Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

2. september 2019

Les gratis: Helsebibliotekets tidsskrifter om ADHD

breakdansende ung gutt
Fysisk aktivitet blir diskutert som en mulig hjelp for folk med ADHD. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har en rekke tidsskrifter som kan være aktuelle for deg som arbeider med ADHD hos barn og voksne. Flere av dem er blant de internasjonalt mest anerkjente publikasjonene.

Hos den amerikanske psykologforeningen APA abonnerer vi på:

Fra andre leverandører har vi:

Du må være logget inn på Helsebiblioteket for å lese disse tidsskriftene. Er du på jobben, blir du sannsynligvis gjenkjent på IP-adresse og slipper å logge inn.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets tidsskrifter om psykisk helse

Relevante søkeord: Helsebiblioteket, ADHD, tidsskrifter

 

Mange små skritt gjorde Norge nesten røykfritt

sigarettrøyking
Kampen mot røyking er ikke over. Ill.foto: Colourbox.

Mens amerikanerne hadde sin månelanding og Woodstock-festival, skjedde det noe stort på folkehelsefronten her hjemme: Regjeringen leverte et forslag til Stortinget om verdens første handlingsplan mot røyking.

Forslaget kan man lese i Stortingsmelding 62 for 1968/1969.  Det politiske arbeidet mot røyking fyller altså 50 år i år.

Kampen mot røyking ble hard og vanskelig. Det var mange sterke meninger, og det tok mange år før Røykeloven (Tobakkskadeloven) kom. Selv helsedirektøren (Torbjørn Mork) var i mot innføringen av Røykeloven. Da Tove Strand Gerhardsen ble sosialminister i 1986 og begynte å arbeide mot røyking, møtte hun latterliggjøring og sterk motstand fra andre politikere. Motstanden var der også da den nye Røykeloven om røykfrie serveringssteder kom. Helseminister Dagfinn Høybråten, som drev gjennom loven i 2004, ble utsatt for drapstrusler og måtte settes under politibeskyttelse.

Arbeidet med å få folk til å slutte å røyke ble derfor gjennomført gradvis.

  • I 1975 kom reklameforbudet for tobakk
  • I 1988 ble røyking forbudt på transportmidler
  • I 1993 ble en tredel av restaurantbord og hotellrom røykfrie
  • I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk økt fra 16 til 18 år, og det ble forbudt å røyke inne på skoler
  • I 2004 kom forbud mot røyking på serveringssteder
  • I 2010 måtte tobakksvarene skjules i butikkene
  • I 2011 fikk tobakkspakkene bildeadvarsler
  • I 2014 ble det røykeforbud på og ved skoler og barnehager
  • I 2017 kom standard utforming av tobakkspakker

Retten til å unngå passiv røyking var et av de viktigste argumentene for å innføre tiltakene. Beskyttelse av barn og ungdom var et annet viktig argument, ved siden av de opplagte helsefordelene for røykerne ved å slutte.

Tiltakene var mange små steg mot et røykfritt samfunn, men i motsetning til astronauten Neil Armstrong er vi ikke helt ved målet ennå. Riktignok har antallet daglige røykere gått kraftig ned de siste 40 årene: Andelen dagligrøykende menn har gått ned fra over 50 prosent til omtrent ti prosent. Men andelen festrøykere har ikke forandret seg vesentlig: Andelen kvinner og menn som røyker av og til, ser ut til å holde seg rundt ti prosent.

NRK har laget en spennende og lærerik podcast om Røykeloven og kampen mot røyking. Den illustrerer tydelig hvor sterk motstanden var mot restriksjoner på folks røyking.

Les om Tobakksskadeloven (Røykeloven) på Wikipedia

Hør NRKs podcast om Røykeloven

Statistikk: Utbredelse av røyking i Norge (FHI)

Aktuelle søkeord: røyking, røykeslutt, røykeloven, tobakk, tobakkskadeloven

Denne saken bygger blant annet på kronikken «En røykfri månelanding» av Preben Aavitsland i Fædrelandsvennen. 

Sosiale relasjoner viktig for recovery (ROP)

To søstre, bestemor og småbarn på benk i parken
Sosiale nettverk og søsken er viktige for bedring. Ill.foto: Colourbox.

Man bør tenke nytt for å involvere brukerens sosiale nettverk i behandling og recovery, anbefaler NKROP forsker Henning Pettersen på bakgrunn av ny studie.

Av Frøy Lode Wiig

I 2015 ble NKROP forsker Henning Pettersen tildelt et treårig postdok-stipend for å undersøke langvarig recovery hos personer med ruslidelser. Siden den gang har han intervjuet 18 brukere som var til behandling for ruslidelser i Hedmark og Oppland på slutten av 90- og begynnelsen av 2000-tallet. Alle prosjektdeltakerne har vært rusfrie i fem år eller mer.

Målet var å finne ut hva personen selv mente var viktig for at han eller hun klarte å kutte ut rusen og holde seg rusfri over tid.

Relasjoners rolle

Artikkelen How Social Relationships Influence Substance Use Disorder Recovery: A Collaborative Narrative Study ble publisert i tidsskriftet Substance Abuse: Research and Treatment i mars 2019. Dette er en kvalitativ studie hvor Pettersen og forskerkollegaer har undersøkt hvilken rolle sosiale relasjoner kan ha for å oppnå og fortsette recovery etter mange års skadelig rusmiddelbruk. Studien viser at sosiale relasjoner er viktig både for å starte arbeidet for å bli rusfri og for å opprettholde rusfrihet. Intervjudeltakerne fremhevet særlig å bli sett av likemenn eller å ha en omsorgsfull relasjon med en behandler eller søsken som viktig for deres recovery.

Personlig relasjon

På bakgrunn av funnene anbefaler Pettersen og hans medforfattere at man i større grad involverer brukeres sosiale nettverk i behandling og recovery. Siden en omsorgsfull relasjon med behandler kan være svært viktig for recovery, bør også behandlere være bevisst på å møte brukere på et personlig plan, uten at det går på bekostning av profesjonaliteten, skriver Petttersen.

Les mer: Sosiale relasjoner viktig for recovery (ROP)

Essay: Tid er humanisme (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykolog og pasient i samtale
Forfatteren spør: Går det virkelig an på en meningsfull måte å bestemme på forhånd hvor lang tid en behandling skal ta? Ill.foto: Colourbox.

Hvis vi prøver å ta for mye kontroll over tiden, angriper vi selve terapiens vesen.

Av Torbjørn Liaaen

Det finnes en stor og likevel helt offentlig hemmelighet. Alle mennesker har del i den, alle vet om den, men de færreste skjenker den noen gang en tanke. Folk flest tar den for gitt og synes ikke det er noe spesielt å undre seg over. Denne hemmeligheten er tiden. Det finnes kalendere og klokker til å måle den, men det hjelper ikke stort, for alle vet at en enkelt time kan virke som en evighet, mens den andre ganger kan være over før en får sukk for seg. Det kommer helt an på hva en opplever i løpet av den timen. For tid er liv. Og livet bor i hjertet. (Michael Ende, Momo – eller kampen om tiden (1986, s. 53))

Vi som vokste opp på 70- og 80-tallet, hadde ikke J.K. Rowlings bøker om Harry Potter, vi hadde Michael Endes Den uendelige historien og Momo – eller kampen om tiden. Dette var eventyrlige fortellinger med en ettertenksom og tydelig samfunnskritisk tone – i overkant pedagogisk, vil kanskje noen hevde. Når jeg leser Momo igjen i voksen alder, er det slående hvordan historien om den lille jenta i herrefrakk, som bor i et forlatt amfiteater i utkanten av Roma, fremdeles er aktuell – blant annet innenfor feltet psykisk helse.

Momo har en spesiell evne, hun kan kunsten å lytte. Folk i nærheten kommer til henne med sine livsvansker, men hun gir verken råd eller formaninger, hun lytter. Etter hvert dukker umerkelig de grå herrer fra Tidssparekassen opp, de som stjeler tid fra menneskene gjennom å få dem til å være effektive og spare tid. Den ulykksalige Herr Fusi ender med å dumpe kjæresten, selge undulaten og plassere moren på pleiehjem for å stramme inn på unyttig tidsbruk. Momo blir raskt de grå herrenes fiende, fordi hennes lyttevirksomhet er en trussel mot deres storstilte tidstyveri, som gjør at menneskene ikke lenger holder ut stillheten og slutter å drømme. De grå herrer tar opp kampen med Momo ved å gå etter vennene hennes, Beppo Gatefeier og Gigi Fremmedfører, og sørge for at de blir så opptatte og suksessrike at de ikke lenger har tid til å komme til henne; de angriper altså relasjonene hennes, slik at hun til slutt blir uutholdelig ensom. Etter hvert tar historien en mer fantastisk retning, og i møtet med en skilpadde ved navn Kassiopeia ledes Momo, via Aldrismuget og Ingenstedshuset, til han som styrer tiden, Mester Hora. Slik begynner kampen om å overvinne de grå herrer og deres livstappende prosjekt.

Les mer: Tid er humanisme (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Praktisk psykiatri (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Brukermedvirkning og Samhandlingsreformen har fått stor plass.

Praktisk psykiatri kom for første gang ut i 2012 og var ifølge redaktørene Aarre og Dahl beregnet på medisinstudenter, ferdige leger og studenter i helse- og sosialfag.

Anmeldt av Jan Ivar Røssberg

I denne reviderte utgaven er fokuset i større grad blitt rettet mot studenter i helse- og sosialfag. Denne utgaven, lik den forrige, ønsker å ta hensyn til endringene som har skjedd i psykiatrien de siste årene, spesielt med tanke på økt brukermedvirkning, samhandlingsreformen og at primærhelsetjenesten har fått en mer fremtredende rolle i behandlingen av psykiske lidelser.

Trond F. Aarre, Alv A. Dahl, red. Praktisk psykiatri 2 utg. 645 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2018 Pris NOK 799 ISBN 978-82-450-2657-3

Les mer: Ustabilt om psykiske lidelser (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Kronikk: Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

krasjet bil
De fleste selvmord og selvmordsforsøk skjer utenfor helsevesenet. Ill.foto: Colourbox

Selvmordsraten har ikke gått ned i Norge på 20 år til tross for flere handlingsplaner, økt kompetanse og bedre behandling. De fleste selvmord skjer blant mennesker som ikke er i psykiatrisk behandling, og samfunnsmessige forhold er en hovedårsak til at raten ikke blir lavere.

Av Øivind Ekeberg og Erlend Hem

Da Norge fikk et nasjonalt program for å forebygge selvmord i 1993, var vi det andre landet i verden etter Finland. To år etter kom den første handlingsplanen mot selvmord. I 2008 kom retningslinjer for å forebygge selvmord i psykisk helsevern, og i 2014 den hittil siste handlingsplan mot selvmord og selvskading. Nylig vedtok Stortinget å utarbeide en ny handlingsplan. Trass i disse tiltakene har selvmordsraten stort sett vært uendret i Norge fra 1995 til 2015. I samme periode har det vært en betydelig nedgang i Danmark, mens utviklingen i Norge og Sverige har vært ganske lik. Vi har altså i 20 år hatt målrettede programmer for å redusere selvmordsratene – tilsynelatende til liten nytte.

Les mer: Hvorfor går ikke selvmordsraten ned i Norge? (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: