Søk

PsykNytt – siste nytt for psykisk helse-feltet

date

24. februar 2020

Her finner du retningslinjer ved utviklingsforstyrrelser

Ensomt barn som sitter på en puff
Autismespekterforstyrrelser finnes det mange grader av. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har samlet norske, svenske og engelskspråklige retningslinjer til bruk ved spørsmål om utviklingsforstyrrelser.

Under denne samlebetegnelsen finner du blant annet Downs syndrom og autismespekterforstyrrelser. Her er samlingen: Helsebibliotekets sider for retningslinjer om utviklingsforstyrrelser.

Downs syndrom

Fra 2017 finnes det en nasjonal, kunnskapsbasert norsk retningslinje om Downs syndrom. Du finner også noen anbefalinger i Pediatriveilederen. Det finnes dessuten en god svensk retningslinje.

Autismespekterforstyrrelser

Generelt:

Aktuelle lenker:

Helsebibliotekets sider for retningslinjer om utviklingsforstyrrelser

Relevante søkeord: utviklingsforstyrrelser, psykisk utviklingshemming, Downs syndrom, Down syndrom, autisme, autismespektrumlidelser, retningslinjer, veiledere

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 14.12.2015.

Her finner du skåringsverktøy for schizofreni og psykose

trist mann i silhuett
Personer som viser symptomer på mulig psykoseutvikling, trenger hjelp så tidlig som mulig. Ill.foto: Colourbox.

Mistenker du at pasienten kan ha en psykotisk tilstand? Da kan du ha nytte av skåringsverktøy og tester på Helsebiblioteket.

Flere fritt tilgjengelige tester kan bidra til å avdekke schizofreni og evaluere graden av tilstanden. Du finner du lenker til norskspråklige tester på Helsebibliotekets sider for psykisk helse. Samlingen av skåringsverktøy er blant de best besøkte sidene på hele Helsebiblioteket.

BPRSBrief Psychiatric Rating Scale blir ansett som et godt hjelpemiddel for å kartlegge symptomer hos personer med schizofreni eller andre psykotiske tilstander. Den totale poengskåren angir grad av sykdom. Skalaen er mye brukt i studier av psykoser. Her er bare de spørsmålene som gjelder på psykose, gjengitt.

CDSSThe Calgary Depression Scale for Schizophrenia er copyrightbelagt, men kan brukes gratis av non-profit-organisasjoner som offentlig helsevesen. Tillatelse til å bruke dette skåringsverktøyet kan innhentes ved å sende en mail til Dr. Donald Addington ved Universitetet i Calgary.

M.I.N.I. Mini Internasjonalt Nevropsykiatrisk Intervju er et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

HONOSHealth Of the Nation Outcome Scale er også et generelt skåringsverktøy som også omfatter psykotiske lidelser.

AUDIT Alcohol Use Disorder Identification Test. Psykotiske tilstander forekommer ofte sammen med rusmisbruk. Derfor har vi også tatt med en vanlig test for rusmisbruk i denne listen.

Aktuelle lenker:

Skåringsverktøy for schizofreni og psykose hos Helsebiblioteket

Helsebibliotekets sider om schizofreni og psykose

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 30.09.2013.

Relevante søkeord: skåringsverktøy, psykose, schizofreni, tester, psykotisk, diagnostikk

Tilrettelagte tiltak for at eldre med demens skal kunne bo lengre hjemme (FHI)

engstelig eldre mann hos legen
Tilrettelagte tiltak ser ut til å virke. Ill.foto: Colourbox.

Sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak kan være effektive for unngå innleggelse på sykehjem for personer med demens. Det viser en systematisk oversikt fra 2019.

Hva sier forskningen? Forfatterne av en nylig publisert systematisk oversikt konkluderte med at sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak kan redusere innleggelser på sykehjem for eldre med og uten demens. Det ser ikke ut til at tiltakene fører til økt dødelighet.

I en systematisk oversikt samles og vurderes tilgjengelig forskning. Denne systematiske oversikten oppsummerer funn fra studier som har undersøkt effekten av ulike kommunale tiltak for at eldre skal kunne bo lengre hjemme. Oversikten inkluderte eldre hjemmeboende med ulike sykdommer eller utfordringer.

Nedenfor viser vi resultatene for sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak til hjemmeboende eldre med demens. Antall innleggelser på sykehjem ble registret i den perioden studiene pågikk. Det vil si i et tidsrom fra seks måneder til to år. Resultatene viser at sammensatte og individuelt tilrettelagte tiltak sammenlignet med vanlig behandling trolig reduserer antall eldre med demens som legges inn på sykehjem.

Les mer: Tilrettelagte tiltak for at eldre med demens skal kunne bo lengre hjemme (FHI)

Gratis nettkurs i kartleggingsverktøy (ROP)

skjemautfylling lege med pasient
Bruk av kartleggingsverktøy anbefales. Ill.foto: Colourbox.

Helsetilsynet har avdekket mangelfull kartlegging av ROP-brukere. Nå tilbys gratis nettkurs i sentrale kartleggingsverktøy på ROP-feltet.

Av Frøy Lode Wiig

Nettkurset i kartleggingsverktøy er initiert av Drangedal kommune og utarbeidet i et samarbeid mellom KoRus Sør og Borgestadklinikken. Kurset tar for seg sentrale kartleggingsverktøy på rus- og psykisk helse feltet. Verktøyene som det gis opplæring i er: AUDIT, Alkohol-E, DUDIT, DUDIT-E, SCL-10 og Miniscreen.

Mangelfull kartlegging I det landsomfattende tilsynet av tjenester til mennesker med psykisk lidelse og samtidig rusmiddelproblem, var konklusjonen at «det hadde sviktet i tjenestene i det store flertallet av kommuner og helseforetak.» Ett av funnene som gikk igjen var mangelfull kartlegging og utredning av pasienter. «De som tilbyr tjenester, må sammen med pasientene og brukerne få et mest mulig komplett bilde av den enkeltes samlede lidelser, problemer, livsutfordringer og ressurser, for å kunne gi et helhetlig tilbud,» understreker Helsetilsynet i rapporten. Bruk av kartleggingsverktøy anbefales.

Les mer: Gratis nettkurs i kartleggingsverktøy (ROP)

Atferdsanalysens glemte potensial (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Menn og kvinner som ser på TV, forskjellige uttrykk
I atferdsanalyse kartlegges forhold som påvirker en persons væremåte. Ill.foto: Colourbox.

Få kaller seg atferdsanalytiker i dag, men prinsipper fra atferdsanalysen er vel verdt å ta vare på.

Av Jan Skjerve og Sissel Reichelt

På 70- og 80-tallet var mange norske klinikere på leting etter nye arbeidsredskaper. Den psykodynamiske tradisjonen de hadde fått opplæring i, kjentes utilstrekkelig. For en god del psykologer åpnet atferdsanalyse og atferdsterapi for andre tenke- og arbeidsmåter, særlig gjaldt det dem som arbeidet med barn og utviklingshemmete. Enkelte atferdsterapeuter ble forkjempere for tradisjonen, mens andre ble mer eklektiske og supplerte atferdstenkningen med elementer fra andre orienteringer. I dag hører vi sjelden at noen omtaler seg selv som atferdsanalytiker.

Atferdsterapeutiske arbeidsmåter gjenfinnes imidlertid hos kognitive atferdsterapeuter, PMTO (Parent Management Training, Oregon)-terapeuter, MST (Multi Systemic Therapy)-terapeuter og de som arbeider med acceptance- and commitment-terapi. Disse retningene mangler imidlertid mange av de atferdsanalytiske prinsippene som var sentrale i arbeidsmetodikken for tretti til femti år siden. Vi mener at en rekke atferdsanalytiske fremgangsmåter, som det i dag gis liten eller ingen opplæring i, er vel verdt å ta vare på.

Atferdsanalysens konkrete funksjons- og relasjonsanalyse, det vil si kartleggingen av de kognitive, fysiologiske, sosiale og materielle forholdene som påvirker en persons væremåte, er grunnlag for terapiutforming på en måte som tradisjonell diagnostisering ikke gir. I atferdsanalytisk konsultasjon er psykologens arbeid i hovedsak rettet mot å analysere samspillet mellom klienten og nøkkelpersoner i miljøet, som foreldre, barnehagepersonale og lærere, og å styrke ferdighetene deres. Konsultasjonen bistår klientens nære personer med å utføre oppgavene deres i samspillet på en måte som hjelper klienten til å fungere bedre.

Les mer: Atferdsanalysens glemte potensial (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Hvordan ta i bruk e-helsetjenester? (ROP)

ung mann som holder en ipad
Flere typer tiltak kan støtte implementeringen av e-helsetjenester. Ill.foto: Colourbox.

En fersk kunnskapsoppsummering undersøker hvilke strategier som er mest effektive for å få folk til å ta i bruk e-helse. Det fins ingen ‘quick fix’, er konklusjonen, men noen strategier ser lovende ut.

Av Frøy Lode Wiig

Seniorforsker Cecilie Varsi ved Oslo Universitetssykehus står bak den systematiske oppsummeringen av eksisterende kunnskap om hvordan implementere av e-helseintervensjoner. Studien er omtalt på hjemmesiden til Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning (SPS).

– Når du skal ta i bruk noe i klinisk praksis, så kan du ikke bare sette dette «noe» på et bord og tro at folk skal begynne å ta det i bruk. Du er nødt til å ha noen tiltak som hjelper helsepersonell og pasienter i gang med nyvinningene, sier Varsi i et intervju på SPS’ nettside.

Virksomme strategier for implementering

Oppsummeringen gir ingen endelig konklusjon om hvilke implementeringsstrategier som er mest effektive. Men forskerne understreker at noen strategier ser mer lovende ut enn andre. Blant annet ser det ut som om «ekstern fasilitering» kan ha god effekt. Det vil si at implementering støttes ved at det blir gitt informasjon og oppfølging underveis. Andre lovende tiltak er «audit and feedback» og opplæring. Her følger man med på hvordan det går underveis med implementeringen, henter inn resultater og gir tilbakemeldinger til de involverte i løpet av prosessen.

Les mer: Hvordan ta i bruk e-helsetjenester? (ROP)

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: