Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

måned

januar 2020

Retningslinjer for personlighetsforstyrrelser – oppdatert samling på Helsebiblioteket

amerikanske veiskilt
Vi mangler norske retningslinjer for behandling av personlighetsforstyrrelser hos voksne, men vi har lenket til gode utenlandske. Ill.foto: Runar Eggen

Helsebiblioteket har samlet norske, danske svenske og engelskspråklige retningslinjer innen psykisk helse.

Det mangler en norsk, nasjonal retningslinje for personlighetsforstyrrelser, men Helsebiblioteket har lenket til aktuelle utenlandske retningslinjer. Flere av dem er omtalt i denne artikkelen: European guidelines for personality disorders: past, present and future

Denne artikkelen konkluderer med:

  • En mer systematisk tilnærming for å få tak i synspunkter og verdier hos pasienter og omsorgspersoner trengs i utviklingen av nye retningslinjer. Dette vil gjøre retningslinjene mer relevante og mer brukt.
  • Retningslinjer så langt har fokusert nesten utelukkende på borderline personlighetsforstyrrelse. Det er behov for at framtidige retningslinjer inkluderer de andre personlighetsforstyrrelsene.
  • Framtidige retningslinjer vil trenge et sterkere fokus på hvordan deres anbefalinger vil bli mottatt og implementert.
  • Spørsmålet om alvorlighetsgrad blir generelt neglisjert i eksisterende retningslinjer, og det er behov for å ta dette i betraktning og ta hensyn til ICD-11.

Helsebibliotekets samling inkluderer danske, svenske og engelskspråklige retningslinjer for behandling av mennesker med emosjonelt ustabil og antisosial personlighetsforstyrrelse, i tillegg til bredere anbefalinger.

Her er noen av de retningslinjene for personlighetsforstyrrelser som vi på Helsebiblioteket har lenket til:

Barn:

Voksne:

Se hele samlingen:

Helsebibliotekets side for retningslinjer for personlighetsforstyrrelser

Aktuelle søkeord: personlighetsforstyrrelser, retningslinjer, personlighetsforstyrrelse, retningslinje, borderline

Her finner du pasientinformasjon om demens og delir

Eldre dame som ser oppmerksomt på noe
Informasjon til pasient og omsorgsperson er viktig. Ill.foto Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset en pasientbrosjyre fra oppslagsverket BMJ Best Practice for demens.

BMJ Best Practice er i stor grad kunnskapsbasert, det vil si at konklusjonene bygger på den best tilgjengelige forskningen. Oversettelsen ble gjort i regi av Helsebiblioteket, og alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Alzheimers og andre typer demens (oversatt fra BMJ Best Practice)

Eldre mennesker er spesielt utsatt for akutt forvirring etter operasjoner, som følge av medisinering, eller etter infeksjoner. Dette blir også kalt akutt delir eller konfusjon. Delir er ikke noen egen sykdom, men et symptom på annen akutt sykdom.

Ofte vil det være behov for brosjyrer om en sykdom på andre språk enn norsk. En god kilde for pasientbrosjyrer på flere språk kan være amerikanske MedlinePlus som utgis av National Library of Medicine, men samlingen der er ikke komplett.

Utviklingssenter for sykehjemstjenester i Oslo har laget brosjyrer på noen få forskjellige språk. Hos svenske Vårdgivare Skåne finner du brosjyrer på flere språk.

Pasienter og pårørende som har spørsmål, kan ringe Demenslinjen 81533032.

Eldre kan være utsatt for overgrep. Det finnes en egen kontakttelefon for dette: 800 30 196. For pårørende kan det være mye nyttig informasjon å hente fra retningslinjer.

Aktuell lenke:

Helsebibliotekets sider for pasientinformasjon

Relevante søkeord: demens, delir, pasientinformasjon, alderspsykiatri

 

Heroin ned fra narkotikatoppen (FHI)

injeksjonsutstyr og en menneskehånd
Heroin var ikke lenger den vanligste årsaken til narkotikadødsfall. Ill.foto: Colourbox.

For tredje år på rad var andre opioider enn heroin den hyppigste årsaken bak narkotikautløste dødsfall, viser 2018-statistikken fra Dødsårsaksregisteret.

De nye tallene ble publisert i Dødsårsaksregisterets statistikkbank den 4. desember. Her kan man sammenligne 2018-tallene for alle de viktigste dødsårsakene med historiske tall, og lage egne tabeller etter blant annet kjønn, alder, dødsårsak og dødssted. Her kan du lese mer om 2018-tallene for narkotikautløste dødsfall i Norge i 2018. I Kommunehelsas statistikkbank finner du statistikk for narkotikautløste dødsfall, tall for kommuner og fylker.

Les mer: Heroin ned fra narkotikatoppen (FHI)

Svensk studie: Svikt i behandling spiller inn ved selvmord (Dagens Medisin)

Ung mann som står i jernbanespor.
I en fjerdedel av tilfellene var det ikke gjort noen vurdering av selvmordsrisiko. Ill.foto: Colourbox.

Forskerne håper nå at deres studie skal bidra at kunnskapen om forebygging av selvmord blir bedre. 

Av Anne Grete Storvik

Svikt i pasientbehandlingen spilte inn ved drøyt annethvert selvmord i Sverige i 2015. Det er konklusjonen fra svenske forskere i en studie publisert i BMJ Open.  I Sverige er det loven om meldesystemet lex Maria som pålegger helsepersonell å varsle om hendelser i helsevesenet som har medført eller kunne ha medført alvorlig skade, til Inspektionen för vård och omsorg (IVO).

I 2015 ble det registrert totalt 1179 selvmord i Sverige. 436 av disse var meldt til IVO, i tråd med lex Maria. I de undersøkte tilfellene hadde halvparten av pasientene hatt sin siste kontakt med helsevesenet høyst fire døgn innen de begikk selvmord.

Svikt i vurdering

I studien har forskerne sammenstilt konklusjonene i lex Maria-meldingene. I 55 prosent av tilfellene rapporterte de som hadde ansvaret for helsehjelpen til pasientene om svikt som hadde bidratt til selvmordene. Vanligst var svikt i vurdering av selvmordsrisiko og i behandling. I en fjerdedel av tilfellene var det ikke gjort vurdering av selvmordsrisiko.

Les mer: Svensk studie: Svikt i behandling spiller inn ved selvmord (Dagens Medisin)

Fra teknikk til improvisasjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

psykoterapi hos Tøyen DPS, psykolog Gine Mekjan
Jo mer objektiv og spesifikk informasjon veileder får,  jo mer spesifikk tilbakemelding kan veilederen gi. Ill.foto: Johan Anda Aronsen, Tøyen DPS

Psykoterapiveiledningens lakmustest er om pasienten blir bedre av terapi, og om psykologen får en mer bærekraftig arbeidsdag.

Av Jonas Sharma-Bakkevig

Psykoterapiveiledning er en prosess som kvalitetssikrer og utvikler psykologens evne til å øke effekten av sine terapier, redusere drop-out og øke egen opplevelse av engasjement, mening, mestring og bærekraftig arbeidsliv. En kompleks og ambisiøs oppgave, og én enkelt artikkel kan vanskelig gå i dybden på alle aspekter ved veiledning.

Jeg vil likevel skissere ti sentrale temaer jeg har erfart som svært nyttige i veiledning av psykologer. For min del er det primært innenfor ISTDP (Intensive Short-Term Dynamic Psychotherapy; Intensiv dynamisk korttidsterapi) jeg driver veiledning, men prinsippene er overførbare til de fleste andre terapiretninger. Hva skjedde faktisk i timen?

Jo mer objektiv og presis informasjon veileder får om hva som skjer i timene, jo mer spesifikk kan veiledningen bli. Laveste grad av presisjon er en muntlig rapport fra psykologen om terapitimen eller -prosessen. Middels grad av presisjon er et lydopptak eller en transkribert time. Høy grad av presisjon er videoopptak eller direkte observasjon (gjennom live observasjon eller videooverføring, f.eks.). I ISTDP gis veiledning så å si utelukkende på videomateriale. Dette gir psykologen og veilederen mulighet til å se hva som faktisk skjedde i timen, ikke slik timen er filtrert gjennom psykologens hukommelse, observasjonsevne eller superego (selvtvil, narsissisme, eksternalisering osv.).

Les mer: Fra teknikk til improvisasjon (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Bokanmeldelse: Kjønnskreative barn har alltid vært her (Tidsskrift for Den norske legeforening)

bokforside
Denne boka tar utgangspunkt i flere medisinske arkiv.

Kjønnskreative barn, dvs. barn som uttrykker kjønn på en måte som bryter samfunnets forventninger, har alltid vært her. Vi har bare ikke ønsket å åpne øynene våre for dem.

 Anmeldt av Ketil Slagstad

Det er hovedargumentet i en gripende og gjennomarbeidet historisk studie av medisinens møte med transbarn fra starten av 1900-tallet til rundt 1980. Histories of the Transgender Child tar utgangspunkt i flere medisinske arkiv, særlig Johns Hopkins og University of California (UCLA) sine arkiver. Julian Gill-Peterson viser at i stedet for å utforske barnas egne opplevelser av kjønnsidentitet og anerkjenne dem slik de var, har leger og forskere redusert transbarn til «levende laboratorier» i forsøk på å forstå hva kjønn er.

Med utgangspunkt i en vitenskapelig forestilling om barn og kjønn som formbart – det Gill-Peterson definerer som racial plasticity – har man forsvart medisinske intervensjoner hos barn som har brutt normer for kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, enten det har vært interkjønnbarn eller transbarn.

Les mer: Kjønnskreative barn har alltid vært her (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Julian Gill-Peterson. Histories of the Transgender Child 262 s. Minneapolis, MN: University of Minnesota Press, 2018. Pris USD 25 ISBN : 978-1-5179-0467-8

Her finner du pasientbrosjyrer om depresjon og andre stemningslidelser

deprimert ung mann
Depresjon kan være en alvorlig sykdom. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har oversatt og tilpasset pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice om stemningslidelser. Pasienter kan benytte disse fritt, og helsepersonell kan vise til brosjyrene og la dem understøtte muntlig informasjon til pasienter.

Stemningslidelser er psykiske lidelser som depresjon, bipolar lidelse og dystymi, blant annet. Anbefalinger og innhold i det britiske oppslagsverket BMJ Best Practice bygger på systematisk innhentet kunnskap fra forskning.

Oppslagsverket inneholder også brosjyrer til pasienter, og Helsebiblioteket har oversatt disse til norsk og også gjort enkle tilpasninger. Alle oversettelsene ble kvalitetssjekket av fagspesialister.

Hos Helsebiblioteket finner du disse brosjyrene fra BMJ Best Practice:

Du finner også god informasjon om depresjon og bipolar lidelse hos Wikipedia.  Helsebiblioteket har bidratt til disse artiklene. Helsenorge.no har også god informasjon om depresjon. Det finnes en god animasjonsfilm fra WHO på Youtube om depresjon som heter I had a black dog, his name was Depression.

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets side om pasientinformasjon om depresjon og mani

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som tidligere har stått i PsykNytt 13.04.2014 .

Relevante søkeord: depresjon, bipolar lidelse, stemningslidelser, pasientinformasjon

Screening for symptomer på depresjon og angst ved en hjertemedisinsk avdeling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

hjertepasient
57 av 232 pasienter sa at de hadde angst- eller depresjonsproblemer. Ill.foto: Colourbox.

Depresjon og angst er utbredt hos pasienter med hjertesykdom og predikerer dårligere prognose, økt dødelighet og redusert etterlevelse av behandling. I nasjonale og internasjonale retningslinjer anbefales rutiner for screening, men det er mangel på studier av slik praksis ved norske sykehus.

Av Torkil Berge, Bente Bull-Hansen, Erik Ekker Solberg, Else Resser Heyerdahl, Kjetil Nordbø Jørgensen, Leif Erik Vinge, Marit Aarønæs, Erik Øie, Ingrid Hyldmo

Hensikten med denne studien var å implementere en enkel metode for screening av symptomer på depresjon og angst hos pasienter med hjertesykdom.

Materiale og metode

Pasienter ved Hjerteseksjonen ved Diakonhjemmet Sykehus med hjerteklaffefeil, takyarytmi, hjerteinfarkt eller hjertesvikt ble screenet for symptomer på depresjon, angst og panikkanfall med fem spørsmål fra spørreskjemaene Patient Health Questionnaire-2 (PHQ-2), Generalized Anxiety Disorder Scale-2 (GAD-2) og Patient Health Questionnaire – Somatic, Anxiety, and Depressive Symptom Scales (PHQ-SADS). Pasientene ble rekruttert fra poliklinikk eller sengepost minimum en måned etter akutt hjertesykdom.

Resultater

I alt 57 av 232 pasienter opplyste om symptomer på depresjon eller angst ved screening. Screeningmetoden var enkel å gjennomføre, men tidspress og usikkerhet rundt rutiner for og effekt av oppfølging av pasientene ble rapportert.

Fortolkning

Det eksisterer gode verktøy og metoder for screening av symptomer på depresjon og angst ved hjertesykdom. Det trengs flere studier av nytteverdien av screening, når i sykdomsforløpet screening eventuelt bør foregå, og om den eventuelt bør være i spesialist- og/eller primærhelsetjenesten.

Les mer: Screening for symptomer på depresjon og angst ved en hjertemedisinsk avdeling (Tidsskrift for Den norske legeforening)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: