Slik kan du bruke Brøset Violence Checklist

Det er laget et elæringskurs i hvordan bruke BVC. Ill.foto: Colourbox

Brøset Violence Checklist (BVC) er et validert skåringsverktøy for å vurdere risiko for nært forestående vold. Du finner lenker til læringsressurser for verktøyet nederst i denne saken.

BVC er utviklet ved Brøset, som er en avdeling under St Olavs hospital i Trondheim. Brøset leverer tjenester til blant annet psykisk helsevern, rettsvesen, fengsel og kriminalomsorg. Brøset har en sikkerhetsavdeling, og det regionale kompetansesenteret for fengels-, sikkerhets- og rettspsykiatri holder til der. Brøset har en egen avdeling for psykisk utviklingshemmede som er dømt til tvungen omsorg.

I tillegg til en vanlig brukerveiledning har folkene på Brøset laget et e-læringskurs for hvordan man skal bruke BVC. Kurset tar noen få minutter å gå gjennom. Kurset inneholder en video av en pasient som skal vurderes med BVC og viser skåringen i praksis. Atferden til pasienten vurderes punkt for punkt med eksempler fra videoen.

BVC har blitt vurdert i to kontrollerte, randomiserte forsøk publisert i British Journal of Psychiatry.

Aktuelle lenker:

E-læringskurs om Brøset violence checklist (BVC)

BVC skjema

Avdeling Brøset ved St Olavs hospital

Skåringsverktøy for voldsrisiko hos Helsebiblioteket

Relevante søkeord: vold, voldsforebygging, forebygging, voldsrisiko

Dette er en oppdatert utgave av en artikkel som stod i PsykNytt 11.02.2013.

Her finner du pasientbrosjyrer om angstlidelser

Generalisert angstlidelse debuterer ofte i ung alder. Ill.foto: Colourbox.

Helsebiblioteket har lagt ut oversatte pasientbrosjyrer om angstlidelser. Du finner lenker til brosjyrene nederst i artikkelen.

Generalisert angstlidelse

Generalisert angstlidelse (GAD) er en ganske vanlig lidelse som ofte oppstår  i barndommen eller i tenårene. Sykdommen kjennetegnes ved overdreven engstelse som forårsaker ubehag eller hindrer normal fungering over et halvt års tid eller mer, ifølge BMJ Best Practice. Generalisert angstlidelse forekommer ofte sammen med andre psykiske lidelser. Diagnosen blir oftere stilt for kvinner enn for menn. I USA anslår man at fem prosent av befolkningen får generalisert angstlidelse en eller flere ganger i løpet av livet.

Panikklidelse

Panikklidelse kjennetegnes, ifølge BMJ Best Practice, av tilbakevendende forventede eller uventede panikkanfall, bekymring for framtidige angrep, samt endringer i atferd som en konsekvens av angrepene. Tilstanden varer må vare mer en måneds periode for at diagnosekriteriene skal oppfylles. Hyppigheten av panikkanfall kan variere betydelig.

Tvangslidelse

BMJ Best Practice beskriver tvangslidelse som tvangspregede tanker, følelser, eller atferd som forårsaker markert ubehag, er tidkrevende (tar mer enn 1 time per dag) eller vesentlig forstyrrer vesentlig personens normale rutiner, yrkesaktivitet, vanlige sosiale aktiviteter eller forhold.

God pasientinformasjon viktig

God pasientinformasjon kan være viktig, både for at pasienten selv skal kunne forstå hva som skjer og kanskje forebygge de mest ekstreme utslagene, og for at pårørende skal kunne være til hjelp. Helsebiblioteket har oversatt pasientbrosjyrer fra oppslagsverket BMJ Best Practice og tilpasset dem til norske forhold. Denne pasientinformasjonen bygger på den beste tilgjengelige forskningen. Flere av brosjyrene handler om angstlidelser.

Du finner brosjyrene om angstlidelser her:

Generalisert angstlidelse (sist oppdatert i mars 2018)
Panikkanfall (Panikklidelse, panikkangst)
Tvangslidelse (Obsessiv kompulsiv lidelse)

Relevante søkeord: angst, generalisert angstlidelse, panikklidelse, tvangslidelse, OCD, obsessiv-kompulsiv lidelse

Røyking på historisk bunnivå (ROP)

Somatisk sykdom er vanligste dødsårsak blant mennesker med ROP-lidelser. Ill.foto: Colourbox.

Nå røyker kun ni prosent av den norske befolkningen, men andelen er langt høyere blant ROP-brukere. NKROP-leder Lars Lien maner til økt røykeslutt-innsats i rusbehandling og psykisk helsevern.

Av Frøy Lode Wiig

For 20 år siden røykte hver tredje nordmann daglig. Nå viser nye tall fra Helsedirektoratet at andelen dagligrøykere i den norske befolkningen er ni prosent. I aldersgruppen 16-24 år er det bare to prosent som røyker daglig. For 20 år siden røykte 17 prosent av ungdommen. Blant personer med samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse er røyketallene langt høyere. Det liker NKROP-leder Lars Lien dårlig. Han minner om at mennesker med ROP-lidelser lever i snitt minst tjue år kortere enn resten av befolkning, og at de vanligste dødsårsakene er somatisk sykdom.

Les mer: Røyking på historisk bunnivå (ROP)

Kva typar mellom­menneskelege situasjonar opplever norske psykologar oftast og som mest krevjande? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Selvmordstankar hos pasientar er blant dei vanskelegaste problema psykologar må handtere. Ill.foto: Colourbox.

Kva typar mellom­menneskelege situasjonar opplever norske psykologar oftast og som mest krevjande? Målet var å kunne nytte resultata for å utvikle eit videomateriale som gjer det mogleg for psykologstudentar å trene på relevante, krevjande mellommenneskelege situasjonar.

Av Signe Hjelen Stige, Ingrid Dundas, Elisabeth Schanche og Aslak Hjeltnes

Måten terapeuten løyser krevjande mellommenneskelege situasjonar på, er avgjerande for den helsehjelpa som blir gitt. Kva type krevjande situasjonar psykologar oftast møter i sitt virke, og kva situasjonar dei opplever som mest krevjande, er i mindre grad utforska.

Som klinisk personale står psykologar og anna helsepersonell dagleg i krevjande situasjonar, der dei både skal løyse faglege oppgåver innanfor gitt regelverk og ressursrammer og samstundes ivareta klienten dei har framføre seg, på det mellommenneskelege plan (Søreide, 2017). Dette stiller ofte store krav til psykologen eller terapeuten si evne til å forstå og handtere desse reaksjonane i klienten og seg sjølv på en konstruktiv og ivaretakande måte (Moltu, Binder & Nielsen, 2010; Smith, Kleijn, & Hutschemaekers, 2007).

Les mer: Kva typar mellom­menneskelege situasjonar opplever norske psykologar oftast og som mest krevjande? (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Debatt: Læreren er nøkkelen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

15 til 20 prosent av unge opplever psykiske plager som går ut over skoledagene. Ill.foto: Colourbox.

Når psykisk helse blir en del av skolens grunnopplæring, er det en gruppe vi ikke kommer utenom: lærerstanden.

Av Anne Torhild Klomsten og Marit Uthus

Fra 2020 innføres nye læreplaner for norsk offentlig grunnskole, og endelig blir folkehelse og livsmestring (FoL) sentrale tema for opplæringen til alle barn og unge (Utdanningsdirektoratet, 2018). At bedre folkehelse og økt livsmestring prioriteres i grunnopplæringen her i landet, må ses i sammenheng med den samfunnsutfordringen som ligger i det høye antallet unge mennesker som sliter med psykiske plager.

I Norge er det estimert at 15–20 prosent av ungdom opplever psykiske plager som går utover deres daglige fungering, livskvalitet og motivasjon for læring i skolen (Myklestad, Røysamb & Tambs, 2012).

Les mer: Læreren er nøkkelen (Tidsskrift for Norsk psykologforening)

Kronikk: Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene (Dagens Medisin)

ACT-teamene er spesialistteam for en avgrenset gruppe pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Ill.foto: Colourbox.

Vi mener at Assertive Community Treatment (ACT) er den beste tilnærmingen til målgruppen til ACT-teamene, og at ressursbruken til psykiaterne i disse teamene er riktig og viktig for å gi pasientene et helhetlig tjenestetilbud.

Av Rasoul Izadi og Ida Mørk Snopestad

I ACT GJØR vi det som er nødvendig for å løse pasientens utfordringer der hvor pasienten befinner seg, uavhengig av stilling eller profesjon. Vi er bevisste på rollene våre, og den eneste begrensningen er naturligvis vår faglige kompetanse. ACT-teamene er spesialistteam på en avgrenset målgruppe av pasienter med alvorlig psykisk lidelse innen schizofreni- eller bipolar affektiv lidelse med betydelig tilleggsproblematikk. Hovedkjennetegnet er at et tradisjonelt tjenestetilbud ikke har nådd disse menneskene (Aakerholt, 2013). De mangler det grunnleggende velferdsgodet det er å kunne leve et godt liv og være godt innlemmet i samfunnet de er en del av.

Les mer: Riktig å bruke ressurser til psykiaterne i ACT-teamene (Dagens Medisin)