Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

oktober 2019

Cochranes kliniske svar – oppsummert forskning gjort anvendelig

to studenter på gressplen
Clinical Answers gir forståelige svar på vanskelige spørsmål. Ill.foto: Colourbox.

Cochrane Library har en tjeneste som heter Clinical Answers, der kliniske spørsmål blir forsøkt besvart ved hjelp av oppsummert forskning.

Spørsmål som blir besvart, er for eksempel:

Svarene er skrevet i enkelt språk, så de er greie å forstå også uten mye kunnskap om statistikk og forskningsmetode. Svarene er basert på systematiske oversikter fra anerkjente Cochrane Collaboration, men er kortere og mer oppsummert enn i selve oversiktene.

Svarene er skrevet slik at de skal kunne brukes til å ta beslutninger i praktisk arbeid med pasienter. Hvert Cochrane Clinical Answer inneholder et klinisk spørsmål, et kort svar og en mulighet for å fordype seg i forskningsresultatene.

Cochrane Library er den viktigste databasen for oppsummert forskning innen medisin og helsefag. Du har gratis tilgang til Cochrane Library gjennom Helsebiblioteket, som har frikjøpt databasen for alle i Norge. Norsk IP-adresse er nødvendig.

Aktuelle lenker:

Cochrane Clinical Answers Du kommer til mental helse-spørsmålene ved å klikke på Show more under Topics i venstremenyen.

Les omtale

Aktuelle søkeord: spørsmål-svar-tjeneste, Cochrane Library, psykisk helse, oppsummert forskning

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 28.08.2017.

Nytt skåringsverktøy for angst ved demens oversatt til norsk

Eldre mann og kvinne, han engstelig
En av tre med demens sliter også med angst. Ill.foto: Colourbox.

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse har i samarbeid med Sykehuset Innlandet forsket på forekomsten og forløpet av angst hos personer med demens.

I forbindelse med dette arbeidet oversatte forskerne det engelske verktøyet RAID-N (Rating Anxiety In Dementia).

Deltakerne i studien var beboere på norske sykehjem, og i alt 298 personer deltok. De ble undersøkt i årene 2014-2015, og så igjen i 2015-2016. RAID-M ble  brukt for å kartlegge om deltakerne hadde angst, i tillegg til demens. Studien har resultert i en doktorgrad (se lenke nederst).

Helsebiblioteket har til nå manglet et verktøy som er spesielt utviklet for å fange opp angst hos personer med demens.

Ifølge Aftenposten er det så mange som en av tre med demens som også har angst. Fordi demente ofte har nedsatt hukommelse og dårlig språk, kan det være vanskelig for dem å gi uttrykk for angst. Angst blir ofte forvekslet med depresjon, somatisk sykdom og annet. Et skreddersydd verktøy vil derfor kunne være nyttig i eldreomsorgen.

Kilde:  Beboere på 17 sykehjem kartlagt: En av tre med demens har angst. Aftenposten 24.10.2019

Se kartleggingsverktøyet RAID-N (Rating Anxiety In Dementia)

Doktorgradsavhandling: Anxiety in people with dementia: A common, but unidentified and underestimated, condition

 

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og ungdom samlet hos Helsebiblioteket

engstelig tenåringsjente
Du som arbeider med barn og ungdom kan finne faglig støtte på Helsebiblioteket. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har bygget opp en samling av retningslinjer for angstlidelser. Du finner lenker til retningslinjene lenger nede i artikkelen.

Angstlidelser omfatter, ved siden av generell angstlidelse og fobier, også panikklidelse, tvangslidelse (obsessiv-kompulsiv lidelse), tilpasningsforstyrrelser, dissosiative lidelser, posttraumatisk stresslidelse og somatoforme lidelser.

For det meste består Helsebibliotekets retningslinjesamling av norske retningslinjer, men på psykisk helse-området er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer, og da først og fremst skandinaviske eller engelskspråklige retningslinjer.

Blant retningslinjene for angstlidelser finner du:

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for fagområdet angst.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets retningslinjer for angstlidelser

Retningslinjer for angstlidelser hos barn og unge

Helsebibliotekets sider for angstlidelser

Relevante søkeord: angst, angstlidelser, barn, ungdom, unge, retningslinjer, veiledere

 

Nye legemidler tilgjengelige i LAR (ROP)

ung narkoman mann
Levometadon kan være et alternativ for pasienter som ikke tåler vanlig metadon. Ill.foto: Colourbox.

Legemidlene Levometadon og langtidsvirkende buprenorfin er nå godkjent til behandling av voksne med opioidavhengighet.

Av Frøy Lode Wiig

Denne måneden godkjente helsemyndighetene bruk av Levometadon (Levopidon) i legemiddelassistert rehabilitering (LAR). I sommer ble også langtidsvirkende buprenorfin (depot) tilgjengelig for pasienter i LAR.

Levometadon er et alternativ for pasienter som ikke tåler vanlig metadon, eller pasienter som har fått eller står i fare for å få hjertebivirkninger av vanlig metadon. Levometadon tas som mikstur, vanligvis en gang daglig på samme måte som vanlig metadon. Utfordringen er at Levometadon er mer potent enn metadon, og det har vært bekymring i fagmiljøet for feildoseringer og forvekslinger, og dermed fare for overdoser. Levometadon ble godkjent av Beslutningsforum for nye metoder den 23. september.

Les mer: Nye legemidler tilgjengelige i LAR (ROP)

Kognitiv atferds­behandling av generalisert angstlidelse og depresjon hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

engstelig eldre mann hos legen
Medikamentell behandling ved angst og depresjon hos eldre har beskjeden effekt over tid. Ill.foto: Colourbox.

På tide å teste ut nye metoder? Helsekostnadene assosiert med angst og depresjon hos eldre er høye, mens vellykket behandling bedrer funksjon og reduserer mortalitet.

Av Stian Solem Roger Hagen, Leif Edward Ottesen og Kennair Odin Hjemdal

Metakognitiv terapi kan være et godt alternativ i behandling av generalisert angst og depresjon hos eldre. Forekomst av angst og depresjon øker med alder (Stordal et al., 2001), og verdens befolkning blir stadig eldre. Angst hos eldre (60+) er gjerne kronisk og assosiert med redusert livskvalitet, høy grad av velferdsytelser, redusert funksjonsnivå, økt bruk av medisiner, økt risiko for kognitiv svikt og demens samt økt selvmordsrate (DeLuca et al., 2005; Goncalves, Pachana, & Byrne, 2011; Lenze et al., 2000; Voshar, 2013).

Samtidig ser vi at fysiske sykdommer og psykiske lidelser påvirker hverandre. For eksempel vil hjerteproblemer kunne gi større fare for depresjon og vice versa (Lenze et al., 2001). Helsekostnadene assosiert med angst og depresjon hos eldre er høye (Vasiliadis et al., 2013), mens vellykket behandling bedrer funksjon og reduserer mortalitet (Gallo et al., 2013).

I denne artikkelen vil vi vise til noen sentrale utfordringer ved eksisterende og anbefalte behandlinger for disse tilstandene, peke ut en mulig retning for bedre forståelse og behandling samt gi anbefalinger for videre forskning. Anbefalt behandling for generalisert angstlidelse (GAD) og depresjon er gjerne selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI) og kognitiv atferdsterapi (KAT). Medikamentell behandling er mer effektiv enn placebo hos eldre, men effektene er imidlertid beskjedne og varierte (Nelson, Delucchi, & Schneider, 2008). Samtidig er det også utfordringer med KAT, da forskning viser at kun en av tre er kvitt sin depresjon ved 18 måneders oppfølging (Dimidjian et al., 2006), og man finner lignende tall for GAD (Fisher & Durham, 1999). Det er med andre ord behov for å videreutvikle psykoterapeutiske intervensjoner sett i lys av de moderate effektene av medikamentell behandling og KAT.

Les mer: Kognitiv atferds­behandling av generalisert angstlidelse og depresjon hos eldre (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Angrende diagnostiker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

hånd som skriver med blyant
– Diagnoser bør skrives med blyant, sa redaktøren av DSM-4 til Psykologtidsskriftet under Schizofrenidagene i fjor. Ill.foto: Colourbox.

Da Allen Frances ledet arbeidet med diagnosemanualen DSM-4, omtalte New York Times ham som verdens mest innflytelsesrike psykiater. Som pensjonist skjøt karrieren for alvor fart da han ba om tilgivelse for dette arbeidet.

Av Kjersti Gulliksen

I kjølvannet av beklagelsene over sitt eget verk, DSM-4, har Frances også markert seg som en betydelig kritiker av den reviderte versjonen, DSM-5. En mann av små ord er han ikke. Fra sin faste spalteplass i Psychology Today beskrev han den endelige godkjenningen av DSM-5 som intet mindre enn «det tristeste øyeblikket i min 45 år lange karriere med å forske, praktisere og undervise i psykiatri» (red. overs.). Godkjenningen kom til tross for at han i flere år hadde advart mot den oppmykningen av grenser mellom normale reaksjoner og psykisk lidelse som utviklet seg i løpet av arbeidet med DSM-5. Advarslene var tuftet på egne erfaringer med at selv små oppmykninger i noen få diagnostiske kategorier i DSM-4 fikk uante og uønskede konsekvenser.

Frances mener dette særlig skyldes legemiddelindustriens intense arbeid med å utvikle, reklamere for og tjene penger på å tilby medikamentell behandling for nye lidelser. Ambisjonene med DSM-5 var store og var ment å lede til et paradigmeskifte i diagnostisering av psykisk lidelse, blant annet gjennom å etablere mer sikre biologiske markører for de enkelte lidelsene. Slik gikk det ikke, og i artikkelen «The New Crisis of Confidence in Psychiatric Diagnosis» hevder Frances at det lovede paradigmeskiftet ble erstattet av et løssluppent diagnosesystem som i verste fall kan føre til underbehandling av pasienter med reell og behandlingstrengende psykisk lidelse, til fordel for en overbehandling av normale menneskelige problemer. Etter utgivelsen av boka Saving normal: An Insider’s Look at the Epidemic of Mental Illness and How to Cure It har Allen Frances vært reisende i diagnosekritikk, og under Schizofrenidagene 2018 advarte han forsamlingen mot medikalisering og overbehandling av psykiske lidelser. Fra scenen i Stavanger foreleste han, selv svært overbevist, om farene ved enhver skråsikkerhet omkring årsaker til og behandling av psykiske lidelser. Mellom forelesningene og sine daglige twitringer tok han seg tid til en samtale med Psykologtidsskriftet.

Les mer: Angrende diagnostiker (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Retningslinjer innen rus og avhengighet oppdatert

narkoman kvinne ved WC
Det finnes et eget pakkeforløp for gravide rusmisbrukere. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket samler retningslinjer på ett sted og har bygget opp en stor samling for behandling av psykiske lidelser.

De fleste retningslinjene i samlingen innen rus- og avhengighetsfeltet er norske, men for psykisk helse er det også lagt inn lenker til utenlandske retningslinjer. I samlingen inkluderer vi også veiledere og pakkeforløp.

Du finner retningslinjene for rus og avhengighet under psykisk helsesidene på Helsebiblioteket. To sentrale retningslinjer er

Planleggingsverktøyet for individuell plan ble sist oppdatert i 2015.

Når du går inn på Helsebiblioteket > Psykisk helse > Rus og avhengighet  > Retningslinjer, vil du se alle retningslinjene for rus og avhengighet. Du kan også velge et tema i nedtrekksmenyen til venstre og velge for eksempel bare Tobakk.

Aktuelle lenker:

Rus og avhenghet – Retningslinjer (Helsebiblioteket)

Helsebibliotekets retningslinjesamling for psykiske lidelser

Helsebibliotekets retningslinjesamling for somatiske lidelser

Tester for personlighetsforstyrrelser samlet hos Helsebiblioteket

person som tar selfie med solnedgang som bakgrunn
Narsissistisk personlighetsforstyrrelse interesserer mange. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy om personlighetsforstyrrelser. Du finner testene her: Skåringsverktøy for personlighetsforstyrrelser.

Utredning og behandling av personlighetsforstyrrelser byr på utfordringer, og skåringsverktøy kan være til hjelp.

Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

SIPP er ett av de vanligste verktøyene.

Global funksjonsskåring er ett av verktøyene som brukes. Helsebiblioteket har også lenket til screeningverktøyet IPDS-Iowa.

Du finner alle verktøyene samlet under: Personlighetsforstyrrelser – Skåringsverktøy på Helsebibliotekets sider om psykisk helse.

Dersom du kjenner til skåringsverktøy som er fritt tilgjengelige på norsk, og som Helsebiblioteket ikke har med i samlingen, så send gjerne en e-post til nettredaktøren.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 2.11.2015.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, tester, personlighetsforstyrrelse, personlighetsforstyrrelser

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: