Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

desember 2019

Ressurssamling for deg som jobber med folk med utviklingsforstyrrelser

liten jente med nettbrett
På Helsebiblioteket finner du retningslinjer for autisme. Ill.foto: Colourbox.

Klikk deg inn på utviklingsforstyrrelse-sidene på Helsebiblioteket. Her finner du retningslinjer, skåringsverktøy, oppsummert forskning og andre ressurser for deg som jobber med pasienter der utviklingshemming og andre utviklingsforstyrrelser er en del av bildet. På siden finner du også fagnyheter for feltet.

Retningslinjer

Vi lenker til norske retningslinjer, når de finnes:

Der vi mangler norske retningslinjer, har vi lenket til engelske, svenske og danske retningslinjer.

Oppsummert forskning

Under Oppsummert forskning finner du systematiske oversikter, først og fremst fra Cochrane Library. Eksempler:

Skåringsverktøy

Under skåringsverktøy-sidene for personlighetsforstyrrelser finner du verktøy både for screening og vurdering av alvorlighetsgrad:

Tidsskrifter

Oversikten over tidsskrifter om utviklingshemming og utviklingsforstyrrelser omfatter under 10 titler. Helsebiblioteket abonnerer på tidsskrifter som:

Dersom du vil sjekke om Helsebiblioteket abonnerer på et tidsskrift, så gå til www.helsebiblioteket.no/tidsskrifter og klikk på Finn tidsskrifter. Her kan du søke på tittelord, eller du kan bla deg ned til Medisin eller Psykiatri.

Hvis du vil lese disse tidsskriftene hjemmefra, må du logge inn på Helsebiblioteket først. Er du på jobben, blir IP-adressen din sannsynligvis gjenkjent, og du slipper å logge inn.

Oppslagsverk

Oppslagsverkene UpToDate og BMJ Best Practice er begge omfattende, kunnskapsbaserte oppslagsverk.

Helsebiblioteket

Helsebiblioteket har mye innhold på området psykisk helse. Under www.helsebiblioteket.no/psykisk helse finner du 22 underemner som alle gir deg fagnyheter, retningslinjer, skåringsverktøy, tidsskrifter og oppsummert forskning på feltet.

Aktuelle søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, utviklingshemming, autismespektrum, autismespektrumlidelser, autismespektrumforstyrrelser, autismespekterforstyrrelser, autisme, asperger, asberger

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 19.09.2016

TRAPS – et screeningverktøy for å avdekke traumer

soldat som opplever noe fælt
TRAPS spør både om opplevde hendelser og om hvordan opplevelsene har virket på pasienten. Ill.foto: Colourbox.

TRAPS (Traume- og Ptsd-Screening) gir en rask screening av potensielt traumatiserende hendelser pasienten har opplevd og tilstedeværelsen av PTSD-symptomer i den siste måneden.

TRAPS ligger på nettsidene til Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, og går over to sider. Den første siden lister en hendelser som kan være traumatiserende, og pasienten blir bedt om å krysse av for hvilke av disse han eller hun har opplevd. Denne første siden er basert på kartleggingsskjemaet Stressful Life Events Screening Questionnaire. Hvis pasienten har krysset av for en eller flere av de opplistede hendelsene, bør behandler spørre om flere detaljer rundt hendelsen(e) for å avgjøre om kriterier for en traumatisk hendelse er oppfylt.

Side 2 av TRAPS består av PTSD Checklist for DSM-5, som kartlegger symptomer på PTSD den siste måneden. Behandler må vurdere om de rapporterte symptomene kan forklares med andre årsaker, som somatisk sykdom, rusbruk eller annen psykisk lidelse. Symptomene må gi funksjonsfall og/eller smerte, og de må ha vedvart i minst en måned for at kriteriene for PTSD skal være oppfylt.

Les mer hos NKVTS: Anbefalinger for utredning og diagnostisering av PTSD i prosjektet Implementering av traumebehandlingstilbud til voksne (ITV) 

Færre eldre som bor hjemme, får antipsykotika (Dagens Medisin)

Eldre kvinne som tar tabletter
Eldre kvinner bruker litt mindre antipsykotika nå. Ill.foto: Colourbox.

Hjemmeboende eldre får sjeldnere antipsykotiske legemidler av legen nå enn for ti år siden. Men for én gruppe har forskrivningsgraden endret seg de siste årene. 

Det viser en ny kartlegging av forskrivning av legemidler mot alvorlig psykisk lidelse til eldre personer i perioden 2006 til 2018. For kvinner var det en reduksjon på 15 promillepoeng, fra 53 til 38 per 1 000 innbyggere og for menn var reduksjonen på 9 promillepoeng fra 35 til 26 per 1 000 innbyggere.

– Det er positivt at legemiddelbruken er redusert, ettersom den trolig har vært høyere enn nødvendig. Men det er mulig at bruken fortsatt er større enn den bør være, sier forsker Marit Tveito, som er førsteforfatter av en artikkel som er publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening.

Dataene i kartleggingen er hentet fra Reseptregisteret og viser hvor mange av de hjemmeboende eldre som har fått resept på minst ett antipsykotisk legemiddel i utvalgte år i perioden. Forskerne har undersøkt forskrivning fordelt på kjønn for alle over 65 år, og sammenlignet forskrivningen til aldersgruppene 65–74 år, 75–84 år og 85 år og eldre.

Les mer: Færre eldre som bor hjemme får antipsykotika (Dagens Medisin)

Andelen barn med autisme aukar i Noreg, og det er store fylkesvise forskjellar (FHI)

ensomt barn som sitter i en stol ved vinduet
Andelen barn med autisme er størst i Rogaland. Ill.foto: Colourbox.

På landsbasis har 7 av 1000 barn diagnosen autisme, men det er store skilnader mellom gutar og jenter og mellom fylka. Dette viser oppdaterte tal frå Autismestudien i den Den norske mor, far og barn-undersøkinga (MoBa).

Autismespekterforstyrringar har tre kjernesymptom: Vedvarande svikt i sosial fungering, vedvarande svikt i kommunikasjon og repetitiv, innskrenka og stereotyp åtferd. I teksten nedanfor bruker vi kortforma autisme i staden for autismespekterforstyrringar.

Flest i Rogaland

Autismestudien er ein delstudie i Mor, far og barn-undersøkinga som skal gi meir kunnskap om utvikling og årsakar til autisme. Resultata viser at: Landsgjennomsnittet viser at 7 av 1000 barn (0,7 prosent) har autisme. Fylkestala varierer frå 3 av 1000 (0,3 prosent) barn i Hedmark til 10 av 1000 (1 prosent) i Rogaland. Hedmark, Aust-Agder, Vest-Agder og Nordland låg under landsgjennomsnittet. Møre og Romsdal og Rogaland låg over landsgjennomsnittet (sjå figur 1). Andelen barn med autismespekterforstyrringar ved åtte års alder, fordelt på fylke. Vertikal linje er landsgjennomsnittet. .

– I fylka med låge tal for autisme kan det sjå ut til at mange med tilstanden ikkje blir oppdaga av helsevesenet eller får diagnosen seint, særleg blant jenter, seier hovudforfattaren av studien, Pål Surén.

Les meir: Andelen barn med autisme aukar i Noreg, og det er store fylkesvise forskjellar (FHI)

Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende (Helsedirektoratet)

Barn med syk far
BarnsBeste har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et nytt e-læringskurs om barn som pårørende. Ill.foto: Colourbox.

Det er utviklet et nytt e-læringskurs som skal gi ansatte i den kommunale helse- og omsorgstjenesten bedre kompetanse på å følge opp barn som pårørende.

– Vi vet at mange barn strever når foreldre eller søsken er alvorlig syke eller rusavhengige. For at disse barna skal fanges opp og få informasjon og oppfølging trenger helse- og omsorgspersonell økt kompetanse, sier avdelingsdirektør i Helsedirektoratet Helga Katharina Haug. BarnsBeste har på oppdrag fra Helsedirektoratet laget et nytt e-læringskurs om barn som pårørende.

Det korte kurset kan brukes i kompetanseheving og utvikling av ferdigheter hos de ansatte i helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Kurset gir en innføring i temaet, eksempler, quiz-oppgaver og refleksjonsoppgaver.

– For å oppnå et felles kompetanseløft i tjenesten, bør leder sørge for at de ansatte tar kurset omtrent på samme tid, sier Helga Katharina Haug. Hun oppfordrer også ledelsen til å sørge for felles refleksjon rundt eksemplene der barn er pårørende og helse- og omsorgspersonellet har en viktig rolle.

Les mer: Nytt e-læringskurs om barn som er pårørende (Helsedirektoratet)

Bokanmeldelse: Psykiske helsetjenester – og etikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Den banebrytende norske forskningen om pårørendes innsats presenteres her.

Dette er en omfattende etikklærebok særlig for dem som studerer eller arbeider innen psykiske helsetjenester.

Anmeldt av Torfinn Hynnekleiv

Redaktørene varsler at «dette er ikke en bok om grunnlagsproblemer», men Bjørn Hofmanns analyse av «psyk-dom» handler nettopp om grunnlagsproblemer der Hofmann lykkes med å vise tankefulle sammenhenger mellom teori og klinisk praksis. At dette kapitlet inneholder en spesiell feil, det står tilregnelig der det bør menes utilregnelig, kan fungere som et symbol på fagets kompleksitet – spesielt når temaet er bedømmingen av 22. juli-massemorderen.

Kapitlet om pårørende minner om det kjente faktum at pårørende er hovedleverandør av omsorgstjenester. Her synliggjøres den banebrytende norske forskningen om pårørendes innsats.

Reidar Pedersen, Per Nortvedt, red. Etikk i psykiske helsetjenester 362 s, ill. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2017. Pris NOK 369 ISBN 978-82-05-48163-3 

Les mer: Psykiske helsetjenester – og etikken (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Her finner du retningslinjer og pakkeforløp for spiseforstyrrelser

føtter på vekt, surret fast med målebånd
Overdreven opptatthet av vekt er et tegn på mulig spiseforstyrrelse. Ill.foto: Colourbox.

En nasjonal faglig retningslinje fra 2017, og et pakkeforløp for spiseforstyrrelser for barn og unge fra 2018 er sentrale ressurser for behandling av spiseforstyrrelser i Norge.  Helsebiblioteket peker i tillegg til internasjonale ressurser – og du finner alt på én side. 

Den nasjonale retningslinjen anbefaler at barn og ungdom får familiebasert behandling, og at alle barn og unge med mulige spiseforstyrrelser henvises til spesialisthelsetjenesten. .Retningslinjens anbefalinger er rettet mot personer med en spiseforstyrrelsesdiagnose, både anoreksi, bulimi og overspisingslidelse, samt personer med en potensiell spiseforstyrrelsesdiagnose. Retningslinjen omhandler tidlig oppdagelse, tidlig intervensjon, utredning og behandling, både i primærhelsetjenesten og i spesialisthelsetjenesten, inkludert samhandlingstiltak mellom forskjellige tjenestenivåer og mellom somatisk og psykisk helsevern.

Pakkeforløpet for spiseforstyrrelser hos barn og unge poengterer rask oppstart av helsehjelp er spesielt viktig når det gjelder barn og unge med alvorlig spiseforstyrrelser. Pakkeforløpene skal gi raskere oppstart av helsehjelp enn det prioriteringsveilederne for spesialisthelsetjenesten legger til grunn.

Helsebiblioteket har en egen side for retningslinjer og veiledere om spiseforstyrrelser der også internasjonale ressurser er med.

Beskyttende faktorer

Forekomsten av anoreksi er rundt 0,5 prosent, bulimi 1 til 2 prosent og overspisingslidelse 2 til 3 prosent. Spiseforstyrrelser rammer oftest unge kvinner.

Den nasjonale retningslinjen peker på en rekke faktorer som kan forebygge spiseforstyrrelser, for eksempel:

  • Gode relasjoner i familien
  • Sosiale nettverk
  • Tilgang på sosial støtte når man trenger det

Personlighetstrekk og væremåter som gjør det enklere for andre å gi slik sosial støtte, vil også virke beskyttende.

Foreldre og andre voksne som har kontakt med ungdom,  kan bidra til å redusere risikoen for spiseforstyrrelser ved å fremme sunne kroppsidealer, godt selvbilde, rutiner for regelmessige måltider, og til å motvirke slanking og vekttap hos unge, både gjennom holdninger og ved å oppdage dette tidlig.

Behandling

Slanking, belastende hendelser og vanskelige overgangsfaser som pubertet og flytting hjemmefra kan virke utløsende på spiseforstyrrelser.

Alle barn og unge med mistanke om spiseforstyrrelser bør henvises til
spesialisthelsetjenesten. Om voksne skal henvises til spesialisthelsetjenesten, avhenger av sykdommens alvorlighetsgrad og fastlegens kompetanse på spiseforstyrrelser.

Ved behandling av spiseforstyrrelser er symptomreduksjon sentralt, i form av vektøkning ved anoreksi, reduksjon av bulimisk adferd ved bulimi og reduksjon av overspising ved overspising.
Målene må være realistiske, og bruk av spiseliste og oppfølging av fysisk aktivitet anbefales.

Individuell psykoterapi rettet mot spiseforstyrrelser anbefales for voksne, både mot anoreksi, bulimi og overspising. Verken antidepressiva eller antipsykotika anbefales brukt mot anoreksi.

Familiebasert behandling spesifikt for spiseforstyrrelser bør tilbys til barn og unge med spiseforstyrrelser. Dette gjelder alle spiseforstyrrelsesdiagnoser, både ved anoreksi, bulimi og overspisingslidelse.

Aktuelle søkeord: pakkeforløp, retningslinjer, spiseforstyrrelser, anoreksi, bulimi, overspising

Positiv, men usikker effekt av sansehager for personer med demens (FHI)

eldre kvinne vanner blomster i hage
Det er ikke gjort mye forskning på sansehager for personer med demens. Ill.foto: Colourbox.

Sansehager kan gi bedre psykisk helse for personer med demens. Det viser en systematisk oversikt fra 2018.

Omtalt av Kristin Thuve Dahm og Lillebeth Larun, område for helsetjenester, Folkehelseinstituttet. Forskningsomtalen er gjort på oppdrag fra Kunnskapskommunen Helse og Omsorg Vest. 

Forfatterne av en nylig publisert systematisk oversikt konkluderte med at sansehager kan ha positiv innvirkning på psykisk helse hos personer med demens. Oversikten inkluderte få og små studier, og de fleste studiene manglet kontrollgruppe, som betyr at tilliten til resultatene blir svært liten. I en systematiske oversikt samles og vurderes tilgjengelig forskning. I denne systematiske oversikten var et av spørsmålene: Hva er effekten av sansehager for personer med demens?

Les mer: Sansehager for personer med demens (FHI)

 

Ingenting å vinne på å bruke cannabis for psyken (Dagens Medisin)

cannabisplante
Cannabidiol er et virkestoff fra cannabis-planten. Ill.foto: Colourbox.

En stor gjennomgang av forskning viser at det ikke finnes vitenskapelig belegg for at den kjemiske forbindelsen cannabidiol har en positiv effekt på mentale lidelser.

Det er australske forskere som står bak den ferske forskningsgjennomgangen som nå er publisert i The Lancet Psychiatry. Forskerne har gjennomgått studier av effekten av den kjemiske forbindelsen cannabidiol, som finnes i cannabis-preparater, på depresjon, angst-lidelser, ADHD, Tourettes sykdom, PTSD og psykose.

Forskerne bruker betegnelsen «medisinske cannabinoider» som en samlebetegnelse for medisinsk cannabis, farmasøytiske cannabinoider, THC og cannabidiol (CBD). Tidsskriftet oppgir at studien er den mest omfattende analysen av medisinske cannabionoider som har blitt gjennomført. Forskerne har gjennomgått 83 studier med 3.000 personer.

– Dette er en bunnsolid studie, hvor forskerne har brukt gode kriterier til å velge studier og gjort en grundig gjennomgang, sier Jørgen G. Bramness, spesialist i psykiatri og seniorforsker ved Folkehelseinstituttet (FHI).

Les mer: Ny samlestudie: – Ingenting å vinne på å bruke cannabis for psyken (Dagens Medisin)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: