Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

9. september 2019

Røyking, overvekt og opplevd diskriminering: ny rapport fra FHI om innvandreres levekår og helse

Innvandrermann som røyker
Andelen menn som røyker er høy blant innvandrere med lite sosialt nettverk. Ill.foto: Colourbox.

Innvandrere i Norge er en sammensatt gruppe, både med hensyn til hvilke land de kommer fra og hvilke sosiale grupper de tilhører.

Folkehelseinstituttet har nettopp utgitt en rapport om levekår og helse blant innvandrerne i Norge. Vest-europeiske land var ikke representert i utvalget, men Polen, Kosovo og Bosnia-Hercegovina var med. I tillegg er innvandrere fra Tyrkia, Irak, Iran, Pakistan, Afghanistan, Vietnam, Sri-Lanka, Eritrea og Somalia med.

Rapporten bygger på selvrapportering. Siden gruppen er så sammensatt, er deres selvrapporterte helseproblemer svært forskjellige, men enkelte funn går det an å trekke ut:

  • Innvandrermenn røyker mer enn den øvrige befolkningen. Få innvandrerkvinner røyker.
  • Overvekt forekommer betydelig oftere blant innvandrerkvinner enn blant kvinner generelt og blant innvandrermenn.
  • Diabetes type 2 er vanligere blant innvandrerkvinner fra Sør-Asia enn blant kvinner generelt og blant innvandrermenn.
  • Innvandrere som kom til Norge da de var 19 år eller yngre, likner mer på den øvrige befolkningen.
  • Røyking er vanligere blant dem med lite sosialt nettverk, mens drikking av alkohol er vanligere blant dem med større sosialt nettverk.
  • Det er en sammenheng mellom opplevd diskriminering og psykiske helseplager, men rapporten gir ikke grunnlag for å si noe om årsakssammenheng. Psykiske helseplager er ikke det samme som psykiatriske diagnoser.
  • Det er en sammenheng mellom dårlige norskkunnskaper, psykiske helseplager og opplevd diskriminering, men rapporten gir ikke grunnlag for å si noe om årsakssammenheng.

Les mer: Helse blant innvandrere i Norge. Levekårsundersøkelse blant innvandrere 2016

 

Hold deg orientert med Helsebibliotekets tidsskrifter om rus og avhengighet

Unge mennesker som drikker øl sammen
Forbundet med hygge, men alkohol er også et av våre største helseproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket abonnerer på et stort antall engelskspråklige tidsskrifter om rus og avhengighet. I tillegg lenker til Helsebiblioteket til fritt tilgjengelige tidsskrifter på skandinaviske språk.

Abonnementstidsskriftene er tilgjengelige gjennom pakker, og for å lese disse må du være logget på Helsebiblioteket, enten som personlig bruker eller ved å bruke en pc på arbeidsplassen. De fleste helseinstitusjoners IP-adresse blir gjenkjent av Helsebiblioteket og dets leverandører.

Generelle tidsskrifter om avhengighet:

Tidsskrifter om alkohol og narkotika:

Tidsskrifter om tobakk:

Du finner alle tidsskriftene om rus og avhengighet på Helsebibliotekets sider for rus og avhengighet.

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Dette er en oppdatert versjon av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 10.2.2014.

Hyppig bruk av sosiale medier påvirker unge jenters psykiske helse (Dagens Medisin)

Jente som sjekker mobiltelefonen på senga.
Hyppig bruk av sosiale medier gir økt eksponering for netthets, mindre søvn og mindre fysisk aktivitet. Ill.foto: Colourbox.

Jenter som er ofte på sosiale medier har mer psykiske plager enn jenter som ikke er så ofte på nett. Årsakene er primært nettmobbing, mindre søvn og mindre fysisk aktivitet. Det viser en ny undersøkelse.

Av Anne Hafstad

I den nye undersøkelsen, som er publisert i The Lancet Child &Adolescent Health, har forskerne fulgt mer enn 10 000 britiske ungdommer i alderen 13-16 år over tre år. Konklusjonen fra forskerne bak studien, som er den første i sitt slag, er at det er en årsakssammenheng mellom hyppig bruk av sosiale medier og psykisk helse blant unge jenter. Hyppig bruk av sosiale medier gir økt eksponering for netthets og fører også til mindre søvn og mindre fysisk aktivitet.Tidligere forskning har vist at god og tilstrekkelig søvn, samt fysisk aktivitet forebygger psykiske plager. Blant guttene finner ikke forskeren den samme sammenhengen.

Les mer: Hyppig bruk av sosiale medier påvirker unge jenters psykiske helse  (Dagens Medisin)

Psykodynamisk terapi med barn og ungdom i dag (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

sint jente i tiårsalderen
«Nora» låste seg i konflikter. Ill.foto: Colourbox.

Psykodynamisk behandling virker for barn og unge. Terapiformen kan anbefales ved komplekse tilstander der annen behandling er prøvd uten ønsket resultat.

Av Fredrik Cappelen, Anders Flækøy Landmark, Line Indrevoll Stänicke og Helene Amundsen Nissen-Lie 

Nora var 9 år da hun ble henvist til en poliklinikk for barn og unges psykiske helse (BUP). Hun havnet ofte på kant med andre, både elever og lærere, og kunne låse seg i konflikter, bli kverulerende, sint og noen ganger true andre barn. I henvisningen var det stilt spørsmål om hun strevde med atferdsvansker, eller om hun kunne ha ADHD.

Ved BUP gjennomførte man en utredning med gjennomgang av diagnostisk intervju med foreldre, anamneseopptak, screening for ADHD, legeundersøkelse og observasjon på skolen. Foreldrene hadde lenge hatt en vanskelig periode med flere påkjenninger – far hadde mistet moren sin etter lengre tid med pleie og sykdom. Mor hadde mistet jobben to år tidligere på grunn av nedbemanning, og hun hadde søkt mange jobber uten å få tilbud – noe som hadde gjort henne nedfor, sliten og motløs med tanke på å komme tilbake til arbeidslivet.

Foreldrene beskrev at vanskene med Nora hadde kommet de siste tre årene, før det hadde Nora vært mye stille og «enkel å ha med å gjøre». Etter utredningen kom behandler frem til at hun tilfredsstilte kriteriene for opposisjonell atferdsforstyrrelse (ODD), som del av mer generelle vansker med å regulere følelser i samspill med andre. Det ble ikke funnet grunnlag for ADHD.

Årsakene til problemene syntes å være komplekse og kontekstuelle. Det ble først forsøkt atferdsendrende intervensjoner med vekt på foreldreveiledning, men Nora ble ikke bedre. Det ble derfor besluttet å gi Nora og familien et tilbud med psykodynamisk orientert terapi som innebar foreldresamtaler og terapi med Nora på lekerom (barneterapi) i tillegg til et systemarbeid med skolen.

Les mer: Psykodynamisk terapi med barn og ungdom i dag (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Essay: Skam (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

mann som skammer seg
Å bli sett av en behandler kan erfares som å blottlegge seg for latterliggjøring. Ill.foto: Colourbox.

Bak en vellykket fasade kan det gjemme seg selvkritikk og en følelse av å være fullstendig verdiløs.

Av Anders Landmark

I en psykoanalytisk behandling prøver man som behandler å legge til rette for at pasienten fritt skal kunne uttrykke egne følelser og tanker, samt en oppfordring om å være så åpen som mulig (Gullestad & Killingmo, 2013; Landmark & Stänicke, 2016). Vi inviterer altså personen til å åpne seg opp overfor en annen, eksponere seg og bli sett. Mange opplever det å bli sett som godt. I klinikken ser vi samtidig at mange pasienter opplever det ubehagelig og blir svært usikre når oppmerksomheten rettes mot dem selv.

Det å eksponere seg og se på seg selv, og det å bli sett av behandler, erfares av mange som det samme som å blottlegge det verdiløse og latterlige i seg selv. Dette er pasienter som ofte har vansker med å ta imot hjelp, som unnviker og trekker seg tilbake. Behandler kan overfor den unnvikende pasienten oppleve at pasienten ikke klarer å nyttiggjøre seg terapi. Behandlingsprosessen kan bli fastlåst og stoppe opp.

Les mer: Skam (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Skiftarbeid og søvn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
En ny bok passer for også for skiftarbeidere innen helsetjenesten.

Bjørn Bjorvatn er en erfaren forfatter som i denne boken skriver direkte til skiftarbeidere som har problemer med søvn.

Anmeldt av Harald Hrubos-Strøm

Den konverserende formen er et litterært grep som bidrar til å gjøre boken til et godt verktøy for nettopp skiftarbeidere uten medisinskfaglig bakgrunn og som har problemer med søvnen. Dette betyr selvsagt ikke at boken ikke har interesse for andre, som for eksempel sykepleiere, ledere i helsevesenet og leger som behandler skiftarbeidere.

Bjørn Bjorvatn. Skiftarbeid og søvn: Slik mestrer du nattarbeid og uregelmessig arbeidstid. 174 s, tab, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2019. Pris NOK 329 ISBN 978-82-450-2523-1

Les mer: Lettlest og grundig om søvn (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: