Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

november 2019

Her finner du retningslinjer for utredning av demens

eldre par der kvinnen hjelper mannen å spise
Tiltak skal være tilpasset personens behov, interesser og ressurser. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet retningslinjer innen demensområdet. Her er en oversikt over ressursene.

I dag regner man med at det finnes 80 000 personer i Norge med demens, men mange av disse har ikke fått diagnose. Utredning og diagnostikk er nødvendig for å kunne yte god helsehjelp til en pasient med mulig demens. Selv om det ikke finnes noen kur for sykdommen, vil sykdomsforløp og livskvalitet kunne påvirkes positivt gjennom tilpassede tiltak og oppfølging rettet mot personen med demens og pårørende.

Helsedirektoratet ga i fjor ut en ny nasjonal retningslinje for demens. Det er meningen at retningslinjen skal bidra til bedre utredning og at pasienter får tilpasset oppfølging gjennom hele sykdomsforløpet.

Les retningslinjen (du må akseptere betingelsene til Magic App)

Legemiddelhåndbokas kapittel om demens gir en kortfattet medisinsk introduksjon til diagnostikk og behandling av demens.

For å sette seg inn i det praktiske arbeidet kan det være greit å starte med Demens – utredning og diagnose  (Helsedirektoratet, 2017). Dette er en oversikt der du får lenker både til demensutredningen i kommunehelsetjenesten, håndbok i etablering og drift av demensteam, samt opplysninger om spesielle rettigheter for minoritetsspråklige.

Før man begynner å bruke utredningsverktøyene, vil veilederen Demensutredning i kommunehelsetjenesten (aldringoghelse.no, 2011) være til hjelp. Den beskriver hvordan en del av utredningsverktøyene skal brukes. Selve verktøyene finner du på Utredningsverktøyets enkelte skjemaer for nedlastning, en annen av Aldring og helses sider.

På Helsebibliotekets sider om retningslinjer innen alderspsykiatri, finner du også enkelte utenlandske retningslinjer, som for eksempel Demens i allmenn praksis – klinisk veiledning (dansk, 2006). Dette er veilederen til Dansk Selskab for Almen Medicin.

Du finner også lenker til en rekke engelskspråklige retningslinjer for området alderspsykiatri på Helsebiblioteket.

Aktuelle lenker:

Dette er en oppdatert utgave av artikler som tidligere har stått i PsykNytt.

Relevante søkeord: demens, alderspsykiatri, utredning, diagnostikk, oppfølging, demensutredning

Her er Helsebibliotekets tidsskrifter om alderspsykiatri

Alderspsykiatri er godt dekket i Helsebiblioteket. Foto: annedehaas, iStockphoto
Alderspsykiatri er godt dekket i Helsebiblioteket. Ill.foto: annedehaas, iStockphoto

Helsebiblioteket abonnerer på viktige spesialtidsskrifter innen alderspsykiatri. Følg lenkene og les siste forskningsnytt på feltet!

Tidsskriftene dekker mange områder. Du finner dem på emnesidene for alderspsykiatri. Noen av dem må du være innlogget på Helsebiblioteket for å lese.

Noen smakebiter:

Alzheimer Disease and Associated Disorders er et ledende internasjonalt tidsskrift om forskningsfunn og nye tilnærminger til diagnostikk og behandling. Artiklene henter temaer fra alle relevante felter og kliniske spesialiteter, blant annet nevrobiologi, nevrokjemi, molekylærbiologi, nevrologi og nevropatologi.

American Journal of Geriatric Psychiatry fremstår som en ledende aktør innen det raskt voksende fagfeltet alderspsykiatri. Tidsskriftet publiserer forskningsartikler om diagnostikk, epidemiologi, psykisk helse og kognitive prosesser. I tillegg kommer forskning om psykofarmakologi og andre somatiske behandlinger for eldre psykiatriske pasienter. Tidsskriftet henvender seg til forskere og klinikere innen geriatrisk psykiatri.

GeroPsych er et fagfellevurdert internasjonalt forskningstidsskrift som publiserer ny forskning innen områdene alderspsykiatri, geriatri og alderspsykologi. Artiklene kan handle om normal, optimal eller patologisk aldring.

Psychology and Aging publiserer originalartikler om utvikling og aldring hos voksne. Artiklene omfatter anvendt forskning, atferdsforskning, klinisk forskning, forskning innen utdanning, eksperimentell forskning, samt metodiske og psykososiale studier.

Aktuelle lenker:

Disclaimer: Bildene i PsykNytt er illustrasjonsfoto.

Deler av denne artikkelen har tidligere vært publisert i PsykNytt  28. mai 2012.

Nettkurs kan hjelpe foreldre som trenger støtte (FHI)

foreldre og barn med nettbrett og pc
Nettkurs og andre digitale foreldrestøttetiltak kan nå flere familier enn en-til-en-samtaler. Ill.foto: Colourbox.

Nettkurs og andre digitale tilbud kan være til god hjelp for foreldre som trenger støtte i foreldrerollen, eller som har barn med spesielle behov. Det viser en systematisk oversikt fra Folkehelseinstituttet.

Hva er en systematisk oversikt? I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på konkrete forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndsbeskrevet fremgangsmåte.

Støttetiltak for foreldre, gitt av helsestasjoner, familievernkontor, flyktningetjenesten, barnevernet eller andre, skal forebygge utvikling av problemer hos barn, gi tryggere foreldre og bidra til at foreldre med særlige behov får hjelp.

Ulike støttetiltak kan også redusere risikoen for omsorgssvikt. Nettkurs og andre digitale foreldrestøttetiltak kan nå flere familier enn en-til-en-samtaler og kurs der deltakerne må møte fram samtidig, for eksempel på helsestasjonen.

Les mer: Nettkurs kan hjelpe foreldre som trenger støtte (FHI)

PhD om tiltak mot angst og depresjon hos barn (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Barn som klatrer i tre
Tidlig innsats eller forebyggende tiltak er viktige for barn og familiene deres. Ill.foto: Colourbox.

Det transdiagnostiske tiltaket Mestrende barn skal forebygge både angst og depresjon hos barn.

Av Kristin Martinsen

Nesten 30 prosent av barn og unge har symptomer på angst og depresjon, noe som er med på å redusere livskvalitet og daglig funksjon (Balazs et al., 2013). Vi ser også at symptomer på angst og depresjon øker risikoen for at disse problemene utvikler seg til en lidelse (Kovacs & Lopez-Duran, 2010).

Angst- og depresjonssymptomer hos barn er ofte vanskelig å gjenkjenne, selv for voksne som er nær barnet (De Los Reyes et al., 2015), noe som kan bidra til at barna ikke får hjelp (Avenevoli & Steinberg, 2001). Tidlig innsats eller forebyggende tiltak er derfor viktig for barna, familiene – og for samfunnet. I min doktoravhandling har jeg effektevaluert et nytt tiltak for disse barna, kalt Mestrende barn (Martinsen et al., 2018).

Les mer: Tidlige tiltak (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Tidlig død blant pasienter i LAR (ROP)

injeksjonsutstyr og en menneskehånd
Studien undersøker blant annet hvilken behandling som ble gitt før dødsfall inntraff. Ill.foto: Colourbox.

I 2014 og 2015 døde 200 pasienter som var i LAR-behandling. Gjennomsnittsalderen var under 50 år, viser en ny studie fra NKROP-stipendiat Anne Bech.

Av Frøy Lode Wiig

I sitt doktorgradsarbeid undersøker stipendiat Anne Bech dødelighet i LAR-behandling i Norge i årene 2014 og 2015. Formålet med prosjektet er å gi en bred beskrivelse av dødelighet under LAR-behandling i Norge, samt kartlegge hvilken behandling som ble gitt før død.

Bech har nylig publisert den første artikkelen fra prosjektet: Mortality and causes of death among patients with opioid use disorder receiving opioid agonist treatment: a national register study. I denne studien brukte Bech registerdata for å kartlegge dødelighet og dødsårsaker blant LAR-pasienter i 2014-2015. I løpet av perioden døde 200 personer; det utgjør 1,4 prosent av pasientene i LAR. Gjennomsnittsalder ved død var 48,9 år, og 74 prosent av de døde var menn. Over 80 prosent av pasientene hadde vært mer enn fire år i LAR. Somatisk sykelighet økte med økende alder.

Les mer: Tidlig død blant pasienter i LAR (ROP)

Mindfulness-basert tilbakefalls­forebygging for rusbruks­lidelser – En litteratur­oversikt (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

unge kvinner utfører mindfulnessøvelse eller yoga
Målgruppen for MBRP er pasienter som har sluttet å ruse seg eller har stabilt lavt rusbruk. Ill.foto: Colourbox.

Nyere litteraturgjennomgang støtter Helsedirektoratets anbefaling av mindfulness-basert tilbakefallsforebygging ved rusbrukslidelser. For mer robust kunnskap om denne tilnærmingens effekt på tilbakefall trengs det imidlertid mer forskning.

Av Arvid Skjerve og Eva Amundsen

Mellom 10 og 20 prosent av befolkningen får i løpet av livet en rusbrukslidelse («substance use disorder»), det vil si skadelig bruk eller avhengighet av alkohol, stoff eller vanedannende legemidler (Folkehelseinstituttet, 2018). Mange med rusbrukslidelser har også andre psykiske lidelser. Av de som får behandling for rusbrukslidelser, er det en høy andel som har tilbakefall til rusbruk innen ett år (McLellan, Lewis, O’Brian, & Kleber, 2000; Kirshenbaum, Olsen, & Bickel, 2009).

Det er derfor viktig å få mer kunnskap om behandlingstilnærminger som kan bidra til å redusere tilbakefall.  Ett program som er spesielt utviklet for å redusere tilbakefall, er mindfulness-basert tilbakefallsforebygging («Mindfulness-based relapse prevention»; MBRP; Bowen, Chawla, & Marlatt, 2011). Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet anbefaler dette programmet (Helsedirektoratet, 2015).

Målgruppen for MBRP er pasienter som har sluttet å ruse seg eller har stabilt lavt rusbruk. Programmet holdes for grupper på seks til tolv deltakere. MBRP er et standardisert program som går over åtte uker med ukentlige samlinger à 2 timer, det vil si til sammen 16 timer. Programmet beskrives i en egen manual (Bowen, Chawla, & Marlatt, 2011). MBRP bygger på godt dokumenterte behandlingstilnærminger, og kombinerer tilbakefallsforebygging med kognitiv atferdsterapi (Relapse Prevention, RP; Marlatt & Gordon, 1985), med mindfulness-basert stressreduksjon (MBSR; Kabat-Zinn, 1990) og mindfulness-basert kognitiv terapi (MBCT; Segal, Williams & Teasdale, 2013). Mindfulness, slik begrepet brukes i MBSR og MBCT, handler om å være oppmerksom på det som skjer her og nå, i oss og omkring oss, med en bevisst og ikke-dømmende holdning (Kabat-Zinn, 1994; Vøllestad, 2018). MBRP sikter mot å øke oppmerksomheten på indre og ytre triggere for rusbruk, og å fremme toleransen for og mestring av rustrang («craving»), se tabell 1.

Les mer: Mindfulness-basert tilbakefalls­forebygging for rusbruks­lidelser – En litteratur­oversikt ( Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Retningslinjer for deg som arbeider med traumer, stress og overgrep

middelaldrende kvinne med blått øye
På Helsebiblioteket finner du retningslinjene du trenger. Ill.foto: Colourbox.

På Helsebibliotekets fagsider om traumer, stress og overgrep finner du enkelt retningslinjer for for fagområdet. Nedenfor ser du hvordan du kommer til sidene. 

Fra Helsebiblioteket.no > psykisk helse klikker du deg inn på Traumer, stress og overgrep-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med traumer, stress og overgrep. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. Her er et lite utvalg:

Helsebibliotekets samling av retningslinjer omfatter mye mer enn psykisk helse. Oversikten finner du på Helsebiblioteket.no > Retningslinjer.

Her finner du skåringsverktøy for traumer, stress og overgrep

ung jente med tape foran munnen
Det kan være krevende å få barn til å snakke om vanskelige ting. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
  • M.I.N.I. Screen
  • SDQ-20 Somatoform Dissociation Questionnaire
  • TEC Traumatic Experiences Checklist

Du finner testene under Traumer, stress og overgrep på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2015.

 

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: