesymptomene ved posttraumatisk stresslidelse (PTSD). Skjema er gratis tilgjengelig på nett.

Av Tore Willy Lie

International Trauma Questionnaire (ITQ) bygger på prinsippene i diagnosesystemet ICD-11. Spørreskjemaet fokuserer på kjernesymptomene ved PTSD og kompleks PTSD.

ITQ fins på norsk, er gratis og åpent tilgjengelig på nett. International Trauma Questionnaire (norsk versjon).

Les mer Nytt spørreskjema for diagnostikk av PTSD (ROP)

Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

tenåringer som tar selfie
Det er liten samanheng mellom bruk av sosiale media og psykiske problem. Ill.foto: Colourbox.

Dersom vanleg norsk ungdom aukar bruken av sosiale medium med tre timar per dag, vil det berre føre til ein liten auke i depresjon, åtferdsproblem og alkoholbruk. Det viser ein studie frå Folkehelseinstituttet.  

– Funna våre tilseier at foreldre i liten grad treng å bekymre seg for at ungdommane deira vil bli deprimerte av å bruke sosiale medium, seier Geir Scott Brunborg, forskar ved Folkehelseinstituttet.

– Ein kunne tenke seg at ungdom vart deprimerte av å samanlikne seg med andre på sosiale medium. Eller vart deprimerte av for lite kontakt med venner ansikt-til-ansikt. Men studien vår fann at samanhengen var svak, seier Brunborg.

Les meir: Meir tid på sosiale medium gav litt meir depresjon, åtferdsproblem og drikking (FHI)

Selvmord: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog og pasient i samtale
Både pasientenes og terapeutenes erfaringer ble utforsket i denne studien. Ill.foto: Colourbox.

Når terapeuter blir redde for selvmord og for ikke å gjøre korrekte selvmordsrisikovurderinger, kan de miste evnen til å lytte til pasientens særegne fortelling.

Av Kristin Østlie

Hvordan påvirker pasientenes tanker om selvmord, og faren for selvmord, terapiprosesser? Og hva er det som gjør at det i noen terapier kommer endringsprosesser i gang selv om pasienten i utgangspunktet kjenner at livet er håpløst, mens andre terapier stagnerer? Som rådgiver i selvmordsforebyggende fant jeg ikke disse grunnleggende spørsmålene tematisert i forskningslitteraturen på suicidologi og psykoterapi – dermed ble en studie etablert (Østlie, 2018). Jeg rekrutterte pasienter til studien mens de var innlagt ved en psykiatrisk avdeling, og fulgte dem i ett år etter utskriving. Både pasientens og deres terapeuters erfaringer ble utforsket gjennom kvalitative intervjuer, som ga tilgang på det «personlige bakrommet» til terapien, både pasientens og terapeutens.

Les mer: Terapiens bakrom (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Essay: Originalitetsprinsippet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung jente som viser fram forskjellige bilder av seg selv.
Å få det bedre handler om å bli bedre kjent med seg selv.  Ill.foto: Colourbox.

Psykoanalysen kan gi ungdommer det nødvendige rommet til å utforske egne genuine livshistorier. Terapiformen blir da et korrektiv til samtidens sykdomsspråk.

Av Per Are Løkke

I ungdomstiden dukker det eksistensielle spørsmålet «hvem er jeg?» opp. Spørsmålets åpenhet påkaller et mentalt rom der den enkelte ungdom inviteres til å lete etter seg selv. Kanskje slik forfatteren Kirsten Thorup i romanen Erindring om kærligheden (2016) beskriver en ung jentes urovekkende møte med noe ukjent i seg selv: «Jeg fikk en svimlende fornemmelse af, at jeg ikke var den jeg troede jeg var» (s. 29). Individualitet er det moderne menneskets totemmerke. Idealet om å finne seg selv springer ut fra romantikkens idé om jegets motsetningsfylte vesen, og det den engelske filosofen Charles Taylor kaller «The Age of Authenticity» (Hagerup, 2015; Taylor, 1989). Psykoanalytikeren Wilfred Bion påpekte at romantikkens kunstnere var de første psykoanalytikere (Williams, 2018).

Den psykoanalytiske behandlingsmetoden tar utgangspunkt i dette idealet nettopp ved å vise «at å få det bedre» handler om å bli bedre kjent med seg selv. Det er viktigere å hjelpe ungdommen til å finne seg selv enn å administrere effektiv symptombehandling. Å finne seg selv betyr her å stå opp for et originalitetsprinsipp: Hver og en av oss har en særegen personlighet og erfaringsverden. Forutsetningen for å forstå og hjelpe andre må ta sitt utgangspunkt i dette prinsippet.

Les mer: Originalitetsprinsippet (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hold deg oppdatert med Helsebibliotekets tidsskrifter om selvmord og selvmordsforebygging

Ung mann med selvmordstanker
Helsebiblioteket har oversikt over tidsskrifter om selvmordsforebygging. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket gir tilgang til tre tidsskrifter om selvmord og forebygging. 

Innen fagområdet selvmord og selvmordsforebygging finner du et par sentrale engelskspråklige, samt et viktig norsk tidsskrift. For eksempel:

Du finner disse tidsskriftene ved at du går inn på Helsebibliotekets psykisk helse-sider, og deretter velger Selvmord og selvskade, og til slutt Tidsskrifter. Du må logge inn på Helsebiblioteket først for å lese disse tidsskriftene (unntatt Suicidologi som er åpent for alle).

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om selvmord og selvskading

 

Her finner du riktig blankett for henvisninger, bekymringsmelding og refusjon

Hold orden på pulten med Helsebibliotekets "virtuelle kontor". Foto: SilviaJansen, iStockphoto
Hold orden på pulten med Helsebibliotekets «virtuelle kontor». Ill.foto: SilviaJansen, iStockphoto

Leter du ofte etter riktig skjema? Her er en oversikt som kan spare tid.

Helsebiblioteket har samlet skjemaer som leger og andre helsearbeidere tradisjonelt har hatt i nærheten av skrivebordet sitt. Et slikt “virtuelt kontor” finnes på Emnebibliotek psykisk helse. Der finner du, på én arbeidsflate, både skåringsverktøy, skjemaer, regelverk og retningslinjer.

Trenger du å skrive ut en legeerklæring om tvungent psykisk helsevern, finner du det her. Ønsker du å henvise en pasient til BUP, er dette skjemaet lett tilgjengelig.

Ønsker du å sende en bekymringsmelding for et barn finner du lenke til det hos Helsebiblioteket.

Tanken bak samlingen er rett og slett å gjøre det daglige arbeidet litt enklere og skrivebordet litt ryddigere. Samlingen inneholder alt fra skjema for oppfølging av antipsykotika til Krav om grunnstønad.

Med Helsebibliotekets samling av blanketter og skjemaer er skjemaene aldri mer enn noen museklikk unna. Oppdager du lenker som ikke virker,  skjemaer som er vanskelige å forstå, eller vet du om skjemaer på nett vi burde lenke til, så ta gjerne kontakt med nettredaktøren. Er det skåringsverktøy du er ute etter, har Helsebiblioteket en stor samling.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som ble publisert i PsykNytt 14.11.2017.

Relevante søkeord: skjemaer, blanketter, skjema, Helsebiblioteket

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: