Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

7. oktober 2019

Her finner du lovkommentarer og fortolkninger av helselovgivningen

Dommer med juridiske dokumenter
Lovkommentarer og fortolkninger er spredt på flere nettsteder. Ill.foto: Colourbox.

Alle lover og forskrifter finnes oppdatert til enhver tid på Lovdatas åpne nettsted. Men lovkommentarer og fortolkninger vil du finne flere steder – her er oversikten.

Spesielt viktige er nettstedene til Helsedirektoratet og Helsetilsynet. Hos Helsedirektoratet vil du finne lovfortolkninger, brev og uttalelser for lovene som Helsedirektoratet forvalter.

Hos Helsetilsynet finner du et utvalg av relevant regelverk om sosiale tjenester, barnevern-, helse- og omsorgstjenester er samlet i denne regelverksmenyen.

Men Helsedirektoratet og Helsetilsynet er ikke alene om lovkommentarer. På Regjeringen.no ligger departementenes lovkommentarer og fortolkninger ordnet etter tema. Ett av temaene er helse- og sosialrett.

Her er de viktigste lovkommentarsidene for deg som arbeider i helsevesenet:

Arbeider du innen psykisk helsefeltet, finner du det viktigste her:

Hos Lovdata finner du lover, forskrifter og høyesterettsavgjørelser, men også Statens Personalhåndbok. Det finnes også flere nettsteder der du kan finne fortolkninger og lovkommentarer, men denne oversikten bør kunne gi deg et fornuftig sted å starte letingen.

Relevante søkeord: lover, lovkommentarer, regelverk

Dette er en revidert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 12.03.2018.

Les JAMAs tidsskrifter om psykiatri, pediatri og nevrologi

eldre mann med barnebarn som leser
Helsebiblioteket gir deg tilgang til de fleste av JAMA-tidsskriftene. Ill.foto: iStockphoto

De fleste forbinder JAMA med tidsskriftet Journal of the American Medical Association. Men JAMA har flere tidsskrifter enn dette, og du kan lese de på Helsebiblioteket.

JAMA Network publiserer en rekke spesialtidsskrifter, og Helsebiblioteket abonnerer på flere av disse, så du kan lese dem uten innlogging og passord. Du finner tidsskriftene på https://jamanetwork.com/.

Innenfor psykisk helse-feltet vil du blant annet finne:

De som arbeider med barn, vil finne mye bra stoff i

Hjelper du folk med demens, vil du finne nyttige artikler i

JAMA publiserer et open access-tidsskrift, JAMA Network Open, som inneholder mange artikler om psykiatri og avhengighetsproblematikk.

I alt publiserer JAMA over ti kvalitetstidsskrifter. De dekker mange fagområder, og de fleste har du tilgang til gjennom Helsebiblioteket eller ved å gå direkte til tidsskriftene.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 18.12.2017.

Relevante søkeord: tidsskrifter, Helsebiblioteket, JAMA, psykiatri, psykisk helse, rus og avhengighet

Aktuelle lenker:

https://jamanetwork.com/

http://www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter

Nytt verktøy for å måle skjerming i psykisk helsevern (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
Håpet er at måleverktøyet skal gi bedre praksis. Ill.foto: Colourbox.

Ambisjonen er at et nytt måleskjema om skjerming skal bidra til økt kunnskap om praksis ved døgnposter i psykisk helsevern. Måleskjema er utviklet i regi av Akuttnettverket.

Av Frøy Lode Wiig

I 2013 startet Akuttnettverket prosjektet «Hva er skjerming?  Utvikling av kunnskapsbasert og pålitelig måling av skjerming i døgnavdelinger i psykisk helsevern».

Bakgrunnen for prosjektet var at det er til dels store variasjoner i forståelse og bruk av skjerming i psykisk helsevern. Det fins heller ikke pålitelige data blant annet fordi det er mangelfull rapportering. Etter flere års arbeid har prosjektgruppen nå lansert sluttresultatet: «Måleskjema om skjerming». Ambisjonen er at måleverktøyet skal bidra til økt kunnskap og bedre praksis.

Les mer:  Nytt verktøy for å måle skjerming i psykisk helsevern (ROP)

Økt mentalisering hos foreldrene gir barnet en bedre start (ROP)

Mor og barn leker
43 småbarnsmødre deltok i en ny studie. Ill.foto: Colourbox.

Småbarnsforeldre med rusmiddelproblemer trenger å trene opp evnen til selvmentalisering og kognitiv fleksibilitet for å gi barnet en bedre oppvekst, anbefaler forsker og kliniker Ulrika Håkansson.

Av Sissel Drag

Å ha rusmiddelproblemer kan svekke evnen til å skjøtte foreldrerollen og ha omsorgen for små barn. En gruppe norske forskere har undersøkt sammenhengen mellom evnen til refleksjon (refleksiv fungering: RF) og evnen til å utøve (eksekutiv fungering: EF) hos småbarnsmødre med rusmiddelproblemer i studien Parental reflective functioning and executive functioning in mothers with substance use disorder.

Førtitre småbarnsmødre med en problematisk bruk av rusmidler deltok i studien. Forskerne brukte et sett med nevropsykologiske tester og verktøyet Parent Development Interview for å vurdere henholdsvis eksekutiv fungering og refleksiv fungering hos deltakerne.

Les mer: Økt mentalisering hos foreldrene gir barnet en bedre start (ROP)

Skammens ansikter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

ung mann som skammer seg.
Skam kan være både beskyttende og ødeleggende. Ill.foto: Colourbox.

Hvor skal jeg gjøre av meg? Dette er skammens første reaksjon. Jeg vil gjemme meg. Romaner av samtidsforfattere som Knausgård, Hjorth, Ramslie og Solstad viser oss skammen sett både utenfra og innenfra.

Av Irene Engelstad

Kroppen og selvet er skammens domene. Skammens opphav fins tidlig, i kroppen, i menneskebarnets sårbarhet og hjelpeløshet. Vi er ikke omnipotente, vi erfarer at vi er atskilte individer, avhengig av andre, og etter hvert som vi modnes, erkjenner vi vår egen utilstrekkelighet. Dette er synspunkt som den amerikanske filosofen Martha C. Nussbaum fremmer, med utgangspunkt i psykoanalytisk utviklingspsykologi så vel som i kulturpolitiske og litterære analyser (Nussbaum, 2006). Hun viser hvordan skammen er relatert til andre følelser, som avsky, skyld, sinne og depresjon.

Finn Skårderud har skrevet om skammens komplekse, sammensatte karakter, den er beskyttende, og den kan likevel være ødeleggende (Skårderud, 2001 a, 2001b). Den vondeste skammen er å oppleve at man selv ikke er verdig til å elskes. Som Jean-Paul Sartre knytter han skamfølelsen til selvrefleksjonen; den skiller meg fra jeg, og slik kan jeg se meg selv utenfra, med den andres blikk (Sartre, 1993; 1994).

Les mer: Skammens ansikter (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Å heller vil eg med augo sjå – Garborgs Haugtussa lest med Freud, Klein og Bion (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

alvorlig mann som leser
Både Freud, Klein og Bion beskriver hvor avgjørende det er at vi i drøm og fantasi kan gi symbolsk form til det vi opplever. Ill.foto: Colourbox.

I Haugtussa viser Arne Garborg hvordan en ung kvinne gjennom drøm og fantasi makter å integrere følelse, tanke og handling. Historien om Veslemøy er en sang om drømmen og om mennesket som drømmer.

Av Jon Morgan Stokkeland

I Haugtussa viser Arne Garborg hvordan en ung kvinne gjennom drøm og fantasi makter å integrere følelse, tanke og handling. Historien om Veslemøy er en sang om drømmen og om mennesket som drømmer. Det sterkaste i live, grunnmagti i live, er (…) elskhug; alt anna vert hjelperaadir eller hindringar for den. Arne Garborg, 1908 (som sitert i Bø, 2002). Haugtussa utkom i 1895, og vant raskt en stor plass i vår litteratur. På omtrent samme tid arbeidet Sigmund Freud (1900/1969) med sitt epokegjørende verk Drømmetydning. Det er bred enighet om at drøm spiller en sentral rolle i Haugtussa (Bø, 2000; Thesen, 1991). Imidlertid har verket sjelden – med Ellen Sandbakken (2010) som et unntak – blitt lest i et psykoanalytisk perspektiv. Jeg hevder i denne artikkelen at Garborg har et særlig blikk for hvordan drøm og fantasi spiller en avgjørende rolle for Veslemøys livtak med oppgavene hun står overfor som ung kvinne. Men diktet antyder også at drømmelivet innebærer en fristelse til å unnvike og forvrenge virkeligheten. Her finner vi en parallell i Freuds (1900/1969) arbeid med drøm. Drømmen beskrives hos ham både som å kunne innebære illusjon og flukt og som noe som kan bidra til å øke kontakten med den indre og ytre realitet. Også hos Melanie Klein (1957) settes drøm og ubevisst fantasi i sentrum av vårt psykiske liv. Wilfred Bion (1962) utdyper disse perspektivene på konflikten mellom erkjennelse og glemsel. Både Freud, Klein og Bion beskriver hvor avgjørende det er at vi i drøm og fantasi kan gi symbolsk form til det vi opplever; både for å gi farge og dybde til våre erfaringer og for å kunne utholde smerte, tap og andre av livets realiteter. Drøm spiller ikke bare en viktig rolle for handlingen i Haugtussa, dens særegne logikk (Freud, 1900/1969; Matte Blanco, 1975) strukturerer også diktsyklusens rytme, språk og atmosfære.

Les mer: Å heller vil eg med augo sjå… (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: