Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

18. november 2019

Retningslinjer for deg som arbeider med traumer, stress og overgrep

middelaldrende kvinne med blått øye
På Helsebiblioteket finner du retningslinjene du trenger. Ill.foto: Colourbox.

På Helsebibliotekets fagsider om traumer, stress og overgrep finner du enkelt retningslinjer for for fagområdet. Nedenfor ser du hvordan du kommer til sidene. 

Fra Helsebiblioteket.no > psykisk helse klikker du deg inn på Traumer, stress og overgrep-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med traumer, stress og overgrep. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes. Der vi mangler oppdaterte norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer. Her er et lite utvalg:

Helsebibliotekets samling av retningslinjer omfatter mye mer enn psykisk helse. Oversikten finner du på Helsebiblioteket.no > Retningslinjer.

Her finner du skåringsverktøy for traumer, stress og overgrep

ung jente med tape foran munnen
Det kan være krevende å få barn til å snakke om vanskelige ting. Ill.foto: Colourbox.

Det fins flere fritt tilgjengelige skåringsverktøy til bruk i utredning og behandling av mennesker som har vært utsatt for traumer, stress og overgrep. Helsebiblioteket har samlet de norskspråklige testene.

Det kan være vanskelig å avdekke psykiske plager som skyldes traumer og overgrep. I arbeid med flyktninger kan traumebehandling være av stor betydning for hvor bra det går seinere.

Helsebiblioteket har samlet alle fritt tilgjengelige, norskspråklige skåringsverktøy (tester). Du kan fritt bruke og skrive ut alle skåringsverktøyene Helsebiblioteket har samlet.

I samlingen finner du blant annet følgende – alle på tross av sine engelskspråklige navn i norsk oversettelse:

  • M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju
  • M.I.N.I. Screen
  • SDQ-20 Somatoform Dissociation Questionnaire
  • TEC Traumatic Experiences Checklist

Du finner testene under Traumer, stress og overgrep på Emnebibliotek for psykisk helse.

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 09.10.2015.

 

Skal bli lettere å lytte til barn og unges erfaringer med psykiatriske tjenester (FHI)

psykolog og pasient i samtale
Å lytte til brukerne er viktig for å kunne forbedre tjenestene. Ill.foto: Colourbox.

Et nytt spørreskjema skal gjøre det lettere å lytte til og bruke barn og unges erfaringer i barne- og ungdomspsykiatriens forbedringsarbeid.

Brukererfaringer er viktige for å måle kvaliteten på helsetjenestene. Det nye spørreskjemaet som Folkehelseinstituttet har utviklet, skal måle hvordan barn og unge har opplevd tjenestene ved de barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkene.

– Prosjektet er utført på oppdrag fra Helsedirektoratet. Skjemaet består av 28 spørsmål og har både tekst og smilefjes som svaralternativer, sier prosjektleder og forsker Mona Haugum ved Folkehelseinstituttet. I utviklingsarbeidet er det brukt faglitteratur, referansegruppe og kvalitative intervjuer. Skjemaet er testet på ungdommer i alderen 12-18 år som har erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske tjenester. Arbeidet med spørreskjemaet er beskrevet i rapporten Utvikling av spørreskjema for å måle barn og unges erfaringer med barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker 

– Skjemaet er utviklet til bruk i nasjonale undersøkelser, men kan enkelt tilpasses lokale undersøkelser dersom poliklinikker ønsker å undersøke hva brukerne synes er bra, og om det er noe som kan forbedres, sier Haugum. Spørreskjemaet er ment for barn som er 12 år og eldre.

Les mer: Skal bli lettere å lytte til barn og unges erfaringer med psykiatriske tjenester (FHI)

ACT-team er god behandling for ROP-pasienter (ROP)

deprimert ung mann som sitter i trappen hjemme
Personer med psykisk lidelse og samtidig ruslidelse er en gruppe det ofte er vanskelig å nå. Ill.foto: Colourbox.

En ny, internasjonal systematisk oversikt bekrefter at ACT-modellen treffer og er nyttig for pasienter med rop-lidelser, en gruppe det ellers er vanskelig å nå for hjelpeapparatet.

Av Sissel Drag

Forskere fra Sveits, Canada og Storbritannia presenterte nylig en systematisk oversikt over tilgjengelig forskning på effekten av ACT-team (Assertive Community Treatment team) i tidsskriftet European Addiction research.

Studiens metode

Forskerne bak oversikten søkte etter randomiserte, kontrollerte studier om ACT-tiltak for ROP-pasienter i databasene PsychINFO, MEDLINE og PsychARTICLES. Elleve artikler ble inkludert i oversikten. Analysen tok utgangspunkt i utfall som bruk av rusmidler, deltakelse i behandling, antall sykehusinnleggelser, livskvalitet, boligstatus, etterlevelse av medisinering og juridiske problemer. Den internasjonale forskergruppa ønsket å undersøke om ACT-modellen, som i utgangspunktet ble utformet for å nå personer med alvorlig psykisk lidelse, også fungerer for personer med samtidig rus og psykisk lidelse.

– En kjærkommen artikkel, mener Anne Signe Landheim, forskningsleder og faglig rådgiver ved NKROP. Landheim, som leder den pågående nasjonale evalueringen av FACT-teamene i Norge, viser til at forskningen på ACT for personer med ROP er mangelfull og etterlengtet, og er derfor glad for at denne oversikten er blitt tilgjengelig: – Personer med psykisk lidelse og samtidig ruslidelse er en gruppe det er ekstra vanskelig å nå, og som ofte faller utenfor de ordinære tjenestene innen psykisk helsevern. Derfor er det viktig å få kunnskap som viser om ACT klarer å få kontakt med disse pasientene eller ikke, påpeker hun.

Les mer: ACT-team er god behandling for ROP-pasienter (ROP)

Oppdatert veileder for hepatitt C (ROP)

sprøytenarkoman
De fleste smittes av infiserte sprøyter. Ill.foto: Colourbox.

Det er nå kommet en ny faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C.

Av Frøy Lode Wiig

Kronisk hepatitt C-virus (HCV)-infeksjon er et globalt helseproblem. I Norge lever sannsynligvis 10 000 personer med kronisk hepatitt C-infeksjon. Infeksjonen smitter gjennom eksponering for infisert blod. I Norge har 80 prosent av smitteoverføringen skjedd gjennom injiserende rusmiddelbruk mens smittevei er uavklart hos 15-20 prosent av pasientene.

Nå foreligger en ny og oppdatert faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C. Den erstatter tidligere publiserte veiledere.

Arbeidsutvalget

Arbeidsutvalget har bestått av representanter fra Norsk forening for infeksjonsmedisin, Norsk forening for medisinsk mikrobiologi og Norsk gastroenterologisk forening i Den norske legeforening.

Les veilederen: Faglig veileder for utredning og behandling av hepatitt C hos voksne.

Les mer hos ROP.no: Oppdatert veileder for hepatitt C (ROP.no)

Barn som pårørende etter selvmords­forsøk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

deprimert barn som slår en murvegg
Det finnes nesten ingen forskning på tiltak for barn av foreldre som har forsøkt å ta sitt eget liv. Ill.foto: Colourbox.

Det er et paradoks at det i årtier er dokumentert at selvmordsforsøk har skadevirkninger for barn som pårørende, men i forsvinnende liten grad finnes litteratur om intervensjoner. Da må klinikere basere seg på kjent utviklingspsykologisk kunnskap, og sørge for et godt samarbeid mellom alle instansene som er involvert i slike saker.

Av Tine K. Grimholt, Ingeborg Lunde og Kristin Frisch Moe

Som behandlere i psykisk helsevern for barn og unge har vi møtt flere barn som har opplevd at én av foreldrene har forsøkt å ta sitt eget liv. Noen ganger har barna vært direkte eksponert for foreldres gjentatte selvmordstrusler og selvmordsforsøk, og slik sett levd med en konstant trussel om at forelderen én dag vil lykkes med å ta livet sitt. Vi foretok en systematisk litteraturgjennomgang og fant tilnærmet ingen forskningsbasert kunnskap om intervensjoner for barn som pårørende ved selvmordsforsøk (Lunde, Myhre Reigstad, Frisch Moe, & Grimholt, 2018).

I dette bidraget retter vi søkelyset mot en gruppe «usynlige» barn som står i fare for alvorlig skjevutvikling. Hva kan vi gjøre for hindre at disse barna selv utvikler selvmordsatferd og andre vansker? I utviklingspsykologisk teori har vi funnet støtte til hvordan vi kan møte disse barna, og vil her dele våre erfaringer fra behandlingen av dem.  Først gir vi en oppdatert oversikt over kunnskapen som eksisterer om selvmordsforsøk og følger for barn som pårørende. Deretter vil vårt møte med «Eline» illustrere hvordan utviklingspsykologiske perspektiver inspirerer våre intervensjoner og kan bidra til at hjelpeinstansene får et samlende perspektiv på hvordan vi sammen kan møte og jobbe med disse barna.

Utviklingspsykologien betoner betydningen av samspillet mellom foreldre og barn for barnets utvikling, og vår erfaring er at oppmerksomhet på foreldrefunksjonen er spesielt viktig i disse sakene.

Les mer: Barn som pårørende etter selvmords­forsøk (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: